Publisert på nettstedet Meduza, 29. august 2025 Kilde: Meduza
Tidligere i sommer slutta Russlands føderale statistikktjeneste (Rosstat) å publisere samla dødelighetstall, og data om arvesaker er dermed den eneste pålitelige og tilstrekkelig detaljerte kilden for å estimere russiske dødsfall i strid i Ukraina. Meduza og Mediazona har sporet og analysert dataene fra det nasjonale skifteregisteret siden 2023. I løpet av de seks månedene siden vår siste rapport har nye oppføringer blitt lagt til, som viser at tapene i de russiske væpna styrkene det siste året har nådd et helt nytt nivå. I noen perioder oversteg antallet rapporterte dødsfall 2000 per uke, og i de siste månedene av 2024 kan de til og med ha nærma seg 3000. Nylig har en ny faktor dukket opp som påvirker hvordan disse tallene beregnes, en faktor vi ikke har møtt før: domstoler som erklærer savna soldater for døde. Nedenfor forklarer vi hvordan denne endringa påvirker vårt totale dødelighetsestimat, hva vi lærte om dødsfall i strid i 2024, og hvor mange russiske tropper totalt som kan ha blitt drept i krigen innen slutten av sommeren 2025.
Hvordan vi bruker data fra skifteregisteret til å estimere dødsfall i kamp – og hvorfor det er den eneste pålitelige kilden
Siden 2023 har Meduza, sammen med våre kolleger i Mediazona, analysert Russlands nasjonale skifteregister for å estimere det totale antallet russiske soldater drept i den nåværende krigen og spore dynamikken i disse tapene over tid.
Den mest pålitelige datakilden for disse tapene er bekrefta tapslister som bruker nekrologer, innlegg på sosiale medier og andre åpne kilder for å bekrefte den enkelte soldats død. Mediazona setter sammen disse listene sammen med BBC News Russian og et team av frivillige. De er imidlertid alltid ufullstendige, og det er umulig å vite hvor mange falne soldater som ikke er inkludert i disse listene ennå.
Det er her det nasjonale skifteregisteret kommer inn i bildet. Vi kan bruke dette registeret som en annen uavhengig datakilde, som lar oss vurdere både totaliteten av de bekrefta skadelistene og Russlands totale antall tap. Dette totale nivået endrer seg stadig: det varierer etter år og etter hvilkeb aldersgruppe den avdøde tilhører. Dette betyr at det ikke finnes noen universell koeffisient som kan brukes på ei bekrefta liste for å estimere totale tap.
Vi beskrev vår analyse av skifteregisteret i detalj i den første artikkelen i denne serien, så vi vil ikke gå inn på hele metodikken her. Analysen – spesielt innsamlinga av rådata fra registeret (titalls millioner skiftesaker) – er tidkrevende, men prosessen i seg sjøl er ganske enkel.
For det første inkluderer registeret navna på de avdøde, deres fødsels- og dødsdatoer, samt datoene da skiftesaker ble åpna. Dette gjør det mulig å følge dødelighet over tid etter kjønn og alder blant dem hvor skifteprosesser ble igangsatt. Sjølsagt dekker dette ikke alle dødsfall i Russland, men det utgjør en betydelig andel (i eldre aldersgrupper dekker registeret opptil 70 prosent av alle dødsfall). Sjøl uten andre uavhengige datakilder gjør dette det mulig å sammenligne dødelighetsrater mellom menn og kvinner. I fredstid kan forholdet mellom skiftesaker for menn og kvinner variere noe, men etter at krigen starta, økte antallet saker som involverte menn flere ganger — noe som bare kan forklares med økt dødelighet.
For det andre registrerer registeret, i tillegg til dødsdatoen, også utstedelsesdatoen for den offisielle dødsattesten fra folkeregisterkontoret (ZAGS). I de aller fleste tilfeller skiller det ikke mer enn en dag eller to mellom disse datoene. Men sjøl før krigen var det sporadiske tilfeller der det var et betydelig gap mellom dødsfall og registreringa av dem. Hvis vi ser på mønsteret for disse forsinka registreringene i tida før krigen, ser vi en klar sesongmessig trend når dødsfall inntreffer i lange ferier, mens folkeregisterkontorene er stengt. Mindre økninger i dødsfall sammenfaller med bølger av COVID-19-infeksjoner, da ZAGS-kontorer i Russland slet med å holde tritt med dødsfallsregistreringene. For kvinner fortsetter det samme mønsteret med isolerte seine registreringer, med små topper på helligdager, etter at krigen begynner – men for menn endrer det seg dramatisk. Blant yngre alderskohorter (20–30 år) skjøt antallet forsinka registreringer i været fra nesten null akkurat da fullskala-invasjonen starta i slutten av februar 2022, for deretter å falle litt før det steg igjen. Sein registrering økte også blant menn i alderen 50–55 år, men med en forsinkelse – ikke i starten av krigen, men seinere, da straffedømte og «frivillige» begynte å bli rekruttert og tvangsmobilisert. Hvis vi bruker historiske data om forholdet mellom ukentlige mannlige og kvinnelige dødsfall, kan vi ta de nåværende dataene om kvinnelig dødelighet under krigen som et utgangspunkt for å forutsi det forventede antallet mannlige dødsfall — og derfra beregne overdødelighet blant menn.
