Publisert på nettstedet Meduza,27. August 2025, Kilde: Meduza
Polens nye president, Karol Nawrocki, har nedlagt veto mot et lovforslag som ville ha utvida støtta til ukrainske flyktninger. Den konservative politikeren, som ble tatt i ed tidligere denne måneden, argumenterer for at etter tre og et halvt år med fullskala-krig er det på tide å redusere tilgangen deres til sosiale ytelser, spesielt barnetrygd og gratis medisinsk behandling. Meningsmålinger tyder på at mange polakker er enige – noen ser på ukrainere som svindlere, sjøl om økonomiske data viser noe annet. Meduza ser på Nawrockis avgjørelse, som kan presse nesten en million ukrainske flyktninger i Polen inn i en juridisk gråsone.
Fra varm velkomst til voksende bitterhet
Ukrainere er den klart største gruppa utlendinger i det polske samfunnet, og utgjør 78 prosent av alle utenlandske statsborgere i landet. Omtrent 1,55 millioner ukrainere har enten midlertidig eller permanent oppholdstillatelse i Polen. Av disse fikk 993 000 lovlig status under programmet for flyktningbeskyttelse som ble lansert etter starten av fullskala-krigen. Det eneste landet med flere ukrainere med sammenlignbar status er Tyskland, med 1,2 millioner. Totalt har 23 prosent av ukrainske flyktninger i Europa bosatt seg i Polen.
I starten omfavna Polens befolkning på 37 millioner de som flykta fra Russlands invasjon av Ukraina. Over tid har imidlertid denne velviljen gradvis blitt svekka , noe som har næring til bekymringer om landets egne økonomiske interesser. Politikere fra hele spekteret har grepet fatt i saken.
Før Polens presidentvalg tidligere i år foreslo begge hovedkandidatene å redusere fordelene for ukrainere: både den liberale ordføreren i Warszawa, Rafał Trzaskowski, og den konservative historikeren Karol Nawrocki.
Nawrocki vant til slutt valget, og drev valgkamp under slagordet «Polen først, polakker først». Han har pressa på for knytte tettere bånd med USA, samtidig som han avviste Ukrainas forsøk på å bli med i NATO. Seieren hans signaliserte en umiddelbar utfordring for statsminister Donald Tusks sentrum-venstre-regjering, som støtter dypere integrasjon med EU og fortsatt bistand til Ukraina. Det polske presidentskapet har begrensa fullmakter – embetet styrer ikke regjeringa eller utnevner statsministeren – men det har vetorett over lovgivning vedtatt av parlamentet. Å overstyre dette vetoet krever et flertall på 60 prosent.
Nawrocki vil begrense bistand – og forby «banderittsymboler»
Den 25. august nedla Karol Nawrocki veto mot et lovforslag vedtatt av parlamentet som ville ha forlenget støtta til ukrainere. Lovgivninga forlenga deres rett til midlertidig beskyttelse, barnetrygd og gratis medisinsk behandling fram til 4. mars 2026. Uten vetoet vil disse ytelsene utløpe 30. september.
Nawrocki forklarte avgjørelsen sin ved å pekte på barnetrygdprogrammet. Under Polens Family 800+ -initiativ mottar familier 800 zloty (omtrent 217 dollar) per måned for hvert barn – ei betaling som ukrainske flyktninger også er berettiget til å motta. Men ei meningsmåling fra 2025 viste at 54 prosent av polakkene mener programmet bør forbeholdes ukrainske familier der foreldrene er ansatt og betaler skatt i Polen.
«Mye har skjedd i løpet av de tre og et halvt åra med krig», sa Nawrocki til forsvar for å nedleggge veto.
«Vi er fortsatt et land som er åpent for å hjelpe flyktninger fra Ukraina. […] Men loven som ble innført for tre og et halvt år siden må endres. Alle større politiske kretser i Polen har sagt at ytelsen over 800 zloty kun skal utbetales til ukrainske statsborgere som forplikter seg til å jobbe [i Polen]. Likevel inneholdt lovforslaget jeg mottok ingen slik endring.»
Zbigniew Bogucki, lederen for presidentens kontor, understreket at lovgivninga også utvida ukraineres tilgang til gratis medisinsk behandling, uten å kreve bidrag til folketrygden. (Under presidentkampanjen ble denne ytelsen diskutert sammen med barnetrygd, og Nawrocki lovet å begrense den.) «Ukrainske borgere mottok hele spekteret av medisinske tjenester bare fordi de var i Polen. Det var berettiget ved starten av [fullskala]krigen. I dag er situasjonen helt annerledes», sa Bogucki.
Etter å ha nedlagt veto mot regjeringas lovforslag om å støtte ukrainske flyktninger, introduserte presidenten sitt eget initiativ. Han foreslo å tredoble oppholdsperioden som kreves for å søke om polsk statsborgerskap, skjerpe straffene for ulovlig grensepassering og forby « banderittsymboler » i Polen på linje med nazistiske og kommunistiske symboler.
En viktig del av arbeidsmarkedet
Ved utgangen av februar 2025 var nesten 709 000 ukrainske statsborgere offisielt ansatt i Polen. De utgjør 67 prosent av alle utenlandske arbeidere i landet og omtrent fem prosent av den nasjonale arbeidsstyrken. Ifølge FNs anslag genererte ukrainere 2,7 prosent av Polens BNP i fjor. «Hvis du tror flyktninger er ei belastning for økonomien, bør du tenke om igjen», sa Kevin Allen, representanten for FNs høykommissær for flyktninger i Polen.
