Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 19. september 2025. Av Halya Coynash
Russiske militære brukte 369 innbyggere i Yahidne, inkludert mange barn, som menneskelige skjold, og holdt dem fanga i en overfylt skolekjeller uten nok luft. De prøvde bevisst å ikke etterlate seg spor som kunne avsløre identiteten deres. De mislyktes.
Inngang til de overfylte og luftløse lokalene der 369 innbyggere i Yahidn ble holdt fanget som menneskelige shileds i 27 dager i mars 2022. Skjermbilde fra Suspilen-videoen.
Undersøkende journalister fra Suspilne har klart å identifisere kommandanten for det russiske regimentet holdt fengsla 369 innbyggere i Yahidne, inkludert 69 barn, i en skolekjeller i en måned. De russiske okkupantene brukte sivile som menneskelige skjold for å sikre at Ukrainas væpna styrker ikke kunne beskyte de to nederste etasjene av skolen, som russerne hadde gjort om til sitt hovedkvarter. Ti sivile døde som følge av de forferdelige forholdene de ble holdt fanget under, og mange andre har helseproblemer den dag i dag.
Yahidne er en liten landsby, mindre enn 20 kilometer fra Tsjernihiv. Den ble erobra av russerne sju dager etter at Russland starta sin fullskala invasjon av Ukraina. Okkupantene holdt praktisk talt hele befolkninga som gisler i 27 dager, fra 3. til 30. mars 2022, mens de uten hell forsøkte å ta kontroll over Tsjernihiv. Overbefolkninga var forferdelig i en kjeller uten ventilasjon og toaletter, og beboerne ble tvunget til å bruke bøtter. Det var ikke nok vann eller mat, og bokstavelig talt ingen plass til å ligge ned. Hvis en person døde om kvelden, ble kroppen deres liggende i området, sammen med voksne og barn. Det var først neste morgen at okkupantene tillot at likene ble båret til et fyrrom.
Alla Sadovnyk og andre journalister fra Suspilne har siden 2022 sporet opp russerne som antas å være involvert i forskjellige krigsforbrytelser, inkludert disse i Yahidne. Under et besøk i Yahidne i juli 2022 fortalte overlevende dem at deres provisoriske fengsel i skolekjelleren hadde vært under kontroll av to russiske offiserer, som de kjente ved kallenavnene sine eller nom de guerre – «Lønnetre» [Клён, uttales «klyon»] og «Edderkopp» [Паук», eller «Pa-uk»]. Journalistene publiserte sin første rapport, med tittelen « Overlevendes dagbok », i oktober 2022. I denne forklarte de at sjøl om det hadde vært soldater fra Russlands 55. motorgeværregiment som var basert i Yahidne, og som samla beboerne, var det medlemmer av det Jekaterinburg-baserte 228. motorgeværregiment som var ansvarlige for å holde beboere, inkludert barn og eldre, fanget under forferdelig farlige og uhygieniske forhold. Rapporten starta med et rystende minne fra 21. mars 2022 da en kvinne [bestemoren til en måned gammel baby] henvendte seg til «Klyon» [«Lønnetre»] og sa at babyen holdt på å kveles i kjelleren og trengte frisk luft. Russeren sa: «La den bare kveles». Det var denne samme personen som ble spurt av en kreftsyk mann om å bli løslatt, slik at han kunne ligge i sin egen seng og ta medisinene sine. Mannen ble bedt om å «henge seg».
Litt over et år seinere, i november 2023, rapporterte det samme journalistteamet at de endelig hadde klart å identifisere «Klyon», først og fremst takket være en video publisert av den russiske propagandisten Julia Chicherina, der overlevende fra Yahidne gjenkjente mannen som var ansvarlig for deres daglige plaging. «Klyon» ble navngitt som Semjon Aleksandrovich Solovov , f. 1987, en profesjonell militærmann, gift og med minst én datter.
I alle stadier av etterforskninga videreformidla Suspilne-teamet informasjonen de mottok til de ukrainske politimyndighetene.
Den 7. juli 2025 fant Tsjernihiv distriktsdomstol i Tsjernihiv oblast Semjon Solovov [«Klyon»] skyldig i å ha begått en krigsforbrytelse i Yahidne og dømte ham til 12 års fengsel. Dommen ble dessverre avsagt etter en rettssak in absentia, og den eneste sjansen for øyeblikket for å sikre at Solovov faktisk soner denne dommen, er om han kan bli tatt i Ukraina eller kanskje i et europeisk land.
Sjøl om det var Solovov / «Klyon» som vanligvis bestemte om folk skulle slippes ut i noen minutter, osv., var han tydeligvis den yngste av de russiske inntrengerne, både i alder og rang.
