Forfatter: Halya Coynash. Publisert 12.12.2023 The Information Portal of the Kharkiv Human Rights Protection Group
Russlands forsøk på å forby ukrainsk historie og litteratur på okkupert territorium er ytterligere bevis på Russlands folkemordsplan om å ødelegge alt som representerer Ukraina og ukrainsk identitet.
Russland har angivelig fjerna, og mest sannsynlig ødelagt, nesten alle verk av ukrainsk litteratur fra lokale biblioteker i okkuperte deler av Donetsk og Luhansk oblasts. Rapporten fra National Resistance Centre merker at russiskinstallerte ‘utdanningsansatte’ er blant dem som utfører denne barbariske handlingen. Det har vært tydelig siden 2014 at Moskva spesielt retter seg mot skoler og har til og med sendt ut en stor liste over ‘forbudte bøker’ som skal fjernes fra alle utdanningsinstitusjoner under okkupasjon. Bøkene som aggressorstaten hevder er ‘ekstremistiske’, inkluderer verk av verdenskjente historikere, tenkere, tidligere sovjetiske politiske fanger og samtidsforfattere.
Rapporten nevner bare okkuperte Donetsk- og Luhansk-oblasts, hvor en stor del var under russisk kontroll fra 2014. Imidlertid ble det klart kort tid etter at Balakliya i Kharkiv-oblast ble frigjort at okkupantene umiddelbart hadde tatt skritt for å fjerne alle ukrainske bøker fra skoler, og det samme er utvilsomt sant for alle deler av Kherson- og Zaporizhzhia-oblasts som nå er under okkupasjon.
Etter at Russland fikk kontroll over havnebyen Mariupol i Donetsk oblast gjennom vedvarende bombing og beskytning som ødela rundt 90% av byens infrastruktur, begynte de propagandistiske påstandene om at Ukraina hadde begått kriminelle handlinger; at Russland hadde ‘frigjort’ byen og at Mariupol-beboere er ‘russere’. I slutten av september posta Mariupol bystyre et bilde av sekk etter sekk med bøker som russerne kasta ut. Blant slike angivelig ‘ekstremistiske’ litteratur var verk av den store ukrainske poeten og dramatikeren Lesya Ukrainka (1871-1913). Russiske styrker fylte i stedet byens biblioteker, i det minste de som hadde overlevd bombing, med russiske bøker, inkludert de som er fulle av propaganda om Russlands krig mot Ukraina og om angivelig om «Stor-Russland». Byrådet påpekte at dette var akkurat det samme som nazistiske okkupanter gjorde under andre verdenskrig. National Resistance Centre rapporterer at russerne bare i 2023 brakte inn to og en halv millioner russiske bøker.
Av særlig bekymring blant bøkene som okkupantene sprer, er de såkalte ‘historiebøkene’ som hevder at Ukraina ‘starta’ Russlands aggresjonskrig og totalt ‘omskaper’ både ukrainsk og sovjetisk historie fra 1970-tallet. Voice of America snakka med Viktoria Lisohor, direktør for Korolenko Central Public Library i Mariupol, som har bekrefta den grusomme ødeleggelsen fra russisk side. Hun og andre hadde søkt tilflukt i det sentrale biblioteket, men dette ble totalt ødelagt i en direkte luftangrep kort tid etter at hun klarte å komme seg ut av den beleirede byen. Fire av byens 15 offentlige biblioteker ble totalt ødelagt etter fullskala-invasjonen, med byrådet som rapporterer at 180 tusen bøker også ble ødelagt (det totale antallet bøker i offentlige biblioteker før fullskala -invasjonen var på rundt 380 tusen). Lisohor husker at en person hun kjenner, fortalte henne hvordan hun, mens hun gikk forbi bakgården til et av bibliotekene, stoppet da hun så at russerne kastet verkene til Ukrainas største poet Taras Shevchenko på bålet sitt. Hun stoppet og ba om å vite hvorfor de gjorde dette, hva hadde Kobzar (verkene til Taras Shevchenko, -kjent for de fleste ukrainere, eller poeten selv) gjort mot dem? Hun minnet dem om at det var monumenter til Shevchenko i mange russiske byer og fikk til svar: «Vel, vi visste ikke at han var en ekstremist.»
Sjøl om en slik uttalelse er absurd, understreker den også den sanne naturen av hva Russland kjemper mot i Ukraina, nemlig alt som symboliserer ukrainsk identitet, og avslører Russlands historiske myter og falske fortellinger. Det samme gjelder alle bøkene på lista over angivelig ‘ekstremistiske’ bøker som først ble gjort offentlig i januar 2023. Som rapportert, ble alle utdanningsinstitusjoner i den såkallte ‘Luhansk folkerepublikk’ (som Russland nå hevder har ‘slutta seg til Den russiske føderasjonen), pålagt å fjerne et stort antall verk av ukrainsk litteratur og historie. Dette ble hevdet å bli gjort for å bli kvitt «litteratur av ekstrem karakter, som gjenspeiler ideologien til ukrainsk nasjonalisme.»
Lista var faktisk ikke uttømmende, siden instruksen var å fjerne alle verk om Holodomor 1932-1933 (linken er lagt til av oss. Oversetters merknad), ukrainsk historie eller i hovedsak alt matriale ,»publisistisk, forskning eller undersøkelser», publisert etter 2014. Lista over ‘forbudte’ bøker inkluderte alle om Euromaidan eller Ukrainas Verdighetens Revolusjon; verk av anerkjente historikere som Serhiy Plokhiy; Yaroslav Hrytsak og Anne Applebaum. Boka om Metropolitan Andriy Sheptytsky av grunnlegger og medlem av Ukrainian Helsinki Group, tidligere sovjetisk politisk fange og internasjonalt respektert forfatter og tenker Myroslav Marynovych er også svartelista, samt litterære og publisistiske verk av flere forfattere hvis verk er kjent langt utenfor Ukraina, som Andriy Kurkov og Oksana Zabuzhko. Typisk nok inkluderte lista også Oleh Sentsov, Kremls mest kjente ukrainske politiske fange, som nå forsvarer Ukraina på slagmarken. Den inkluderer også verk uten åpenbar tilknytning til Ukraina, som den newzealandske forfatteren Katie O’Neals bok ‘Princess Princess Ever After’, som antakelig ble ansett som ‘ekstremistisk’ av homofobiske (og kanskje rasistiske) grunner.