Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine» , 02.juli.2025. Av Halya Coynash (artikkelen er noe endra av oss. Oversetter)
En domstol i Russland har dømt to kvinner for drapet på Konstantin Nagaiko , en russisk militærkommandant som Ukraina anklager for direkte involvering i et missil-angrep som drepte 59 sivile. Disse 59 sivile, inkludert et åtte år gammelt barn, deltok i en minnesamling i samband med en begravelse i landsbyen Hroza (Kharkiv oblast). I motsetning til denne massakren hevder Russland at drapet på den antatte gjerningsmannen var en «terrorhandling».
Så å si ingenting er kjent om de to kvinnene, men dommene ble avsagt in absentia, noe som betyr at Russlands FSB (for en gangs skyld. Oversetters kommentar) ikke bare grep tak i den nærmeste ukraineren og torturerte fram en «tilståelse», slik det ofte ser ut til å være tilfelle.
Russlands statskontrollerte TASS-byrå rapporterte 29. juni 2025 at Russlands andre vestlige distrikts militærdomstol hadde dømt ukrainske Maria Savosta og russiske Yelena Popova til henholdsvis 18 og 24 år fengsel, og i tillegg ilagt tunge (om enn hypotetiske) bøter på 700 000 rubler{over 90 000 NOK]. Begge kvinnene har angivelig blitt satt på det Russland hevder å være en «internasjonal liste over etterlyste».
Begge kvinnene ble anklaga for «en terrorhandling» i henhold til artikkel 205 i Russlands straffelov. Popova ble tillegg også sikta for lovbrudd, utført med eksplosiver, i henhold til artikkel 222.1, i forbindelse med dødsfallet til 29 år gamle Nagaiko, sjefen for en russisk missilbrigade, den 30. desember 2024.
Det ble hevda at Savosta hadde sendt Nagaiko ei pakke med en pakke med kosmetikk og andre gjenstander som en «nyttårsgave», og at denne ble gitt til Nagaiko av Popova, via tilsynelatende uidentifiserte personer som hadde lagt den på Nagaikos bord. Det er uklart om Nagaiko framstilles som usedvanlig uoppmerksom, eller om han skal ha kjent Popova. Pakken inneholdt en hjemmelaget bombe som detonerte da Nagaiko begynte å pakke den ut.
Ukrainas militære etterretning rapporterte at Nagaiko var blitt kritisk skadet 4. januar 2025, og at han døde tidlig i februar.
Ettersom Russland systematisk har avfyrt missiler mot skoler, sykehus, boligbygg og sivil infrastruktur siden begynnelsen av fullskala-invasjon av Ukraina, er det ganske sannsynlig at Nagaiko allerede var, eller ville ha vært mistenkt for andre krigsforbrytelser. Han blir spesielt anklaga av Ukrainas militære etterretning for involvering i det blodige missilangrepet på Hroza 8. oktober 2023.
Hroza er en liten landsby i Kupiansk-distriktet (Kharkiv oblast), der ei befolkning på 300 personer før krigen hadde falt til rundt 100 etter at Russland starta sin fullskala-invasjon. Over halvparten av innbyggerne ble drept av russerne 5. oktober 2023, på kafeen der ei minnesamling fant sted, eller i den tilstøtende butikken. Iskander-missilangrepet skjedde rundt klokken 13.20, da bygningen sannsynligvis var full av mennesker.
Innbyggere i Hroza hadde samla seg for å minnes Andriy Kozyr, en drept ukrainsk soldat som var blitt begravet på nytt i landsbyen. Soldatens enke, samt sønnen hans, som også forsvarte Ukraina, ble begge drept i angrepet.
Også i dette tilfelle, som alltid, hevda Moskva, mot overveldende bevis, at de hadde angrepet et «militært mål». Ettersom missilangrepet vakte internasjonal harme og førte til at FNs høykommissær for menneskerettigheter kunngjorde en etterforskning, gikk Russland inn i manipulerende desinformasjonsmodus.
Vasilij Nebenzja , Russlands FN-ambassadør, kom med to motstridende historier. Han hevda på den ene siden at slike missilangrep var «mistenkelig beleilige» for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og for Kyiv. Denne bisarre påstanden om et udiskutabelt russisk Iskander-missilangrep ble deretter gjort enda mer absurd ved hans kyniske forsøk på å antyde at det var Ukrainas «luftforsvarsraketter» ukrainere burde frykte.
Russland har avfyrt missiler mot praktisk talt alle ukrainske byer siden 24. februar 2022, med Ukrainas luftforsvarssystemer som knapt har klart å beskytte viktige mål, og heller ikke den lille landsbyen Hroza, med rundt hundre gjenværende innbyggere, -inntil Russland drepte over halvparten av dem.
Nebenzya hevda deretter at minnesamlinga hadde vært et legitimt mål, og antyda både at det snart ville kunne komme dødsannonser for ukrainsk «militært personell og utenlandske leiesoldater», og at Kyiv konsentrerte mye militært personell, tung militærteknologi eller luftforsvarssystemer i boligområder.
Alle ofrene for denne grusomheten er kjent , 20 av dem, inkludert 8 år gamle Ivan Kozyr, medlemmer av Kozyr-familien som hadde samla seg for å minnes en soldat som ble drept mens han forsvarte landet sitt og ble begravet på nytt i hjembyen sin.
Forøvrig, (et tillegg fra oversetteren):
NRK har for øvrig hatt en artikkel om denne massakren i Hroza.
Man kan spørre seg hvorfor den russiske hær skal angripe et begravelse i en liten by, og hvordan… Jo, da lønner det seg å ha noen i lokalmiljøet som går fiendens ærend, -som kan bidra med informasjon. Overløperne ble identifisert som to borgere, 30 år gamle Volodymyr Mamon og hans yngre bror, 23 år gamle Dmytro Mamon, som stilte seg på okkupantenes side under regionens okkupasjon. Begge reiste, med sine familier, til Russland før området igjen ble frigjort av Ukraina.
Mulig disse brødrene tror de er trygge i Russland, men ting tyder vel på at de må være forsiktige med å åpne pakker i åra framover…