Det var først nylig at journalistene endelig lyktes med å identifisere kommandanten for det 228. motorgeværregiment, som Aleksei Aleksandrovitsj Zhukov . Det var han som var kjent blant gislene under sitt nom de guerre som «Edderkopp» [«Паук»], og Suspilnes nye film har tittelen « Edderkopp og de andre ustraffa» . Sjøl om det ikke er mulig å si med sikkerhet om Zhukov hadde mottatt ordre ovenfra om å ta beboerne som gisler, er hovedpoenget at han var den kommanderende offiseren. Sjøl om beboere som overlevde de 27 dagene i helvete, generelt forteller at Zhukov ikke var like brutal som Solovov, så visste uten tvil Zhukov om hvordan forholda var der de ukrainske sivile ble holdt som gisler og hvilken behandling de fikk av hans direkte underordna. En av kvinnene som ble holdt der, husker at man kunne se at da han ga en ordre, adlød «Klyon». Han bærer derfor fullt ansvar, og burde derfor åpenbart vært klar over at det er en krigsforbrytelse å bruke mennesker som menneskelige skjold.
Det er også verdt å merke seg at en av hovedårsaken til vanskelighetene med å identifisere mennene og regimentet deres var at det 228. regimentet ikke etterlot seg noen dokumenter, bilder eller videoer i Yahidne. Det er ikke kjent om disse ble ødelagt i løpet av de siste dagene av okkupasjonen, men det ser ut til at de visste at de hadde mye å skjule.
Det er derfor talende at journalistene først klarte å navngi Zhukov på grunn av informasjon om «takke-hilsen» han hadde mottatt fra den russiske lederen Vladimir Putin. Våren 2025 kom de over en gammel russisk propagandakanal på Telegram som gratulerte Aleksej Aleksandrovitsj Zhukov med å ha mottatt en takk fra den «øverste militære kommandanten», dvs. Putin, tilbake i 2023.
Dokumentet identifiserte Zhukov som oberstløytnant, og han «leda sitt 228. motoriserte geværregiment inn i Ukraina». Rapporten hevda som vanlig at regimentet under hans kommando hadde «frigjort» befolka områder nær Tsjernihiv og Kharkiv.
Den rapporten fortalte journalistene at Zhukov (f. 1984) hadde blitt såra i Kherson oblast i oktober 2022. Ut fra informasjon de seinere har innhenta, ser det ikke ut til at Zhukov, som også hadde kjempet i Syria, har returnert til aktiv kamp. Han mottok en militær utmerkelse for sin rolle i Russlands militære aggresjon i Syria, og flere for sin rolle i Russlands fullskala-invasjon av Ukraina. Disse inkluderte en «orden for tapperhet», en medalje «for tjeneste for fedrelandet» og en medalje «for mot», samt forfremming til løytnant.
Det skal sies at Putin har en lang merittliste når det gjelder å overøse menn som er mistenkt for krigsforbrytelser i Ukraina, med «militær æresbevisninger». I april 2022, mens det hvert kom fran flere og flere detaljer om den forferdelige torturen, voldtektene og drapene (samt plyndring og andre forbrytelser) mot sivile i Bucha dukka opp, utstedte Putin et dekret som hedra den 64. motorgeværbrigaden, som antas å stå bak mange av forbrytelsene. Presidentdekretet hadde uttalelser om «masseheltemot og dristighet, utholdenhet og mot».
I mai 2024 ga Putin Chalym Chuldum-ool «Russlands helte-stjerne». Chuldum-ool er en høytstående offiser i den 55. motorgeværbrigaden, som i mars 2022 samla sammen innbyggerne i Yahidne, ut av deres hjem, og tvang dem inn i skolekjelleren. Sjøl om han og brigaden hans ikke spilte en direkte rolle i helvetet som innbyggerne måtte leve i, må de absolutt ha visst at de sivile fangene ble holdt på et sted som var altfor lite og mangla ventilasjon for så mange mennesker.
Å navngi gjerningsmennene er langt fra å holde dem ansvarlige for krigsforbrytelsene som er begått, og Suspilne-journalistene er ikke aleine om å lure på hvem som vil bli holdt ansvarlige og når. Slike etterforskninger og de strafferettslige rettssakene som kan følge er fortsatt avgjørende, sjøl når det er lite håp om at gjerningsmennene snarlig vil møte reell straff. Ben Hodges, pensjonert amerikansk general og tidligere kommandør for den amerikanske hæren i Europa, har ganske sikkert rett i å understreke viktigheten av å offentlig navngi dem og vise fram bilder av hver av dem. Enhver gjerningsmann bør være klar over at bevisene er der, og at de kan bli holdt ansvarlige.