Publisert på nettstedet Meduza, 21. august 2025 . Kilde: Meduza
Føderale tjenestemenn i Russland har fullført ei etterforskning av kriminelle bedragerisaker som involverer erstatningsutbetalinger og statlige utmerkelser til tjenestemenn i den 83. garde-luftangrepsbrigaden i de russiske væpna styrkene, melder avisa Kommersant . Ifølge etterforskere skjøt soldater og offiserer fra brigaden med vilje mot hverandre for å kreve erstatning . Til sammen fikk de mer enn 200 millioner rubler (nesten 2,5 millioner dollar), i tillegg til privilegier og dekorasjoner, oftest Ordenen for Tapperhet og Medaljen «For Tapperhet».
Ifølge Kommersant ble saken åpna etter at et medlem av den 83. luftangrepsbrigaden varsla til militæretterforskere om at skader og utmerkelser var blitt fabrikkert. Varsleren skal angivelig tjene som vitne i saken.
Totalt 35 soldater er navngitt i saken, som omfatter omtrent 100 bind med dokumenter. De mest framtredende tiltalte er brigadens tidligere kommandør, oberst Artem Gorodilov, og den tidligere lederen for spesialoperasjonsgruppa, oberstløytnant Konstantin Frolov, bedre kjent under kallenavnet «Bøddelen». Begge ble arrestert sommeren 2024. Offiserene erkjente skyld, inngikk avtaler med etterforskerne og avga belastende vitneforklaringer mot sine medsoldater.
Gorodilov anses som ansvarlig for drapene på ukrainske sivile i Kyiv-regionen. Før han ble tildelt 83. brigade, kommanderte han 234. luftangrepsregiment fra Pskov,. Dette regimentets tropper var involvert i den berykta Bucha-massakren, ifølge en undersøkelse fra New York Times.
Gorodilov ble sikta for grovt bedrageri. Hans underordna, Frolov, er sikta for bedrageri, bestikkelser, ulovlig besittelse av våpen og ammunisjon, og besittelse av eksplosiver. Ifølge en kilde i Kommersant er de to sistnevnte anklagene knytta til våpen- og ammunisjonslager som er funnet i den sjølerklærte «Folkerepublikken Luhansk». Lagrene inneholdt tre beslaglagte pistoler, et automatgevær, ladde magasiner, flere miner og granater.
Saksmaterialer tyder på at Frolov pådro seg fire sår under krigen mellom Russland og Ukraina. Likevel, som Kommersant bemerker, hadde han merker som indikerte syv sår – fem lette og to alvorlige. Etterforskerne oppdaget at alle skadene til oberstløytnanten var iscenesatt: på hans egen befaling skjøt medsoldater på ham. Frolov mottok også ulovlig flere militære utmerkelser for disse «sårene». I løpet av sin militære tjeneste mottok offiseren fire «Orden for mot» og to «Medaljer for tapperhet», men journalistene kunne ikke bekrefte hvor mange som ble tildelt for krigsskader.
Etterforskerne karakteriserte historier om Frolov som ble sendt på nasjonal TV som fullstendig oppspinn, og anklaga oberstløytnanten for å ha fabrikert påstander. Dette inkluderer påstander om at han adopterte ei jente som ble redda fra ukrainsk beskytning, og at han leda Russlands «mest effektive snikskyttergruppe» i Ukraina. De slo også fast at Frolov avga falskt forklaring hvor han hevda å ha leda Russlands «mest effektive snikskyttergruppe» i Ukraina. Kommersant la til: «Historien om en oberst som redda ei gruppe droneoperatører som ble beskutt, var også falsk. Vitneforklaringer fra Frolov førte til at obersten og andre høytstående offiserer ble sikta.» Avisa spesifiserte ikke hvilke TV-nettverk som sendte disse rapportene.
Journalister hos Agentstvo fant flere rapporter i russiske statsmedier med Frolov i hovedrollen. 23. februar 2024 sendte for eksempel Channel One et fire minutter langt innslag om et «unikt snikskytterlag» leda av «en av de mest suksessrike snikskytterne i den spesielle militære operasjons-sonen, med kallenavnet ‘Bøddelen’».
TV-sendinga hevda blant annet at soldaten nekta både sykeepermisjon og rehabilitering etter å ha pådratt seg sitt sjuende sår, og valgte i stedet å returnere til fronten, fordi, som han sa, «en offisers ære krever dette»:
«Sjelen tilhører Gud, hjertet kvinnen, og æren ingen. Det er nok det som betyr mest for meg. Hvordan skulle jeg kunn gå nedover gata i hjembyen min mens det fortsatt pågår kamper her? Mennene mine er her, laget mitt er her. Jeg klarer det bare ikke.»
I samme segment skrøyt soldaten av å kunne flere fremmedspråk, men nekta å spesifisere hvilke, med henvisning til den «sensitive» karakteren til hans tidligere arbeid: «Jeg kan arabisk, pashto og noen andre språk. Men hvis jeg sier hvilke … vel, på grunn av mine tidligere stillinger, er det bedre å ikke si det», forklarte han.
Channel One-rapporten hevda også at snikskytteren hadde redda ei såra jente fra fiendens ild og seinere adoptert henne, og at andre tjenestemenn ofte hjelper såra barn og foreldreløse barn, og bruker en betydelig del av inntekten sin på å gjøre det.
En måned etter at innslaget på Channel One ble sendt, publiserte det russiske forsvarsdepartementet en video på sosiale medier om «Z-helten» kjent som «Bøddelen», som inkluderte opptak som tidligere var vist på nasjonale TV-nettverk. Videoen ble distribuert av departementets TV-kanal Zvezda og de regjeringsvennlige kanalene Komsomolskaya Pravda og Lenta.ru.
I videoen er snikskytterens ansikt nesten fullstendig skjult bak en «finlandshette». Journalister fra Agentstvo slo imidlertid fast, «med opptil 98 prosent sikkerhet», at mannen i videoen var Konstantin Frolov ved hjelp av ansiktsgjenkjenningsteknologi på den synlige delen av ansiktet hans.
Ifølge Agentstvo ble Frolov født i Kyiv, bodde en periode i Moskva og flytta seinere til St. Petersburg. Han er sønn av Oleg Frolov, en tidligere nestleder i Roscosmos (Russlands statlige romfartsorganisasjon) og leder for Mozhaysky Military Space Academy. Konstantin Frolov jobba også ved akademiet, og på 2010-tallet oppga han gjentatte ganger yrket sitt som avdelingsleder i Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB) da han søkte om banklån.
Ifølge Kommersant var det Frolov som vitna mot sin kommandør, oberst Gorodilov, under etterforskninga av de svindelmessige betalingene. Begge mennene ba om å bli sendt tilbake til fronten i stedet for å stilles for retten, men forespørslene deres ble avslått.