Alle disse «krigssporene» er enkle å oppdage i skifteregisteret, sjøl uten eksterne data, men ved å kombinere registeret med de bekrefta skadelistene får oss et fullstendig bilde av tapene. For eksempel; Ved å vite hvor stor andel av individene i de bekrefta listene som også vises i registeret, kan vi anslå antall dødsfall som mangler i skiftedataene. Vi kan også spore hvordan andelen av seine registreringer endrer seg blant de som er på de bekrefta listene, og bruke det til å rekonstruere det totale antallet krigsdødsfall i registeret. Denne metoden lar oss ta hensyn til de tilfellene hvor dødsfall ble registrert raskt (fra listene vet vi at omtrent halvparten registreres innen to uker, og resten seinere) uten å drukne i den statistiske støyen som skapes av høy bakgrunnsdødelighet i eldre aldersgrupper (45–55 år), hvor krigsdødsfall bare utgjør en liten brøkdel av den totale dødeligheten, og COVID-19 eller sesongmessighet har en sterkere effekt på overdødsfall enn krigen.
Kort sagt, beregning av krigsdødsfall handler om å estimere det overskytende antallet skiftesaker som involverer menn – forskjellen mellom faktiske og uventa tall (basert på antall saker som involverer kvinner i samme aldersgruppe) – og deretter multiplisere dette med en rekke koeffisienter for å konvertere skiftesaker til faktiske dødsfall.
Hva de nye dataene fra arvesaker avslører om Russlands hærs tap per august 2025
Den viktigste innsikten fra vår siste analyse av data fra det nasjonale skifteregisteret er en kraftig økning i tap, som ser ut til å nå et nytt intensitetsnivå hvert år. Nå, seks måneder etter vårt forrige estimat, kan vi bekrefte at denne økninga vedvarte i 2024, med tap på rekordhøye nivåer i enkelte perioder. De russiske væpna styrkene mista mer enn 2000 menn per uke, og totalt sett, ifølge Nasjonalt arveregister, ble rundt 93 000 russiske soldater drept i fjor – nesten dobbelt så mange som i 2023, da dødstallene var rundt 50 000.
Den største utfordringa med å produsere tidsriktige estimater (bortsett fra selve datainnsamlingen) er metodens innebygde «blindsoner»: den kan ikke pålitelig fange opp tap i de siste seks månedene. Hovedårsaken til dette er at pårørende har minst 180 dager etter et dødsfall til å åpne en skiftesak, noe som betyr at de siste halvårsdataene i registeret alltid er ufullstendige. Dette gapet kan delvis korrigeres ved å veie tallene opp mot historisk basert erfaring for hvor raskt skiftesaker åpnes etter et dødsfall, noe som bidrar til å rekonstruere bildet. Men dette krever ytterligere antakelser og åpner for feilmarginer, siden det avhenger av at familiers atferd rundt skiftesaker i gjennomsnitt forblir den samme.
For å håndtere dette har vi tatt i bruk en annen tilnærming i vår siste analyse: vi bruker bare registerdata når de er fullført. For de siste seks månedene bruker vi et foreløpig estimat basert på det totale antallet dødsfall i de navngitte skadelistene, hastigheten disse listene vokser med, og forholdet mellom dette tallet og antall personer i samme kohorter på samme datoer i listene. Med andre ord bruker vi en prediktiv modell.
Denne modellen gir ganske pålitelige resultater for det totale dødstallet, men fordelinga fra uke til uke kan være svært skeiv – avhengig av hvor raskt Mediazona og BBC-frivillige behandler potensielle oppføringer, om det dukker opp nye lekkasjer av data om skader og andre tilfeldige faktorer. I tillegg til dette henger også navnelistene etter, og nye dødsfall dukker ikke opp umiddelbart, noe som skaper et bratt fall i diagrammene de siste månedene. Det er viktig å huske at dette fallet ikke betyr at tapene har gått ned – det gjenspeiler bare ufullstendigheten i listene.
