Publisert i Meduza, 18. mars 2024
Med mer enn 98 prosent av distriktene telt, har Vladimir Putin krevd en femte presidentperiode , og fått mer enn 87 prosent av stemmesedlene med en offisiell valgdeltakelse på over 74 prosent. Putins nærmeste rival, Nikolai Kharitonov fra kommunistpartiet, klarte ikke å komme over fem prosent. Sjølve avstemning ga ingen overraskelser. Putin har hatt makta i Russland i nesten et kvart århundre, og hans neste embetsperiode går til 2030, da har han er mulighet til å stille til gjenvalg igjen, takket være grunnlovsendringer som ble vedtatt i 2021. Meduza kommenterer helgas protester, sabotasje i stemmeurner , – og vold.
«Noon Against Putin»
Med søndagens forutsigelige valgresultat, var det eneste ukjente hvilke, om noen, protestaktiviteter som kunne oppstå. St. Petersburgs tidligere kommunale nestleder, Maxim Reznik, hadde lansert et opplegg som ble kjent som «Middag mot Putin», og oppfordret presidentens motstandere til å gjennomføre stemmegivningen klokka 12.00, søndag 17. mars. Planens forutsetning var at Russland nå forbyr alle demonstrasjoner fra opposisjonen, men stemmegivning tillater en offentlig ansamling uten å bryte myndighetenes lockdown. «Noon Against Putin» fikk støtte fra Alexey Navalnyj og støtte fra framtredende opposisjonsmedlemmer i eksil, inkludert Mikhail Khodorkovsky, Dmitry Gudkov, Yulia Galyamina og andre.
«Noon Against Putin»-folkemengder ble observert over hele Russland, som begynte i Fjernøsten og beveget seg vestover mens avstemninga pågikk. Meduza så «Noon Against Putin»-køer utenfor valgstedene i Novosibirsk, Chelyabinsk, Perm, Jekaterinburg, Tomsk, Moskva, St. Petersburg og andre byer.
Ved ambassader i utlandet, hvor russere kunne samles åpent med anti-Putin og anti-krigs-paroler, stilte velgerne opp ved middagstid i Vilnius, Riga, Jerevan, Tbilisi, Beograd, Podgorica, Paris, Brussel, Barcelona, London, Lisboa, Bishkek, Astana, Tel Aviv, Haag og andre byer. (bl.a. Oslo. Oversetters merknad) En av de største folkemengdene samla seg i Berlin, der Alexey Navalnys enke, Yulia Navalanaya, stemte etter å ha stått i kø i omtrent seks timer. Et øyenvitne fortalte Meduza at han overhørte russiske ambassadeansatte diskutere Navalnayas tilstedeværelse og diskutere om de kunne hindre henne i å gå inn i bygningen for å stemme. (De ambassadeansatte bestemte seg for at de ikke kunne stoppe henne.)
Velgerskremsel
Dagen før søndagens «Noon Against Putin»-kampanje fortalte mange lesere Meduza og Agentstvo Media at de hadde begynt å motta truende meldinger på Telegram og Signal, fra automatiserte bot-kontoer. Meldingene anklaget disse for å støtte «ekstremistiske ideer» og krevde at de skulle stemme «uten å lage så mye oppstyr om det».
Journalisten Andrey Zakharov undersøkte flere dusin av disse rapportene og konkluderte med at disse meldingene var retta mot personer som hadde to ting felles: (1) de var registrert for å stemme i Moskva eller hadde blitt fjerna fra deres lokale distrikts velgerliste, og (2) de hadde offentlig sporbare tilknytninger til Alexey Navalny eller hans «Anti-Corruption Foundation». Zakharov fant ut at «sympatier» med Navalnyj inkluderte å delta på begravelsen hans i Moskva, noe som tydet på at overvåkingskameraer eller andre opptak har blitt brukt for å identifisere dem.
Før avstemninga begynte, reagerte statsadvokatene i Moskva mot «Noon Against Putin» ved å utstede en advarsel om at enhver «ikke tillat demonstrasjon» med sikte på å «bryte valglover» og hindre «fri utøvelse av stemmerett» var straffbar med inntil fem års fengsel. Ved slutten av avstemninga så observatører vedOVD-Info mer enn 86 arrestasjoner i 21 forskjellige byer over hele Russland.
I stedet for å vifte med bannere og rope slagord i folkemengder, tyr mange opposisjonelle velgere til å «ødelegge» stemmesedlene. Folk skrev anti-Putin, anti-krigs slagord på papiret, skrev navnene til Alexey Navalny og Yulia Navalnaya, skrev Navalnyjs døende ønske, «Ikke gi opp,» og så videre. Andre meldinger på stemmesedlene var: «Kjærlighet er sterkere enn døden», «Putin er en raner, tyv og morder», og minst én person klinte fersk avføring over Putins navn. Meduza har samla bilder av disse stemmesedlene her .
«Svindelsabotasje»
Lørdag morgen hadde politiet åpna mer enn et dusin kriminalsaker som svar på personer som hadde sprayet farge, blekk eller maling i stemmeurner. Noen mennesker starta til og med branner, og en kvinne skal ha mista armen da hun satte i gang et fyrverkeri. I følge medieoppslag sier de mistenkte som er arrestert i disse hendelsene at de ble tvunget til disse handlingene av telefonsvindlere. Disse telefonsvindlerne hadde lurt fra dem deres sparepenger og deretter tilbød de seg å returnere pengene i bytte mot at svindelofrene utførte sabotasje det lokale stemmedistriktet. Det ble rapportert om forsøk på å skade stemmeurner i Moskva, Simferopol, Volgograd, Novosibirsk, Rostov og Karachay-Cherkessia.
Det har ikke vært en enhetlig politirespons på disse hendelsene. For eksempel, i Jekaterinburg ble en kjemisk forsker som underviser ved Ural Federal University arrestert etter å ha sprayet grønt fargestoff inn i ei stemmeurne. Hun sier at svindlere fortalte henne at dette var prisen for å returnere sparepengene hennes på 15 millioner rubler (ca 1 743 000 NOK. Oversetters merknad). Tjenestemenn slapp henne fri med en anklage for ordensforstyrrelse. På den annen side sitter en 20 år gammel kvinne i Moskva nå i varetektsfengsel i påvente av siktelser etter å ha sprayet det samme stoffet inn i ei stemmeurne i sitt distriktet.
Battlefront-avstemning
Gjennom Russlands tre dager lange presidentavstemning ble Belgorod-regionen utsatt for vanlige droneangrep og rakettangrep. Ukrainske angrep forstyrret avstemningen ved flere anledninger og drepte minst to sivile, inkludert ei 16 år gammel jente, ifølge guvernør Vyacheslav Gladkov.(Ukrainske myndigheter hevder at disse angrepene ikke er utført av den ukrainske hær, men av russiske borgere som slåss mot Putins regime. Norsk redaksjonell kommentar )
I territorier som Russland invaderte og annekterte etter februar 2022, var det mulig med forhåndsstemming før 15. mars. Tjenestemenn tillot innbyggerne å avgi stemmesedler, uavhengig av hvilken identifikasjon de framviste, inkludert ukrainske pass. Avstemninga ble gjennomført i nærvær av soldater. I Luhansk, Donetsk, Zaporizhzhia og Kherson varierte den offisielle valgdeltakelsen fra 83 til mer enn 88 prosent .
