Publisert på nettstedet Byline Times, 28. juli 2025. Av Zarina Zabrisky
Mens Russland erklærer sin målsetting om å ødelegge Ukrainas frontlinjeby, risikerer 60 000 sivile å bli avskåret av droneangrep.
En forkullet bil, truffet av en russisk FPV-drone, fanget den ukrainske fotojournalisten Ivan Antypenkos blikk mens han kjørte langs motorveien Kherson–Mykolaiv.
«Dårlige nyheter», skrev han på sosiale medier .
Antypenko har rapportert fra Sør-Ukraina siden starten av den russiske fullskala-invasjonen i 2022, og har dokumentert dusinvis av kjøretøy truffet av droner. Denne var annerledes: han visste at det var et varsel om en dronebeleiring.
For Kherson, en by med 60 000 innbyggere, bare atskilt fra det russiske militæret av mindre enn halvannen kilometer fra bredden av Dnipro-elven og under kontinuerlige angrep, er motorveien til Mykolaiv, en viktig havneby, en livline til ukrainsk-kontrollert territorium. Motorveien er Khersons hovedpulsåre for evakuering, hjelp og forsyninger. I juli 2025 var denne livlina i ferd med å bli kutta – fra luften. Hvis denne strategien lykkes, risikerer Kherson å bli den første byen som er beleira av droner.
Byen og hovedveien er allerede en «dødssone» – ei strekning nær frontlinja dominert av FPV-droner , fjernstyrte flyvende droner som brukes av begge sider for å angripe militære og sivile mål, med fart og presisjon. Å stenge Kherson-hovedveien med FPV-droner ville tillate russiske styrker å omringe byen for andre gang siden starten av fullskala-invasjonen i februar 2022 – denne gangen uten å sette foten på bakken.
Russiske droneangrep langs motorveien Kherson–Mykolaiv økte til én til to biler per uke i juli 2025, ifølge Oleksandr Tolokonnikov, nestleder for Kherson regionale militæradministrasjon.
«Det har vært minst tre angrep i Klapaya og nær kontrollpunktet Chernobaivka i det siste», sa Tolokonnikov i et intervju med Byline Times . «Et av kjøretøyene som ble angrepet tilhørte overrabbineren i Kherson – han og familien hans kom fra det uskadd.»
Antypenko og andre lokale journalister rapporterte at bønder i Kherson-regionen ikke kunne høste avlinger som ble sådd i fjor høst og vår på grunn av angrep fra store FPV-droner og artilleri som satte fyr på åkre og landbruksutstyr.
Det er mulig at det russiske militæret vil endre taktikk fordi droneforsvaret i Kherson har blitt bedre, ifølge Tolokonnikov. Deler av byen er nå skjerma med dronenett. Ukrainske styrker bruker elektronisk krigføring, håndvåpen og angriper russiske dronemannskaper på den andre siden av elva. Etter hvert som Kherson blir vanskeligere å ramme direkte, angriper russiske dronepiloter utkanten av byen og veien til Mykolaiv.
«Russerne vet at det er en viktig rute, og det er nettopp derfor de sikter seg inn på den», sa Tolokonnikov.
Myndighetene har oppfordra sivile til å unngå denne ruta med mindre det er absolutt nødvendig, og det installeres nå dronenett i Tsjernobaivka-området. Likevel, veien som en gang ble ansett som trygg, er nå dødelig.
Strategien er klar: isoler, kvel forsyningslinjer og bryt motstand uten direkte innrykking. Byen blir beleira– kun av ubemanna systemer. Hvis denne taktikken lykkes, står Kherson overfor ei humanitær krise.
Geografi
Kherson ligger på den høyre (vestlige) bredden av Dnipro-elva. Mot øst ligger elva, som nå er ei frontlinje, hvor artilleri og droner angriper byen daglig, fra den russisk-okkuperte venstre bredden. Rundt Kherson er jordene minelagt, og sideveier er ødelagt – de er ikke tilgjengelige i vått vær og uframkommelige for forsyningsbiler. Russiske styrker fortsetter med fjernstyrt-utlegging av miner. Store deler av viktige veier, som Mar’yanske–Beryslav-veien og ruta til Snihurivka, er allerede utsatt og utrygge eller er under russisk dronekontroll, ifølge Antypenko.
«Sideveiene nærmere elva er under drone- og artilleriangrep», sa Oleh, en frivillig fra Kherson. «Sikkerhetstiltakene som myndighetene våre har implementert er ikke effektive nok. Fjernstyrt mineutlegging er et annet problem.»