Heldigvis er det mulig å måle den relative intensiteten av tapene ved å bruke de samme arvedataene. For å gjøre dette kan vi se på forholdet mellom skiftesaker for menn kontra kvinner, noe som tydelig viser at økninga i dødsfall ved utgangen av 2024 var reell. Vi kan ikke si med sikkerhet om tapene på det tidspunktet faktisk tangerte 3000 per uke-merket eller var litt lavere (nøyaktigheten i beregningen synker kraftig i denne perioden). Men veksten bekreftes av det forholdet mellom menn og kvinner i registeret – og det samsvarer med ei liten økning i dødsfall på de navngitte listene (som også fortsatt er svært ufullstendige på dette tidspunktet).
Når vi tar hensyn til alle usikkerhetene i den prediktive modellen, anslår vi at det totale antallet russiske militærpersonell drept i krigen innen utgangen av sommeren 2025 var rundt 220 000.
Økning i domstoler som erklærer savna soldater som døde
En annen faktor, hvor effekt fortsatt er vanskelig å måle og som først nylig har begynt å påvirke antall tap, er at domstolene offisielt erklærer savna soldater som døde. En analyse av sivile saker anlagt i distrikts- og garnisondomstoler under kategorien «Erklæring om en borger som savna eller avdød» viser at disse sakene økte kraftig i andre halvdel av 2024.
Innen midten av 2025 hadde antallet av disse tilfellene nådd 2000 per uke. Med andre ord; Domstolene «øker» nå dødstallene nesten like mye som kampene i seg sjøl.
Sjølsagt er ikke alle som er oppført som savna i rettssaker en soldat som er drept i Ukraina. Rettsavgjørelser stryker vanligvis ut navn, noe som gjør det umulig i de fleste tilfeller å koble avgjørelsene til navna på savna tjenestemenn (som vanligvis finnes i sosiale mediegrupper for familier som leter etter sine tapte slektninger). Noen ganger gjør en rettsavgjørelse det helt klart at personen var en soldat, men disse sakene er unntaket, ikke regelen.
Likevel, Økninga i antall savna personer innen slutten av 2024 er også synlig i det nasjonale skifteregisteret. En måte å se dette på er ved å se på antallet arvesaker som er åpna for personer der det er et betydelig gap mellom dødsdatoen og den offisielle dødsattesten. Slike forsinkelser – uker, måneder eller til og med år – oppsto før krigen. Men når vi justerer disse forsinkelsene til gjennomsnittet før krigen, tegner det seg et mønster: det var i 2024, ikke rett etter at krigen starta, at antallet arvesaker som involverte «tapte» avdøde begynte å stige. Denne økninga speiler trenden i rettssaker.
Grunnen til at vi kan anta at disse tilfellene er relatert til krigen, er at veksten utelukkende observeres blant menn. I den samme grafen for kvinner er det ingen endring i det hele tatt – verken etter at krigen starta eller i de siste månedene.
Det er verdt å merke seg at den forrige oversikten grupperte saker etter datoen arvesaken ble åpna – som viser veksten i nye saker og hvordan andelen savna personer blant dem har økt. Men disse personene kan ha dødd lenge før saken ble åpna. På skadeoversiktene vi viste tidligere – der sakene er gruppert etter dødsdato – ville de samme personene dukke opp mye tidligere, i året og uka da de døde (eller da retten avgjorde at de døde).
Domstolene håndterer dødsdatoer på forskjellige måter, og så langt kjenner vi bare noen få eksempler på hvordan dette fungerer for savnede tjenestemenn:
Likevel er en betydelig del – og sannsynligvis majoriteten – av slike tilfeller tilordna tidligere år, vanligvis nær det faktiske dødstidspunktet. Dette er tydelig i neste diagram, som viser de samme arvetilfellene som før, men fordelt etter dødsdato.
Det er tydelig at domstolene har en tendens til å plassere disse dødsfallene (de med lang tid mellom det faktiske dødsfallet og den offisielle dødsattesten) stort sett «i fortid». Fra et synspunkt om å spore tapsdynamikk er det bra – det bidrar til mindre forvrengning enn om dødsdatoen ganske enkelt ble satt til dagen retten avsa sin kjennelse. Hvis det var tilfelle, ville vi sett ei økning i dødeligheten først nå, når disse rettsavgjørelsene begynte å komme gjennom systemet.
Domstolene kan ha bidratt litt til økninga i rapporterte dødsfall de siste seks månedene, men effekten virker liten – ellers ville den vist seg tydelig i data fra det nasjonale skifteregisteret. Foreløpig vet vi ikke hvor mange savna soldater som er i registeret, om denne gruppa kan skilles ut, eller hvordan den økende bølgen av rettssaker kan forvrenge det mer omfattende bildet av tapstrender i framtida. Alt dette vil kreve ferske data som dekker de siste seks månedene og en sjølstendig analyse.