Publisert på nettstedet l’Anticapitaliste, 27. juli 2025.
Den 22., 23., 24. og 25. juli, til tross for at krigsrettstilstanden forbyr demonstrasjoner, samla tusenvis av mennesker seg i flere byer over hele landet. Dette inkludert hovedstaden Kyiv og byer som Sumy og Kharkiv, som fortsatt blir bombardert og blir utsatt for rakettangrep daglig, dag og natt.
For første gang siden Russland starta sin fullskala invasjon i februar 2022, så Ukraina en del av befolkninga gå ut i gatene for å uttrykke sitt sinne mot den politiske klassen, spesielt presidenten Volodymyr Zelenskyj, som hadde vært relativt populær fram til nå.
En lov som reduserer uavhengigheten i kampen mot korrupsjon
Årsaken til disse spontane protestene? Lov nr. 12414, vedtatt 22. juli, som takket være endringer i siste liten alvorlig vil undergrave ti år med kamp mot korrupsjon. Disse endringene tar sikte på å redusere uavhengigheten til Det nasjonale antikorrupsjonsbyrået (NABU) og det spesialiserte antikorrupsjonsadvokatembetet (SAPO), og plassere dem under kontroll av riksadvokaten, direkte utnevnt av presidentens kontor. Begge institusjonene ble oppretta i 2014, etter Maidan-revolusjonen, for å svare på befolkningas krav om økt demokrati.
Denne nye loven bekrefta de alvorlige bekymringene de siste ukene etter at flere tjenestemenn fra disse to institusjonene har blitt mål for rettslige skritt. Dette inkluderer Vitaliy Shabunin, den anerkjente medgründeren av NABU, anklaga for å ha unnlatt seg militærtjeneste. Sannheten er at han verva seg frivillig til hæren i februar 2022, men at han midlertidig har blitt overført til oppdrag innen NABU. Aktivisten fordømmer de falske anklagene og de politiske motivasjonene bak denne prosedyren.
Den 22. juli, dagen loven ble vedtatt i parlamentet, oppsto det umiddelbart forargelse i sivilsamfunnet og den politiske klassen, inkludert i presidentleiren. Noen timer etter at loven ble vedtatt, fant det sted spontane protester, i form av demonstrasjoner, som oppfordra Zelenskyj til å nedlegge veto mot loven.
Kaotiske, men gledelige mobiliseringer
Disse demonstrasjonene har ingen spesiell politisk farge, sjøl om noen organisasjoner som den politiske organisasjonen Sotsialnyi Rukh («Sosialbevegelsen)» og studentfagforeninga Priama Diia (Direkte Aksjon) ikke skjuler sin deltakelse.
Noen demonstranter bærer symbolet A for anarki på klærne eller på plakatene sine. Denne onsdagen 24. juli i Kyiv, foran Ivan Franko-teatret, der demonstrasjonen fant sted, noen få skritt fra presidentkontorene, under oppsyn av «dialogpolitiet» , klatra en demonstrant opp på en statue for å heise det svarte flagget. [
[«Dialogpolitiet» er polititjenestepersoner som er til stede under demonstrasjoner uten våpen eller beskyttelsesutstyr, og som utfører mekling mellom demonstranter når det oppstår spenninger.]
Til tross for at studenter, som kom med megafoner var til stede, var det ingen taler eller adresser, og ingen leda demonstrasjonen. Mellom korrupsjonsrop og applaus sang demonstrantene regelmessig den ukrainske nasjonalsangen.
« Disse mobiliseringene er kaotiske av natur », forklarer Vitaliy Dudin, et medlem av Sotsialnyi Rukh. «Folk har ikke hatt noen erfaring med massedemonstrasjoner på over tre år. Politiske partier har ingen innflytelse på denne bevegelsen. I hvert fall ikke ennå. » Denys Pilash, statsviter og også medlem av Sotsialnyi Rukh, forklarer at disse demonstrasjonene er spontane, at «vi vet ikke hvem arrangørene er, men det er stilltiende forstått at ingen proklarmerer sin organisatoriske og politiske tilhørighet. »
Når det gjelder ettervirkningene av denne mobiliseringa, er Vitaliy optimistisk : «Vi kan få nye venner her. Vi ser i disse demonstrasjonene hvor sterkt kravet om sosial rettferdighet er.»
