Publisert på nettsida Meduza, 22. august 2025 . Kilde: Radio Svoboda
Russland vender seg i økende grad til sentralasiater for å fylle opp sine reduserte styrker i Ukraina. Millioner av arbeidsmigranter fra tidligere sovjetrepublikker bor og jobber i Russland, og russiske myndigheter bruker en blanding av taktikker – fra løfter om belønninger til tortur og trusler – for å presse dem til å bli med i krigen, ifølge rapporter fra RFE/RLs Current Time og ukrainske tjenester. Meduza deler et sammendrag av deres funn,
Etter å ha fullført sin obligatoriske militærtjeneste i Kasakhstan høsten 2023, dro Kirill Nysanbayev til Russland for å søke arbeid. Hjembyen hans, Rudny, ligger mindre enn 100 kilometer fra den russiske grensa, og mange innbyggere reiser jamnlig over grensa for å finne jobb.
Måneder seinere ringte Kirill endelig familien sin fra et interneringssenter for migranter i den russiske byen Tsjeljabinsk, hvor han hadde jobba på en fabrikk.
«Han sa at han var blitt arrestert for ran. Han fortalte meg at russiske offiserer i internerings-senteret slo ham og tvang ham til å signere en kontrakt [for å kjempe i Ukraina]», fortalte tvillingsøsteren hans, Kamilla, til RFE/RL. Ifølge henne sa Kirill at fangene ble torturert og trua inntil de gikk med på å verve seg til den russiske hæren og bli sendt til fronten.
I mars 2025 ble Kirill drept i kamp i Donetsk-regionen i Ukraina. Familien hans fikk først vite om hans død tre måneder seinere, i juni. De ble tvunget til å begrave ham i Russland, ettersom kasakhstanske myndigheter allerede hadde åpna en straffesak mot ham, hvor han ble anklaget for leiesoldatvirksomhet.
«Politiet i Rudny fortalte oss at hvis vi tok med kroppen hjem, ville hele familien bli etterforska, og det ville dra ut i tid, i minst et år», sa Kamilla. «De sa til oss: ‘Det er bedre å begrave ham i Russland og sende oss bildebevis, slik at vi vet at dere ikke tok med kroppen til Kasakhstan.’»
Kasakhstan, sammen med andre sentralasiatiske regjeringer, har gjentatte ganger advart innbyggere mot å delta i Russlands krig i Ukraina, og advart om at alle som vender hjem etter kamper risikerer straffeforfølging.
«Jeg sier til dem: ikke dra»
Det nøyaktige antallet sentralasiater som har slutta seg til den russiske hæren i Ukraina er ukjent. Et ukrainsk regjeringsprogram kalt «Jeg vil leve», som tilbyr russiske soldater en måte å overgi seg trygt på, anslår tallet til tusenvis, sjøl om RFE/RL ikke var i stand til å bekrefte navnene eller tallene de har publisert på kvalitetssikra vis.
Prosjektet publiserer jamnlig det de kaller ei liste over utenlandske leiesoldater. Ifølge «I Want to Live» fikk de tak i lister som inneholder navnene til mer enn 2000 usbekiske statsborgere og over 930 tadsjikiske statsborgere som kjempa sammen med russiske styrker i begynnelsen av 2025. I juli rapporterte prosjektet at i løpet av bare årets første seks måneder signerte 529 kasakhstanske statsborgere og 327 kirgisiske statsborgere kontrakter med Russlands forsvarsdepartement.
Spesielt rekrutteringa av kirgisiske statsborgere ser ut til å ha økt kraftig. Prosjektets data tyder på at bare rundt 360 kirgisiske statsborgere hadde signert kontrakter i 2023 og 2024 til sammen. I april kunngjorde kirgisiske myndigheter at de hadde arrestert fire personer – inkludert en ansatt i et russisk myndighetsorgan – mistenkt for å rekruttere kirgisiske statsborgere til tjeneste i den russiske hæren.
Siden fullskala-invasjonen starta i februar 2022, har det vært omfattende rapporter og påstander om at russiske myndigheter har retta seg mot arbeidsmigranter fra Sentral-Asia for å tvinge dem til militærtjeneste.
Russisk politi har trappa opp razziaer mot migranter på arbeidsplasser, i sovesaler og til og med i moskeer. Vitner, aktivister og pårørende sier at betjenter pågriper papirløse migranter eller de som har utløpt oppholds- eller arbeidstillatelse, og truer dem med arrestasjon eller utvisning.
Yusuf, en arbeidsmigrant fra Usbekistan, fortalte RFE/RL at han ble tatt i et slikt raid i Moskva i april. «Jeg fortalte dem at jeg var statsborger i Usbekistan og ikke var forplikta til å tjenestegjøre i den russiske hæren. Så sjekka de dokumentene mine og så at jeg hadde et lån fra en russisk bank. De sa: ‘Vi avskriver gjelda di hvis du drar i kamp’», mintes Yusuf.
«De slo meg to ganger med batonger … De grep tak i nakken min og dytta meg mot veggen», la han til.
Yusuf sa at han til slutt ble løslatt etter at han hadde sagt til betjentene at han ville sende inn en klage til den usbekiske ambassaden.
Kamilla, som mista tvillingbroren sin i krigen, sa at hun advarer andre mot å ta den samme risikoen. «Jeg synes ikke folk bør dra til Russland. Mange drar av egen fri vilje og klager deretter over hva som skjedde med dem. Jeg sier til dem: ikke dra til Russland.»