Publisert i Social Europe , 14. mai 2024. Av Inès Gil. Denne artikkelen ble først publisert på Equal Times.
«Fra øyeblikk av den første russiske aggresjonen har vi stått bak arbeiderne.» Yevgen Drapiatyi, visepresident i Federation of Trade Unions of Ukraine (Федерація професійних спілок України, FPU), scroller gjennom bilder av Maidan-revolusjonen i 2014 på dataskjermen. – Så tidlig som i februar 2014 ønsket Russland å beholde oss i sin innflytelsessfære, og ukrainere nekta. Forbundet støtta demonstrantene aktivt. Etter det invaderte russerne Krim og krigen i Donbas begynte. Siden den gang har vi støtta arbeidere som er ofre for russisk aggresjon. Etter invasjonen i februar 2022 fordobla vi innsatsen.’
Organisasjonens massive beige bygning ligger på Maidan-plassen i hjertet av Kiev, og minner om sovjettida. Føderasjonen ble grunnlagt i 1990, et år før Ukraina fikk sin uavhengighet. På kontoret sitt, dekorert med gjenstander som ligner den ukrainske poeten Taras Shevchenko, bærer Drapiatyi en genser med den tredelte gaffelen, et symbol på ukrainsk nasjonalisme. Den tjener som en påminnelse om patriotismen som går gjennom den ukrainske fagbevegelsen, som har mobilisert for landet og dets folk. «Vi har oppretta mottakssteder i det vestlige Ukraina for mennesker som er fordrevet av krigen. Vi fortsetter å gi dem støtte i Lviv, Rivne, Dnipro og Zaporizhzhia.’
FPU deler også ut økonomisk støtte til familiene til fagforeningsmedlemmer som har blitt skada eller drept ved fronten. For å møte de enorme behovene til medlemmene har FPU mottatt økonomisk støtte fra europeiske og internasjonale fagforeningsorganisasjoner. Dette beløper seg til 127 millioner hryvnia (rundt €3 millioner) i 2022 og 72 millioner hryvnia (rundt €1,7 millioner) i 2023, ifølge til FPU. «Våre kamerater i utlandet har også stått sammen for å støtte oss siden begynnelsen av invasjonen. Uten dem ville vi ikke klare oss, sa Drapiatyi.
En høy pris
Siden 24. februar 2022 har mange ukrainske fagforeninger, som FPU, nytt godt av støtten fra internasjonale og europeiske fagforeninger via pengeinnsamlinger og humanitære donasjoner. På toårsdagen for krigsutbruddet gjentok FPU det avgjørende behovet for at denne støtten fortsetter i en felles appell med Confederation of Free Trade Unions of Ukraine (конфедерація вільних профспілок україни, KVPU). Krigen har virkelig tatt hardt på hele fagbevegelsen i Ukraina.
Før februar 2022 hadde FPU, paraplyorganisasjonen for rundt 40 fagforeninger fordelt på sektorer, nesten 3,5 millioner medlemmer i de ikke-okkuperte områdene. «Men i tillegg til de sårede, de interne flyktningene, ukrainerne som har blitt kidnappa eller drept av den russiske hæren, nedleggelsen av virksomheter i øst og mobiliseringa av 10 prosent av medlemmene våre til den ukrainske hæren, så har vi mista tusenvis av medlemmer. Mange av bygningene til våre lokale avdelinger har også blitt ødelagt av russiske missiler, som i Kharkiv. Dette hindrer oss i å fungere normalt.’
Da jeg møtte KVPU-presidenten, Mykhailo Volynets, i februar, var han spesielt bekymra for situasjonen til gruvearbeidere i byen Myrnohrad i Donetsk oblast . Dagen før hadde en russisk missilangrep skada industriell infrastruktur, og forhindra dusinvis av arbeidere i å forlate gruven.
«Noen er medlemmer av den uavhengige unionen av ukrainske gruvearbeidere [Незалежна профспілка гірників України, NPGU] tilknytta KVPU. Som arbeiderrepresentanter må vi overvåke og dokumentere situasjonen deres. Vi må gi dem fysisk og psykologisk støtte, og hjelpe til med å reparere skadene forårsaka av bombinga,» forklarte han etter å ha avbrutt intervjuet for å ta en telefonsamtale. «Vår lokale representant har nettopp informert meg om at alle har kommet seg ut av gruva, det har ikke vært noen personskader,» sa han og smilte. Siden starten av den russiske invasjonen har 1300 KVPU-arbeidere blitt rammet av russiske militærangrep. Ifølge konføderasjonen er 400 av dem drept.
