Pressemelding fra kontoret til FNs Høykommissærer for menneskerettigheter
GENEVE (20. mars 2024) – Den russiske føderasjonen har skapt et kvelende atmosfære prega av frykt i de okkuperte områder av Ukraina. Og de har begått omfattende brudd på internasjonal humanitær- og menneskerettighetslov i et forsøk på å konsolidere sin kontroll over befolkninga som bor der. Dette ifølge et FN Menneskerettighetskontorets rapport som blir utgitt i dag.
Rapporten , basert på mer enn 2300 intervjuer med ofre og vitner, beskriver tiltakene som er tatt av den russiske føderasjonen for å påtvinge russisk språk , statsborgerskap, lover, rettssystem og utdanningspensum på de okkuperte områdene. Samtidig undertrykker okkupantene uttrykk for Ukrainsk kultur og identitet, og bedriver en demontering av Ukrainas styresett og administrative systemer i disse regionene.
«Den russiske føderasjonens handlinger har brutt ned det sosiale strukturen i lokalsamfunn og etterlatt individer isolert, med dype og langvarige konsekvenser for det ukrainske samfunnet som helhet,» sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk.
Sjøl om Den russiske føderasjonen begynte sin okkupasjon av ukrainsk territorium på Krim i 2014, fokuserer rapporten på situasjonen i de deler av Ukrainas territorium som falt under russisk okkupasjon etter det militære fullskala angrepet, iverksatt av den russiske føderasjonen 24. februar 2022. Russiske væpnede styrker, som handla med generell straffefrihet, begikk omfattende overtredelser, inkludert vilkårlig internering av sivile, ofte ledsaget av tortur og mishandling, i noen tilfeller som også tvungne forsvinninger. I utgangspunktet sikta Russiske væpna styrker seg inn imot individer som ble oppfatta som en sikkerhetstrussel. Men etterhvert ble det benytta et mer finmasket garn, for å inkludere enhver person som ble oppfatta som motstander av okkupasjonen.
Russiske styrker brukte også makt for å avbryte fredelige protester, begrenset ytringsfriheten, innførte strenge kontroller av innbyggernes bevegelser og plyndra hjem og bedrifter.
Okkupasjonsmyndighetene stengte ukrainske internett- og mobilnettverk, TV- og radiokanaler, og omdirigert netttrafikken gjennom russiske nettverk. Dette tillot kontroll over informasjon tilgjengelig på nettet og hindra befolkninga i fritt å motta informasjon fra uavhengige nyhetskilder, familier eller venner. Folk ble oppfordra til å tyste på og rapportere hverandre, slik at de ble redde for til og med sine egne venner og naboer.
Rapporten bemerker at visse handlinger fra den russiske føderasjonen, som undertrykker uttrykk for ukrainsk identitet, spesielt har påvirka barn. Den russiske føderasjonen erstatta den ukrainske læreplanen med den russiske læreplanen på mange skoler og introduserte lærebøker med en vinkling som forsøkte å rettferdiggjøre det væpna angrepet på Ukraina. Det har også blitt verva barn til ungdomsgrupper, hvor det innprentes uttrykk for russisk patriotisme.
Folk i okkupert territorium har blitt pressa og tvunget til å motta russiske pass. De som nekta ble skilt ut av okkupasjonsmyndighetene, opplevde strengere begrensninger i bevegelsesfriheten, og ble gradvis nekta arbeid i offentlig sektor, samt tilgang til helsetjenester og trygdeytelser.
Rapporten beskriver også situasjonen i områder som ble gjenerobra av ukrainske styrker seint i 2022, inkludert Mykolaiv og deler av Kharkiv- og Kherson-regionene, som FNs menneskerettighetskontor senere har hatt tilgang til.
«Invasjonen, okkupasjonen og den påfølgende gjenerobringa fra Ukraina av disse områdene etterlot skadede hjem og infrastruktur, land ble forurensa av miner og eksplosive rester av krig (ERW), plyndrede ressurser, en kollapset lokal økonomi og et traumatisert samfunn, prega av mistillit,» sier rapporten.»
Rapporten bemerker at regjeringa i Ukraina har møtt utfordringer med å gjenoppbygge og gjenopprette tjenester i disse områdene. Den har også måttet kjempe med arven etter et brudd på internasjonal humanitær lov og internasjonal menneskerettighetslov under okkupasjonen, inkludert gjennom en lang rekke etterforskninger av krigsforbrytelser.
Rapporten uttrykker bekymring for at en altfor bred og upresis bestemmelse i Ukrainas straffelov har ført til at personer er blitt tiltalt etter anklager om samarbeid med okkupasjonsmyndighetene. Dette for handlinger som kan kreves legalt av okkupasjonsmyndighetene i henhold til internasjonal humanitær rett, for eksempel arbeidsinnsats og det å sikre viktige tjenester. Andre rettsforfølgelser er iverksatt mot personer som har samarbeida med okkupasjonsmyndigheter, under alvorlig tvang eller tvang.
«Slike straffeforfølgelser har tragisk nok ført til at noen mennesker har blitt utsatt for press to ganger – først under den russiske okkupasjonen og så igjen når de blir tiltalt for samarbeid. Denne risikoen for potensielt å bli straffeforfulgt har sådd frykt blant de som levde, eller fortsatt lever, under okkupasjon og forsterker splittelser,» advarte høykommissæren og oppfordrer Ukraina til å revidere sin måte å føre slike rettsforfølgelser.
Høykommissæren oppfordra nok en gang den russiske føderasjonen til umiddelbart å stanse sitt væpna angrep mot Ukraina og trekke seg tilbake til internasjonalt anerkjente grenser, i tråd med de vedtatte resolusjonene fra FNs generalforsamling, på grunnlag av folkeretten.
«Med tanke på omfanget og alvoret i krenkelsene som de under okkupasjon lider av, er det nødvendig med en omfattende tilnærming hvor ansvarlighet må være helt sentralt. Dette inkluderer både når det gjelder strafferettspleie og mer omfattende tiltak som fremmer sannhet og oppreisning, og det å forhindre gjentakelse. Det internasjonale samfunnet bør støtte Ukraina i alle disse forholdene, sa Türk.