Den eneste åpne og tilgjengelige ruta til og fra Kherson er motorveien til Mykolaiv. Denne ene hovedveien bringer inn mat, medisiner og humanitær hjelp. Artilleri kan ikke nå motorveien Kherson–Mykolaiv fra den andre siden av Dnipro-elva, men droner kan – spesielt fiberoptiske droner og solcelledrevne «sovende» typer av droner.
Da russiske styrker først erobra Kherson i 2022, gjorde de det ved å krysse Antonivskyj-brua og Kakhovka-demninga og omringe byen. Begge overgangene har siden blitt ødelagt, og det finnes ingen underjordiske passasjer, til tross for seiglivede rykter, så russerne kan ikke lenger ta byen over land. Det russiske militæret har forsøkt å gjenerobre Kherson via vann, men fortsetter å mislykkes med å krysse Dnipro eller ta kontroll over øyene, og har mista hundrevis av soldater .
Det nyeste forsøket på å gjenerobre Kherson er ved å avskjære det fra resten av de ukrainsk-kontrollerte områdene ovenfra, bruke FPV-droner til å gjøre motorveien om til en «dødssone» – og starte ei dronebeleiring.
Siden juli 2024 har Russland brukt FPV-droner til å jakte på sivile i Kherson i det som lokalt er kjent som «menneskelig safari».
Menneskelig safari
« Human safari » er begrepet som brukes av lokalbefolkninga for å beskrive Russlands dronekrigføringstaktikker retta mot sivile i Kherson. FPV-droner jakter på folk i gatene, på jordene eller i bakgårdene deres, og slipper ned eksplosiver, brannblandinger og forbudte antipersonellminer. Byline Times rapporterte første gang om denne krigsforbrytelsen i juli 2024 .
Russiske styrker angriper systematisk utryknings- og nyttekjøretøy og sivil infrastruktur, inkludert boliger, gassrørledninger og elektriske transformatorstasjoner, for å skape masseflukt. Rapporter fra Human Rights Watch og FN har identifisert disse handlingene som krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Droneangrep på høyre bredd av Kherson-regionen drepte 84 mennesker og skada 830 sivile fra 1. januar til 13. juli 2025, ifølge byadministrasjonen.
Opptak av disse angrepene er filma av russiske droneoperatører og blir sirkulert via en russisk Telegram-kanal tilknytta militæret, sammen med daglige trusler mot lokalbefolkninga.
Beleiring
Merriam-Webster definerer ei beleiring som en militær blokade av en by eller et befesta sted for å framtvinge overgivelse. Fra Troja i Iliaden til Konstantinopel og Leningrad har beleiringer formet krigføring. Viktige elementer inkluderer omringing, avkutting av forsyningslinjer, isolasjon og psykologisk press.
«Det psykologiske presset er merkbart. Det er en fryktkampanje», sa Olha, en dagligvarebutikkeier. «Russiske droner blokkerer sivil trafikk og humanitære og medisinske forsyninger.»
Ifølge henne har næringslivet og handelen i Kherson sunket med omtrent 30 % sammenligna med i fjor. Det er mindre etterspørsel ettersom mange har reist, og andre ikke har råd til å bruke penger. Om sommeren bruker Kherson-innbyggerne tradisjonelt råvarer fra sine egne kjøkkenhager.
«Det er vanskelig å fortsette driften», sa hun. «De fleste lastebilsjåfører ønsker ikke å levere varer til Kherson, siden det er for farlig. Store supermarkeder stenger. Små nærbutikker får ikke leveranser. For eksempel leveres ikke egg til sentrum og kystområdene. Som et resultat sliter folk – spesielt funksjonshemmede og eldre – med å få tak i dagligvarer.»
Russiske droner har nylig angrepet rundt fem bensinstasjoner, og bare fem eller seks er fortsatt i drift, noe som gjør det vanskeligere å få tak i drivstoff for å kunne komme seg til tryggere områder. Noen apotek og postkontorer er fortsatt i drift, bortsett fra de som ble ødelagt av beskytning og luftbomber.
Oleh, en frivillig, er enig. «Beleiringa er en del av en kampanje for å skape panikk– sammen med styrte luftangrep og menneskesafarien.»
En russisk Telegram-kanal tilknytta militæret oppgir åpent målet med terrorkampanjene i Kherson: «Dessverre er byens skjebne forhåndsbestemt … I teorien vil byen være fullstendig ødelagt innen midten av 2026, og … kampene vil gå for seg i ruinene.»
Under Russlands fullskala-invasjon av Ukraina ble byer som Bakhmut og Avdiivka ødelagt gjennom en kombinasjon av infanteriangrep og taktisk dronebruk for å isolere militære forsvarsposisjoner. Kherson markerer en ny fase: strategisk isolasjon kun med droner, uten bakketropper. Det kan bli den første byen i historien som blir beleira fullstendig fra lufta.