Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine,, 12. september 2025 Av Halya Coynash
Hvis årsaken til hemmeligholdet denne gangen er at Mariano García Calatayud [Mario] døde i russisk fangenskap, bærer Russland det fulle ansvaret og bør stilles til ansvar for det.
(Vi har tidligere omtalt bortføringa av Mario i dette oppslaget. Oversetters merknad)
Det er tre og et halvt år siden de russiske okkupantene bortførte Mariano Garcia Calatayud [Mario] fra det okkuperte Kherson, og to år siden Russland hevda at den da 75 år gamle spanske frivillige hadde «forlatt» det okkuperte Krim. Russland skjuler hvor et stort antall sivile, bortført fra okkupert territorium, befinner seg. Men hemmelighold i denne saken er spesielt bekymringsfullt på grunn av Marios alder og det faktum at Russland tidligere hadde erkjent at de holdt ham fanga på det okkuperte Krim. Mario er kjent for å ha blitt utsatt for tortur i russisk fangenskap og for å ha fått et hjerteinfarkt, og det er dessverre mulig at Russland prøver å skjule at den spanske statsborgerens døde under de forferdelige forholdene i et russisk/russisk-kontrollert fengsel.
Mario er fra Valencia og har sønner og barnebarn hjemme i Spania. Han var 64 år og jobba i lokalforvaltninga da Russland invaderte Krim og starta sin militære aggresjon i Donbas. Han tok tidligpensjonering og dro til Ukraina, hvor han til slutt slo seg ned i Kherson og organiserte humanitær hjelp,som ble samla inn i Spania og Ukraina, til frontlinja. Mario og hans (samboer) kone Tetiana ble med på alle de pro-ukrainske demonstrasjonene i sentrum av Kherson etter Russlands invasjon i februar 2022, og Mario ga også intervjuer til spanske medier. I disse intervjuene, så vel som i sitt daglige liv, uttrykte han åpent sine pro-ukrainske synspunkter og motstand mot Russlands angrepskrig og okkupasjon av Kherson.
Alt dette kan ha gjort de russiske inntrengerne sinte, som hadde begynt å bortføre sivile allerede fra de første dagene av fullskala-invasjonen. De må ha forstått at deres bortføring av en spansk statsborger, for ikke å nevne en person i søttiåra, ville vekke protester langt utafor Ukraina.
Dette avskrekket dem ikke fra å kidnappe Mario, og det fikk dem heller ikke til å løslate ham. I stedet ser det ut til at de tydde til utspekulerte metoder som hadde som mål å tilsløre situasjonen. «Medieinitiativet for menneskerettigheter» [MIHR] rapporterte tidligere, for eksempel, at en lokal overløper utga seg for å være en spansk venn av Marios, og på falskt vis hevda at Mario var blitt løslatt.
Russiske pro-krigsbloggere la også til Marios navn i en database over utenlandske statsborgere som kjemper for Ukraina, støtta av det russiske utenriksdepartementet, og hevda at han hadde kjempa i det territoriale forsvaret. Marios nåværende hjem hadde blitt ransaket, og hvis det hadde blitt funnet noe der som kunne rettferdiggjøre Russlands behandling av Mario, ville det ganske sikkert blitt brukt av okkupantene. Det var det ikke. Russlands invasjon av Kherson var så rask at væpna motstand knapt var mulig. Marios protest var ubevæpna og fredelig, og han ble utvilsomt ulovlig bortført som sivil.
Mario ble pågrepet av russerne 19. mars 2022, utafor boligblokken der han bodde sammen med Tetiana. Hun var heldigere enn mange slektninger til sivile gisler som blir bortført av russerne. Dette fordi hun raskt fikk vite fra Oleh Baturin, en journalist fra Kakhovka, som ble holdt av russerne i ei uke og deretter løslatt, at Mario hadde blitt holdt på samme sted som ham. Baturin husket å ha hørt at det ble snakka spansk, og at Mario hadde skjelt ut inntrengerne og ropt «Slava Ukraini!»
Det er også typisk at torturen, med bruk av elektrisk strøm som blir sendt gjennom kroppen, og som Mario ble utsatt for, ser ut til å ha blitt utført på grunn av hans spanske bankkort. Dette hadde faktisk blitt blokkert av [den spanske] banken etter fullskala-invasjonen, men russerne håpet tydeligvis å få ut penger.
Han ble kortvarig holdt i et av de mange torturfengslene som russerne oppretta i det okkuperte Kherson, og deretter ført til det okkuperte Krim. Det er uklart når dette skjedde, men i september 2022 bekrefta en frigitt sivil fange at han hadde blitt holdt i ei celle med den spanske frivillige i Simferopol.
Han ble holdt både i det opprinnelige SIZO (varetektsfengselet), og deretter i SIZO nr. 2, som ble åpna på det okkuperte Krim kort tid etter fullskala invasjonen, og som antas å være under kontroll av Russlands FSB. Han ble holdt en stund sammen med Oleksandr Babych, ordføreren i Hola Prystan, en fengsling russerne heller aldri formelt har bekrefta.
Det var først i april 2023 at Russland innrømmet å ha holdt Mario fanga. En slik påtvungen ærlighet var imidlertid flyktig, og noen måneder seinere fikk Tetiana vite at Mario ikke lenger var på SIZO da pakken hun sendte til ham, kom i retur tilbake til henne.
I desember 2023 hevda den russiske Svartehavsflåtens militæraktor overfor advokat Anatoliy Fursov at Mario hadde blitt «overført» til Kherson oblast. Det har ikke kommet noen informasjon fra Russland eller dets okkupasjonsregimer siden den gang, og det ser ikke ut til å ha kommet noen ytterligere bekreftelser fra fanger som har blitt løslatt om at de har sett, eller delte celle, med Mario.
Deutsche Welles ukrainske tjeneste har nettopp publisert en rapport som ganske forvirrende sier at Mario ble «arrestert» av de russiske inntrengerne i mars 2022. Journalistene snakka med Nikasio Ramos, en advokat som spesialiserer seg på å lete etter de som har forsvunnet sporløst. Dessverre tror han at hvis Mario fortsatt var i live, ville ikke russerne ha skjult hvor han befinner seg. Faktisk kan dette sannsynligvis bestrides. Russland har til dags dato ikke innrømmet å ha holdt flere ukrainske offentlige tjenestemenn, lærere eller andre, i fangenskap men på en eller annen måte har det i det minste vært indikasjoner på at noen har sett eller snakka med dem. I dette tilfelle har det bare vært en iskald stillhet.