Vitaliy er arbeidsrettsadvokat og representerer en rekke fagforeninger og arbeidstakerorganisasjoner i rettslige prosesser: «Jeg blir i økende grad bedt om å hjelpe folk med å få det de har krav på. Folk begynner å forstå at de har rettigheter og at de kan kreve dem og forsvare seg.»
Sjøl om han ønsker denne bevisstheten velkommen, vet han at denne mobiliseringa ikke vil føre til dyptgående endringer . «Den politiske bevisstheten til disse demonstrantene er fortsatt lav. Folk er påvirka av liberalismens demokratiske idealer. De ønsker å leve i et demokratisk samfunn fritt for korrupsjon, men de har problemer med å se at alt dette er knytta til systemet i seg sjøl .» Dagen etter disse mobiliseringene, foran et lite publikum av kvinner ansatt i jernbanen-, helsevesenet- og offentlig tjenesteyting, på kontorene til Sotsialnyi Rukh, oppsummerer han: «Vi ser røttene til ulikhet i det kapitalistiske og forretningsmessige systemet, som alltid resulterer i konsentrasjon av rikdom i hendene på noen få. Dette er det som fremmer korrupsjon og ulike former for urettferdighet.»
Krigen som bakteppe
Til tross for disse uventa folklige mobiliseringene, og til tross for protestene fra europeiske partnere – blant dem Frankrike – som peker på loven som et demokratisk tilbakeskritt, signerte Zelenskyj lov nr. 12414 på kvelden 22. juli. Han begrunnet det med behovet for å bekjempe russisk innflytelse innenfor organene som arbeider mot korrupsjon. Dette er en forklaring mange avviser, da de mener den russiske aggresjonen bare blir brukt som et påskudd for å få loven gjennom.
Denne store politiske hendinga er unik ved at den knytter landets innenrikspolitiske liv direkte til den militære motstanden mot den russiske invasjonen.
Siden krigens begynnelse har flere korrupsjonsskandaler svekka den politiske klassen. Med drastisk synkende levestandard og tusenvis av ukrainere som mister livet i frontlinjene, er det spesielt uutholdelig for befolkninga å se visse ledere og næringslivsledere berike seg gjennom provisjoner og overfakturering for militære utgifter.
Vitaliy Shabunin minnet oss også på dette for noen dager siden i et eksklusivt intervju med Kyiv Independent : « Korrupsjon dreper flere mennesker i krigstid enn i fredstid», og forklarte at det å kjøpe mat eller utstyr «til hæren til oppblåste priser betyr at hæren får mindre. Dette reduserer sjansene våre for å vinne. »
Mange av demonstrantene har mista sine kjære i denne krigen. De fordømmer et svik mot forpliktelsene til sine døde og til de som fortsetter å kjempe for å forsvare et fritt og demokratisk Ukraina. Militært personell er også til stede på disse demonstrasjonene. Torsdag 24. juli, på slutten av demonstrasjonen, storma uniformerte soldater inn i forsamlinga og utløste røde røykbomber idet sirenen som advarte om et potensielt angrep, hørtes over hele Kyiv.
Demonstrantene forlot demonstrasjonen og spredte seg før portforbudet trådte i kraft. Rop av « Ære være Ukraina, ære være heltene! » kunne høres gjalle gjennom gatene, som for å hylle befolkningas besluttsomhet og den delen som tok til våpen for å forsvare landet mot den russiske invasjonen.
