Publisert på nettstedet Crimea Platform, 19. september 2025
Livet før fengsling
Ivan Hryhorovych Yatskin ble født 22. oktober 1978 i landsbyen Voykovo i Kurman-distriktet på Krim. Før arrestasjonen bodde han i Simferopol, en by hvor han hadde tilgang til utdanning, kultur og samfunnsinitiativer. Her kunne Ivan delta i det offentlige liv, delta på forelesninger, kunstneriske arrangementer og frivillige prosjekter, noe som formet hans tro og samfunnsengasjement.
Familien er spesielt viktig i Yatskins liv. Hans kone er krimtatar, noe som forente to kulturelle tradisjoner og måter å bevare nasjonal identitet på i hjemmet. Paret oppdro fem barn, hvorav fire var mindreårige da han ble arrestert. Da Ivan ble arrestert, venta kona deres femte barn. For ham var farskap ikke en formalitet, men en daglig omsorg, et eksempel på ansvar og moralsk støtte.
Menneskerettighetsaktivister og advokater hevder at Ivan før arrestasjonen åpent og aktivt forsvarte en pro-ukrainsk posisjon.
Forfølgelse
Den 16. oktober 2019, rundt klokka 06.00, gjennomførte tjenestemenn fra den russiske føderale sikkerhetstjenesten (FSB) en ulovlig ransaking av Jatskins hjem, og beslagla ukrainske dokumenter og en bærbar datamaskin. Ivan sjøl ble arrestert før ransakinga. Samme dag innførte okkupasjonsdomstolen i Simferopol et forebyggende tiltak i form av forvaring.
Okkupasjonsadministrasjonen anklaga Yatskin for angivelig «forræderi» og samarbeid med Ukrainas væpna styrker og overføring av data om okkupasjonsstyrkene. 21. mai 2021 kunngjorde den såkalte «Krim-høyesterett» sin dom mot Yatskin og dømte ham til 11 år i en fangekoloni med strengt regime, med ett års begrensa frihet. «Rettssaken» ble holdt for lukka dører, tiltaltes mor og kone fikk ikke lov til å være til stede, og okkupantene ga advokaten fobud mot å kommentere saksbehandlinga.
Bak murene
Etter Ivans arrestasjon ble han overført fra Krim til Moskva til Lefortovo-fengselet. Der ble han utsatt for press og ydmykelser: Han ble ført ut i kulda i T-skjorte og flip-flops i -14 °C, holdt utendørs i over en time og fratatt vinterklærne. Det psykologiske presset ble fulgt opp av trusler om at han ikke ville leve lenge nok til å se rettssaken. Allerede i Lefortovo begynte helseproblemer å dukke opp: smerter i tenner, hjerte og ben, men ingen hjelp ble gitt.
Etter dommen ble Ivan overført til Krasnodar-regionen og deretter til en koloni i Saratov-regionen. Overføringsperioden ble fulgt opp med isolasjon fra familien: brev kom ikke fram, anrop ble blokkert. Lange reiser i «Stolypin»-vogner forverra helsa hans og forårsaket forverring av smerter i rygg og ben.
Yatsykina ble deretter sendt til straffekoloni nr. 44 i Belovo, Kemerovo-regionen, hvor han tilbrakte 50 dager i isolasjon for oppdikta brudd på reglene. Administrasjonen pressa ham systematisk og understreket spesielt hans ukrainske statsborgerskap. Forholda under fengslinga var forferdelige: kalde fengselsceller, mangel på mat, ble nekta å motta pakker. Ivans helse forverra seg kritisk: koniske dype sår som ikke vil gro på beina, alvorlig tannpine, syns- og hjerteproblemer. Forespørsler fra advokater og slektninger om medisinske undersøkelser ble avvist.
Fengselstida ble en utholdenhetsprøve – både fysisk og psykisk. Til tross for intenst press har ikke Ivan Jatskin svikta sin pro-ukrainske holdning, noe som gjør ham til et konstant mål for undertrykking.