Fagforeningene er ikke lenger i stand til å snakke direkte med sine medlemme i de territoriene som for tida er okkupert av Russland, tilsvarende rundt 20 prosent av Ukraina . – Vi prøver å holde kontakten, men det er farlig. Moskva legger press på dem for å bli med i russiske fagforeninger», beklager Drapiatyi. Arbeidere i disse regionene står også overfor brudd på sine rettigheter , noe Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) fordømte i en orientering publisert i mai 2023.
Noen få kilometer unna, på kontorene til «Federation of Trade Unions of Small and Medium Enterprises» , kommer føderasjonens president Vikiache med et varsko: «Før krigen hadde vi minst 150 000 medlemmer. I dag er det bare 100 000. Ansatte i små og mellomstore bedrifter er mer sårbare for russiske angrep enn arbeidere i store fabrikker, og de har ikke alltid beskyttelse på arbeidsplassene sine.’
Med et bakteppe av høyintensiv krigføring har sikkerhet blitt en prioritet for arbeidstakere. Medlemmer av Federation of Trade Unions of SMEs ber regelmessig om førstehjelpsopplæring for å forberede seg på missilangrep på arbeidsplassen deres. Noen ber også om å bli henvist for «psykologisk støtte», sa Viacheslav. «Å hjelpe arbeidere med å takle krigen er nå helt sentralt i våre aktiviteter fordi vi ikke lenger kan utføre rolla vår som tilrettelegger for sosial dialog, slik vi gjorde før invasjonen. Lovene som er vedtatt i Ukraina de siste to åra fratatt fagforeningene deres tradisjonelle rettigheter.’
Arbeiderrettigheter undergraves
Siden starten av den russiske invasjonen har Ukrainas parlament, Rada , vedtatt en rekke lover som virkelig undergraver arbeidstakerrettigheter. Lovene som ble vedtatt umiddelbart etter invasjonen tvang landet til å tilpasse seg den nye krigskonteksten. Krigslover forbyr alle demonstrasjoner, sjøl om de ikke er ment å vare når krigssituasjonen er over.
Lovene som ble vedtatt sommeren 2022 , kan imidlertid etterlate ukrainske ansatte i en utsatt posisjon i åra som kommer. Den første av disse kontroversielle lovene som ble introdusert var «null timer- kontrakter», som verken garanterer jobbsikkerhet eller lønn. Dette ble fulgt av lov 5371, som fritar bedrifter med færre enn 250 ansatte fra å følge tariffavtaler. Lovlig arbeidstid har også økt i strategiske sektorer og gjør det lettere for arbeidsgivere å gi forsinkede lønnsutbetalinger og bryte avtaler. «Denne loven er i strid med konvensjoner 87 [foreningsfrihet og beskyttelse av retten til å organisere seg] og 158 [oppsigelse av arbeidsforhold] fra ILO, sier Volynets.
«Arbeidsgivere var tidligere forplikts til å gå i forhandlinger med fagforeninga hvis de vil endre vilkårene i en arbeidsavtale. Nå kan de gjøre hva de vil. Det er et stort skritt tilbake, legger Viacheslav til.
I følge Viacheslav, som bærer en EU-flaggnål på jakka, skader disse lovene – «diktert av ukrainske arbeidsgivere interesser, og som støttes av regjeringa» – Ukrainas sjanser til å bli med i EU. «I flere år har Ukraina gjort betydelige framskritt på mange områder for å tilpasse seg europeiske standarder. Men nå, i ei tid da ukrainere er mer ivrige enn noen gang etter å bli med i Europa, tar vi flere skritt tilbake. Denne lovgivninga er totalt i strid med europeiske krav til beskyttelse av arbeidslivsrettigheter.’ Et eksempel er streikeretten , som kan begrenses ved lovendringer.
I følge Denys Gorbach, en forsker ved «Center for European Studies and Comparative Politics» ved Sciences Po som studerer Ukrainas sosioøkonomiske situasjon, utnytter tilhengerne av ultraliberal politikk krigssituasjonen for å undergrave arbeidslivsretter. «Lovene som ble vedtatt sommeren 2022 er ikke begrensa av ei tidsramme; de er ment å være fortsatt virksomme etter krigens slutt,» forklarte Gorbach.