Ønsket om seier mot Russland og viljen til å avslutte denne krigen er følelser som deles av hele befolkninga. Stilt overfor aggresjonen fra et autoritært og diktatorisk regime har den ukrainske regjeringa alltid framstilt seg som en forsvarer av demokratiet for å sikre støtte fra vestlige demokratier. Skuffelsen er derfor enorm for alle som, i kor, roper «Ukraina er ikke Russland!» under disse demonstrasjonene.
Ettersom de dødelige og destruktive angrepene har blitt intensivert de siste ukene, ser demonstrantene denne politiske manøveren som et svik. Et svik ikke bare mot landet, ettersom dette demokratiske tilbakeslaget truer med å svekke sjansene for å bli med i EU og svekker støtten fra vestlige land på terskelen til en ny russisk offensiv som fryktes denne sommeren. Men det er også et svik mot de demokratiske idealene til Maidan: « Er vi tilbake i 2013? » står det på plakater. Denys Pilash anser ikke disse referansene til Maidan som noe som kun kommer fra de til de som deltok for 11 år sida, men også fra den nye generasjonen, som ser på hendingene vinteren 2013–2014 som en slags «legendarisk tradisjon ».
Zelenskyj trekker seg, men ikke demonstrantene
Stilt overfor kritikk fra sine allierte og den målrettede mobiliseringen av befolkningen, trakk Zelenskyj loven tilbake og kunngjorde til pressena den 24. juli at en ny lov var blitt framlagt for parlamentet samme dag. Den forventes å bli behandla på et ekstraordinært møte 31. juli. Zelenskyj sa til pressen at «det burde ha vært en dialog » med sivilsamfunnet.
Likevel forklarer Denys Pilash at det aldri er noen dialog, sjøl ikke i parlamentet. Denne typen avstemninger i siste liten er ganske vanlige. « Det var dråpen som fikk begeret til å renne over. Folk vet at NABU og SAPO ikke er effektive nok, men det er bedre enn ingenting. »
Antikorrupsjonssenteret (an-TAC), grunnlagt av aktivisten Vitaliy Shabunin, ønsker den folkelige mobiliseringa og presidentens kunngjøring velkommen. De sier i en uttalelse på sosiale medier at dette lovforslaget vil gjenopprette alt som ble ødelagt av lov nr. 12414 av 22. juli. Organisasjonen er imidlertid fortsatt skeptisk og frykter at bestemmelsene i lov nr. 12414 vil tillate at flere saker blir begravd p.g.a. denne ukas ukas forsinkelser: « Bare ei ukes forsinkelse kan være nok til å ødelegge en rekke saksbehandlinger fra NABU- og SAPOmot korrupte høytstående tjenestemenn. Det bør huskes at i dette parlamentet er mer enn 50 representanter allerede mistenkt eller anklaga for kriminelle handlinger. Og de fleste av dem, nettopp for korrupsjonssaker som blir håndtert av NABU og SAPO .»
Oppfordringene til mobilisering fortsetter, og i kveld, fredag 25. juli, fant nye demonstrasjoner sted. «Presidenten kom med sin uttalelse, men det finnes ingen garantier. Den eneste garantien folk har er press i gatene gjennom mobilisering », sier Denys Pilash til oss.
An-TAC krever derfor umiddelbar oppheving av lov nr. 12414 uten å skulle vente ei uke, og minner om at Zelenskyj allerede har kalt tilbake parlamentsmedlemmer fra ferie tidligere.
Presidenten sa at «det var veldig viktig for [ham] at vi lytta og responderte på riktig måte. Folk ba om forandring. Vi responderte. »
Mangelen på reaksjon fra hans europeiske partnere de siste månedene på maktoverskridelsene har utvilsomt tillatt Zelenskyj å gå enda lenger med denne lov nr. 12414. Men det er mobiliseringa nedenfra i det ukrainske samfunnet som har pressa ham og bremsa momentumet hans.
Ingen skal tvile på dette; -dette er en av lærdommene fra Maidan og de siste ti åra: Det ukrainske samfunnet vet at det bare kan stole på seg sjøl og ikke forventer noe fra den ukrainske – eller europeiske herskende klassen.