En ny bølge av ransakinger og interneringer av krimtatarer (Uttalelse fra menneskerettighetsorganisasjoner)

Publisert 6. mars 2024 av menneskerettighetsorganisasjonen Crimea SOS

Demonstranter ved 18. mai minne om Krim-tatariske deportasjoner-folkemord – Maidan-plassen – Kiev – Ukraina 18. mai 2016. Foto: Adam Jones fra Kelowna, BC, Canada, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons

Den 5. mars 2024 gjennomførte russiske sikkerhetsstyrker nok en bølge av ransakinger på den okkuperte Krim-halvøya. Søkene fant sted i husene til 10 krimtatarer i Bakhchysarai, Dzhankoi og Dzhankoi-området: Rustem Ossmanov, Aziz Azizov, Memet Liumanov, Mustafa Abduramanov, Remzi Kurtnezirov, Vakhid Mustafaiev, Ali Mamutov, Arsen Kashila Amiev, Enver . Etter ransakingene ble de varetektsfengslet med siktelser for påstått involvering i Hizb ut-Tahrir ( et pan-islamsk politisk parti, som er anerkjent som en terrororganisasjon iflg lovgivninga til den russiske føderasjonen, men som er lovlig i Ukraina og de fleste land av verden). ,

De internerte krimtatarene er aktivister fra menneskerettighetsinitiativet «Krimsolidaritet» og religiøse personer. En av de arresterte – Remzi Kurtnezirov – er tidligere imam, har en funksjonshemming, lider av diabetes, har hatt tre slag og et kirurgisk inngrep i hodeskallen tidligere. En mulige fengsling vil utgjøre en reell trussel mot livet hans, sett på bakgrunn av at russiske fangevoktere systematisk ignorerer fangenes helseproblemer, som allerede i fjor resulterte i døden for to politiske fanger fra Krim

Disse ransakingene bekrefter de gjentagende undertrykkende tradisjonene til den russiske okkupasjonsadministrasjonen på Krim. Søkene starta klokka fire om morgenen, mens barn og voksne sov. Under minst seks ransakinger i dag (i husene til Rustem Osmanov , Aziz Azizov , Ali Mamutov , Remzi Kurtnezirov , Arsen Kashka og Vakhid Mustafaiev ), beslagla russiske sikkerhetsstyrker forbudt litteratur, som de sjøl hadde «planta» på stedet, spesielt boka «Kalifatet», som ofte brukes til å underbygge forfalskede «Hizb ut-Tahrir-saker».

Dagens ransaking og interneringer vil ha en langsiktig innvirkning på kvinner og barn, som i realiteten vil stå uten forsørger ved arrestasjonen av deres ektemenn og fedre. I tillegg skaper den vilkårlige invaderinga av tungt bevæpna russiske sikkerhetsstyrker, midt på natten, en risiko for psykiske traumer for barn. Et eksempel på dette skjedde, i februar 2024,  da døde den 13 år gamle sønnen til den politiske fangen på Krim Aider Dzhapparov av en langvarig sykdom som har oppstått etter farens arrestasjon i 2019.

De russiske okkupantene gjennomfører masseransakinger i hjemmene til krimtatarene hvert halvår, kun basert på antiterrorloven. I løpet av de 10 åra med okkupasjon av Krim er 17bølger av slike søk kjent. I løpet av 2023 ble det avsagt minst 17 ulovlige dommer mot krimtatarer i slike straffesaker, med dommer på inntil 20 år i en streng fangekoloni. I tillegg, bare i løpet av de siste seks månedene, har de de russiske okkupantene gjennomført to bølger av ransakinger i hus som tilhører medlemmer av uavhengige muslimske religiøse samfunn. Og i februar 2024 arresterte de advokat Emil Kurbedinov og menneskerettighetsforkjemper Lutfiie Zudiieva .   

De uprovoserte og grunnløse overgrepene på hjemmene til krimtatarene. utført fra væpnede militære enheter, har blitt en systematisk praksis for sikkerhetsstyrkene, med det formål er å skremme sivilbefolkninga på det den okkuperte Krimhalvøya.