I en undersøkelse fra Polens sentralbank i 2024 svarte 78 prosent av voksne ukrainere som bor i landet at de var i arbeid. Til sammenligning er det bare 57 prosent av Polens voksne befolkning som jobber. Forskjellen forklares i stor grad av demografi: det er langt flere eldre blant polakker enn blant flyktningbefolkninga.
Polens nasjonale utviklingsbank rapporterte at ukrainere i 2024 betalte mer enn 15 milliarder zloty (omtrent 4 milliarder dollar) i skatt. Til sammenligning mottok de 2,7 milliarder zloty (omtrent 732,8 millioner dollar) i utbetalinger gjennom barnetrygdprogrammet Family 800+. Ifølge banken er ukrainernes tilstedeværelse avgjørende for stabiliteten i Polens arbeidsmarked, spesielt ettersom landet står overfor ei aldrende befolkning og vedvarende mangel på arbeidskraft.
Endring av barnetrygdsreglene kan skade de mest sårbare flyktningene
Hvis Polen ikke forlenger sin lov om flyktningbeskyttelse for ukrainere innen 1. oktober, vil nesten en million mennesker befinne seg i en juridisk «gråsone»: de vil fortsatt være dekket av EUs generelle direktiv som beskytter ukrainske flyktninger, men oppholdet deres i Polen vil teknisk sett bli ulovlig, fortalte Oleksandr Pestrikov fra stiftelsen Ukrainian House til Onet.
Ifølge ham er mange ukrainere som bor i Polen med flyktningstatus allerede i arbeid. De vil sannsynligvis skynde seg å søke om oppholdstillatelse på grunnlag av ansettelse – et trekk som kan skape kaos i offentlige kontorer som allerede er oversvømt av søknader. Arbeidsgivere vil i mellomtida bli usikre på hva de skal gjøre med sine ukrainske ansatte. Situasjonen vil også snu opp ned på ukrainere som driver små bedrifter i Polen, og selskapene deres kan bli sletta fra statlige registre.
I en kommentar til regjeringas plan om å knytte barnetrygd til sysselsetting i Polen, understreket Pestrikov at en slik politikk ville skade de mest sårbare flyktninggruppene: mødre med mange barn, mødre som tar vare på alvorlig syke barn som krever konstant oppmerksomhet, og pensjonister som oppdrar barnebarn som er foreldreløse på grunn av krigen. «Hvis vi sier at Polen er styrt av kristne verdier, er dette svært ukristent», sa Pestrikov.
Polens minister for familie, arbeid og sosialpolitikk, Agnieszka Dziemianowicz-Bąk, argumenterte for at presidenten i praksis straffer barn «som ikke har noe ansvar for om moren deres jobber, har mista jobben eller tar vare på en syk bestemor.» Likevel har noen – inkludert arkitekten bak Polens barnetrygdsprogram – støtta Nawrockis posisjon.
Veto skaper forvirring rundt Starlink-finansiering til Ukraina
Lovforslaget president Karol Nawrocki nekta å signere dekket ikke bare den juridiske statusen til ukrainske flyktninger i Polen, men inkluderte også andre former for bistand til Ukraina – blant annet finansiering av satellittinternettsystemet Starlink.
Polens digitale minister, Krzysztof Gawkowski, sa at presidentens veto «betyr slutten på Starlink-internetttjenesten som Polen tilbyr Ukraina». Han la til at han «ikke kunne forestille seg en bedre gave til Putins tropper».
Men Zbigniew Bogucki, lederen av presidentens kontor, insisterte på at Nawrocki ikke blokkerer Starlinks virksomhet i Ukraina. Ifølge ham hindrer ikke presidentens lovforslag – det samme som innfører nye restriksjoner for ukrainere – fortsatt finansiering av Starlink. «Det er nok [til å vedta] presidentens initiativ i parlamentet», sa Bogucki.
Kyivs svar
Ukrainas utenriksdepartement sa at de undersøker hvordan den siste utviklinga i Polen kan påvirke ukrainske borgere. «Vi er takknemlige overfor Warszawa for alle tidligere avgjørelser til fordel for våre medborgere, og vi tror at deres rettigheter vil bli ivaretatt like godt som i andre EU-land», sa departementet, ifølge av BBCs ukrainske tjeneste.
Men Kyivs svar på Nawrockis kommentarer om «banderittsymboler» var skarpere: «Enhver politisert beslutning om å angivelig likestille ukrainske symboler med nazistiske og kommunistiske kan gi næring til negative følelser i det ukrainske samfunnet og kreve en respons fra Ukraina.»
Leon Pińczak, en sikkerhets- og østeuropeisk analytiker ved Warszawas tenketank Polityka Insight, fortalte BBCs ukrainske tjeneste at forholdet mellom Ukraina og Polen kunne kjølne under Nawrocki. Som profesjonell historiker, sa han, vil Nawrocki sannsynligvis oftere ta opp historiske spørsmål – noe Kyiv kan oppfatte som innblanding i landets interne anliggender.