Publisert på nettsida til BBC, 13.mai, 2024
. Av Jonanthan Beale (forsvarskorrespondent rapporterer fra Vovchansk)
Denys Yaroslavskyi er sint.
Som sjef for en ukrainsk spesialoppklaringsenhet kjempet han i Ukrainas overraskende offensiv i Kharkiv høsten 2022, som pressa innledende russisk invasjon helt tilbake til grensa.
Men nå står Denys og hans menn overfor utsiktene til å måtte gjøre det samme igjen.
Russiske styrker har de siste dagene oppnådd små, men betydelige gevinster langs grensen i Kharkiv-regionen.
Deres framskritt går bare noen noen få kilometer inn, men har alikevel svelga rundt 100 km av ukrainsk territorium. På grunn av det tyngre forsvaret lengre øst, har det der tatt Russland måneder å oppnå det samme.
Russland hevder at styrkene deres nå har tatt seg inn i grensebyen Vovchansk, noe Ukraina bestrider.
Byen har vært utsatt for kraftig bombing de siste dagene, og flere tusen innbyggere er evakuert.
Denys vil vite hva som egentlig skjedde med Ukrainas forsvar.
– Det var ingen første forsvarslinje. Vi så det. Russerne bare gikk inn. De bare gikk inn, uten noen minefelt, sier han.
Han viser meg en video fra et drone-opptak tatt for noen dager siden av små kolonner med russiske tropper som bare gikk over grensa, uten motstand.
Han sier at tjenestemenn hadde hevda at det var bygd opp et forsvar, til store kostnader, men etter hans syn er disse forsvartiltakene rett og slett ikke der. «Enten var det rein uaktsomhet, eller korrupsjon. Det var ikke en fiasko. Det var et svik».
Alle visste at dette angrepet sannsynligvis ville skje. Både ukrainsk og vestlig etterretning visste at Russland hadde bygget opp militære styrker på den andre sida av fronten – med anslag på at det var samla opp til 30 000 soldater.
President Vladimir Putin hadde også offentlig uttalt sitt mål om å opprette en buffersone inne i Kharkiv-regionen for å beskytte russisk territorium fra ukrainske artilleriangrep.
Men Ukraina ser ut til å ha vært dårlig forberedt – til tross for offisielle avvisninger av sånne påstander.
Denys, som snakker fra en park i Kharkiv, sier at han innen en time vil være tilbake ved frontlinja med sine menn nær byen Vovchansk, bare 5 km fra den russiske grensa.
Russiske tropper er allerede rapportert å ha kommet inn til utkanten av byen. Denys forteller meg at han frykter at den snart kan være tilbake i russiske hender.
Vi hadde besøkt byen tidligere, sammen med en lokal politimann, Oleksii, som plukket opp innbyggere som ønsket å flykte i sikkerhet. Han kjørte fort for å unngå at de russiske dronene som fløy over hodet og den konstante bølgen av artilleri.
Befolkninga i byen før krigen var rundt 20 000. De fleste hadde reist ved starten av krigen, og det gikk ned til 3000 innbyggere – men hundrevis flere har reist de siste dagene. Oleksii sier «det er lettere å forlate nå, før de blir drept eller skada».
I Kharkiv bruker Russland altfor kjente taktikker for å gå videre hvor de reduserer ukrainske landsbyer og byer til grus. Oleksii anslår at Russland har skutt rundt 50 til 60 granater hver time inn i byen. Og så er det glidebomber, avfyrt fra russiske jetfly titalls kilometer fra frontlinjene, godt utenfor rekkevidden til Ukrainas begrensede luftvern.
Russland har sendt rundt 100 glidebomber om dagen, over den 1000 km lange fronten. Vi hørte et halvt dusin av de jetlignende lydene deres i løpet av en time, etterfulgt av voldsomme eksplosjoner.
Serhiis hus ble ødelagt av en slik glidebombe. Han sto i de rykende ruinene og fortalte meg at kona hans, Svetlana, hadde blitt alvorlig skadet. Han pleiet sår på hendene, brannsår som han har fått av eksplosjonen.
Han fortalte meg at han ville forlate stedet, «men hva kan jeg gjøre?». Han pekte på de tre geitene sine som han ikke ville drepe. På en eller annen måte hadde de på mirakuløst vis overlevd sammen med katta hans. Serhii klamrer seg fortsatt til sine siste eiendeler.
De fleste av dem som har blitt igjen i Vovchansk er eldre og fattige.
Men 65 år gamle Oleksandr har fått nok. Vi så på mens han gjorde korsets tegn og forlot hjemmet han hadde vokst opp i. Han rørte ømt på bakken, plukket opp to poser og klatret inn i politibilen.
Han sa at han ville til Tyskland, men hadde ingen anelse om hvordan han skulle komme seg dit.
Å åpne en ny front her i nord utfordrer Ukrainas begrensa ressurser. USAs forsinkelse med å godkjenne mer militær støtte har satt ukrainske tropper på sultdiett når det gjelder ammunisjon.
I gjennomsnitt har Ukraina bare kunnet skyte én artillerirunde mot Russlands 10. Dette blir nå sakte tatt tak i, med støtte fra USA.
Men Kharkiv-offensiven framhever også problemer Ukraina sjøl har vært for treige til å ta tak i – mobilisering av nok tropper og bygging av tilstrekkelige forsvarslinjer. Forsterkninger som sendes til Kharkiv har måttet tas fra andre deler av fronten og et begrensa reservepersonell.
Ukrainske tjenestemenn insisterer fortsatt på at Kharkiv by ikke er trua av en bakkeinvasjon. Men jo lenger russeren rykker fram, jo mer sannsynlig er det at Kharkiv vil komme innenfor rekkevidden til russisk artilleri.
Tilbake i en park i Kharkiv sier Denys at han tror russiske styrker vil prøve å fokusere på de østlige område og å ta kontroll over hele Donbas. Men han sier at Russland også prøver å utnytte ukrainske svakheter ved 1000 km-fronten. I Kharkiv har de funnet en svakhet.
«Sjølsagt er jeg sint,» sier Denys. «Da vi gjenerobra dette territoriet i 2022, mista vi tusenvis av mennesker. Vi risikerte livet.
«Og nå mister vi folk igjen, fordi noen ikke bygde festningsverk.»