Den russiske føderasjonen benytter sin antiterror- og antiekstremismelovgivning for å kunne forfølge krimtatariske aktivister, menneskerettighetsforkjempere, journalister og religiøse personer. Russisk propaganda proklamerer med jamne mellomrom, overfor innenlandske og utenlandske , at Russland angivelig kjemper mot islamsk terrorisme på Krim. Slike handlinger har imidlertid ingenting med kampen mot terrorisme å gjøre, men er en måte å terrorisere sivilbefolkninga i de okkuperte områdene i Ukraina. Dette bekreftes av den stadig mer brutale systemiske praksisen med bortføringer, tortur, fengsling og andre grusomheter fra det rasistiske regimet mot innbyggerne i Krim-, Sevastopol-, Donetsk-, Luhansk-, Kherson- og Zaporizhzhia-regionene. Denne praksisen dukket opp på Krim lenge før 24. februar 2022, til tross for at det internasjonale samfunnet av uforståelige grunner ikke har reagerte på disse overgrepene.

Russlands trassige ignorering av praktisk talt alle folkerettslige normer, understreker nok en gang at okkupantenes vilkårlige framferd, uten strafferettslige konsekvenser for overgriperne må stoppes. Dette er nødvendig for å forhindre nye krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på menneskerettighetene på Krim og andre okkuperte områder i Ukraina. Dette kan skje ved en raskest mulig avslutning av okkupasjonen ved hjelp av tilgjengelige diplomatiske, juridiske og militære tiltak, dette inkludert retten til individuelt sjølforsvar jfr. artikkel 51 i FN-pakten. På denne måten kan ukrainsk lov og orden og gjenopprettes i disse territoriene.

Derfor oppfordrer vi regjeringer i alle land og internasjonale organisasjoner, spesielt deltakerne i Den internasjonale Krimplattformen til å gjøre følgende:

  • Vedta en felles uttalelse med en sterk og samla protest mot dagens ransaking og internering av de 10 krimtatarene Øke den omfattende, inkludert militære, støtten til Ukraina med sikte på å de-okkupere alle territorier i Ukraina, inkludert Krim-halvøya, ettersom de-okkupasjon er en nødvendig betingelse for beskyttelse og gjenoppretting av menneskerettighetene på Krim
  • Innføre personlige sanksjoner mot personer involvert i de aktuelle ransakinger og varetektsfengslingene
  • Gi omfattende støtte til ofre for politisk undertrykkelse på Krim, deres familier og advokater
  • Fortsette å overvåke og dokumentere menneskerettighetsbrudd, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på den okkuperte Krim og inkludere dem i regelmessige rapporter om menneskerettighetssituasjonen i Ukraina
  • Gi bistand til regjeringa i Ukraina i etterforskninga av krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på menneskerettighetene på den okkuperte Krim
  • Øke presset, både diplomatisk og med sanksjoner o.a., på den russiske føderasjonen med sikte på å forhindre nye grusomheter på den okkuperte Krim og fastlandet i Ukraina, samt påskynde de-okkupasjonen av alle Ukrainas territorier
  • Maksimere bruken av den internasjonale Krimplattformen, mekanismene i FN-systemet, Europarådet, OSSE og andre internasjonale organisasjoner for å framskynde løslatelsen av politiske fanger fra Krim og sivile gisler i de okkuperte områdene. I tillegg bidra til en effektiv respons på menneskerettighetsbrudd i den okkuperte Krim, og for å jobbe i retning av en de-okkupasjon av alle territorier i Ukraina
  • Øke antallet deltakerne i den internasjonale Krimplattformen, ved økt involvering av landene i Asia-Stillehavsregionen, Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika;
  • Bidra til utvidelsen av mandatet til Europarådets register over skader pga krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd fra og med 2014;
  • Bidra til opprettelsen av en spesiell mekanisme for å holde den politiske og militære ledelsen i den russiske føderasjonen ansvarlig for den kriminelle aggresjonen mot Ukraina.

CrimeaSOS

Human Rights Centre ZMINA

DIYA Human Rights Center

Crimean human rights group

​Center for Civil Liberties 

NGO “Crimean Process”

NGO Association of relatives of political prisoners of the Kremlin

Ukrainian Helsinki Human Rights Union