«De gjenspeiler en nyliberal visjon fremmet av Volodymyr Zelenskyy og hans parti «Folkets Tjener» siden han ble president i 2019. Disse nyliberalerne satser på falske argumenter, og hevder at arbeidsloven er sovjetisk og må revideres fullstendig. Sjøl om det er sant at arbeidsloven går tilbake til 1971, har den gjennomgått betydelige endringer i løpet av disse tiåra for å tilpasse seg moderne tider, spesielt etter Ukrainas uavhengighet.’
Enda mer bekymringsverdig, ifølge de europeiske og internasjonale fagforeningskonføderasjonene, er at fagforeningsledere blir gjenstand for forskjellige undersøkelser, ærekrenkelseskampanjer og trusler. Dette i tillegg til at fagforeningskontorer besøkes av statlige tjenestemenn, fagforeningsdokumentasjon [blir] beslaglagt, og fagforeninges-tillitsvalgte innkalles til avhør. Det forstyrrer og gjør grunnleggende faglig arbeid vanskelig, om ikke umulig.
Krigens prioritet
Krigen som har rast de siste to åra har påvirka alle aspekter av den nasjonale økonomien og resultert i tap av millioner av arbeidsplasser , spesielt i metall- og gruvesektoren, som hovedsakelig er konsentrert i øst . I den sentrale industribyen Kryvyi Rih, som ligger 70 kilometer fra frontlinja, representerer ArcelorMittal en av de siste pilarene i den regionale økonomien i Dnipropetrovsk oblast .
En diger plakat rager over inngangen til industrikomplekset og viser en liten jente omgitt av en soldat og en metallarbeider med det ukrainske slagordet «Sammen til seier». ArcelorMittal, som har operert i Kryvyi Rih siden sovjettida, er byens ledende stålprodusent. «En tredjedel av Kryvyi Rihs inntekter kommer fra skatter betalt av ArcelorMittal,» sier en stolt Volodymyr Haidash, selskapets kommunikasjonssjef. ‘Ved å bidra til den lokale økonomien, bidrar selskapet til krigsinnsatsen.’
I en fabrikkhall ser ei gruppe arbeidere på mens varmvalsa stål passerer gjennom lokalet. Tjukk røyk velter opp fra maskinene og slipper ut gjennom et hull i taket som oppsto etter et russisk angrep i desember i fjor.
«Til tross for den farlige situasjoen så jobber vi hardt, vi hjelper til med å bringe penger inn i statskassa og til ArcelorMittal,» sier Oleksandr, en metallarbeider. «Så lønningene våre bør holde tritt med inflasjonen, men nå kan vi ikke lenger kan leve på et anstendig vis.»
Metallarbeidernes og gruvearbeidernes fagforening, med kontorer som har vært lokalisert på ArcelorMittal siden 1930-tallet, har starta forhandlinger for å øke lønningene. Lønningene har Ifølge fagforeningas president, Natalya Mariniuk, «ikke har blitt hevet på to år, på tross av at inflasjonen har steget med mer enn 35 prosent etter den russiske invasjonen. Fagforeninga ønsker også en 13. måneds bonus, som ble «ensidig avskaffa av arbeidsgiversida på ArcelorMittal i 2023». Mens Mariniuk virker optimistisk, er Volynets fra KVPU mer skeptisk: «De fagforeningene som ble arva fra sovjettida står nær regjeringa, og de hevder at det fortsatt pågår en sosial dialog i Ukraina.»
På et toppmøte holdt 23. april i Lublin, Polen, tok ukrainske fagforeninger og deres europeiske kolleger opp spørsmålet om å få gjenoppretta en sosial dialog. En dialog som også omfatter spørsmålet om fagforeningenes rolle i diskusjoner om framtida og gjenoppbygginga av landet. Ukrainske fagforeninger fortsetter dermed å motta internasjonal støtte i sin omgang med politiske ledere i Ukraina og EU.
I følge Volynets vil forbedring av arbeidsforholdene i Ukraina kreve «en slutt på russisk aggresjon, medlemskap i EU og en avstemning fra Rada (parlamentet i Ukraina. Oversetters merknad.) om nye lover som respekterer arbeidernes rettigheter».