Russland: Ukrainske droneangrep har pressa bensinprisene til et høyere nivå enn noensinne, og ekspertene hevder at en bensinmangel kan være truende nær

Publisert på nettstedet Meduza, 20. august 2025.

Fra droneangrepet på raffineriet i Saratov. (Skjemdump fra Youtube)

Russiske gasspriser stiger til nye høyder

Bensinprisene i Russland har nådd historiske høyder den siste uka. 18. august økte den nasjonale indeksen for AI-92 med 1,33 prosent til 71 516 rubler (885 dollar) per tonn ved handel på St. Petersburg International Mercantile Exchange. Børsen, som gjenspeiler gjennomsnittlige drivstoffkostnader på tvers av landets største raffinerier, så AI-95 hoppe med 2,19 prosent til 80 430 rubler (995 dollar).

Den forrige rekorden for AI-92 ble satt for nesten to år siden, i september 2023. AI-95 hadde sist toppa seg mindre enn ei uke tidligere, 12. august, da prisen steg over 80 500 rubler (997 dollar) per tonn. Det var allerede den femte (!) rekordforhøyelsen siden begynnelsen av måneden.

Hva skapet prisstigninga?

Disse stigende prisene er et direkte resultat av krigen i Ukraina. Ukrainske droneangrep rammer regelmessig russiske raffinerier og setter dem helt eller delvis ut av drift.

Siden tidlig i august har angrep skada viktige enheter ved Rosnefts raffinerier i Rjazan, Novokuibyshevsk og Saratov . Andre mål denne måneden inkluderer Afipsky-raffineriet i Krasnodar kraj, Lukoils Ukhta-raffineri i Komi-republikken, Unecha-pumpestasjonen i Brjansk-regionen (en viktig forbindelse i Druzhba-rørledninga), Lukoils  Volgograd-raffineri og et annet anlegg i Krasnodar kraj, Slavyansk ECO .

Ifølge S&P Global har raffinerier med en samla kapasitet på rundt 1,5 millioner fat per dag blitt ramma bare den siste uka. En kilde i bransjen fortalte Kommersant at situasjonen er spesielt alvorlig fordi den sammenfaller med topp sesongmessig etterspørsel fra sommerreiser og den kommende innhøstinga. Uavhengige markedsaktører, la kilden til, har «nesten ingen reserver igjen».

Raffinerioperatørene har ikke offentliggjort omfanget av skadene, men Reuters-kilder anslår at reparasjoner ved Rosnefts anlegg i Rjazan og Novokuibyshevsk kan ta rundt en måned. The Bell rapporterte også om store skader ved Saratov-raffineriet. Til sammen står de tre anleggene for omtrent 14 prosent av Russlands raffineringskapasitet.

Myndighetene har forsøkt å begrense ettervirkningene. I slutten av juli innførte Russland eksportrestriksjoner for selskaper som produserer mer enn én million tonn bensin årlig. 14. august støtta visestatsminister Alexander Novak energidepartementets forslag om å forlenge embargoen til september.

Men som The Bell påpekte, overstiger volumene som går tapt til droneangrep Russlands ukentlige bensineksport (40 000–50 000 tonn), noe som betyr at tiltakene ikke har stabilisert markedet. For å gjøre vondt verre er bensineksport under mellomstatlige avtaler med «vennligsinnede» land fortsatt tillatt, fortalte Proleums administrerende partner Maksim Dyachenko til Kommersant.

Fra droneangrepet på Afipsky Oil Refinery. (skjermdump fra Youtube)

Når vil prisene begynne å falle?

Ekspertene er splitta.

Kirill Bakhtin, senioranalytiker hos BCS World of Investments, fortalte Kommersant at engrosprisene «kan allerede ha nådd en lokal topp» – forutsatt at det ikke blir ytterligere strømbrudd.

Men Sergey Frolov, administrerende partner i NEFT Research, hevda at «prisene mest sannsynlig ikke vil begynne å falle før om minst en måned.» Han forventer stabilisering innen oktober, når feriereiser og innhøstings-sesongen er over.

I mellomtida har Reuters-kilder advart om at Russland kan møte en fysisk bensinmangel i august–september (noen regioner har allerede opplevd det ), noe som øker risikoen for en gjentakelse av drivstoffkrisene fra 2021 og 2023. Det kan presse mindre markedsaktører mot konkurs, siden uavhengige bensinstasjoner er de første som mister lønnsomhet når forsyningene går tomme.

Hvis prisene fortsetter å stige, er myndighetenes alternativer begrensa. Ifølge The Bell inkluderer mulige tiltak å forby eksport sjøl til vennligsinna land (på bekostning av politiske konsekvenser), øke minimumskvoten for børsnotert bensinsalg (for tida 15 prosent, med snakk om å  øke den til 17 prosent), eller slippe belarusisk drivstoff inn på det russiske markedet.