Kharkiv: Russland bombet og skapte et blodbad i overfylt byggevarebutikk, i tillegg til å angripe redningspersonell og et ukrainsk forlag/trykkeri

Publisert i «Human Rights in Ukriane», 26. mai, 2024 . Av Halya Coynashtarg

Etter at Russland har satt igang sin masseoffensiv mot Kharkiv 24.mai, har de drept minimum 35 sivile. Dødstallet etter rakettangrep på ved et kjøpesenter er allerede på 16, og tallet vil sannsynligvis stige

Kharkiv ofre for Russlands angrep på Factor-Druk trykkeri, Russlands missilangrep på Epicenter byggevarebutikk 25.mai, 2024

Vivat-Publishing har navngitt de syv ansatte som ble drept i Russlands missilangrepet 23. mot forlaget og Factor-Druk-trykkeriet i Kharkiv. De russiske angriperne kjente kanskje ikke til Tetiana Khrapina; Olha Kurasova; Hanna Mynaeva; Olena Ninarodska; Svitlana Ryzhenko; Dmytro Shylo og Roman Strohyy , men de visste definitivt at de traff et sivilt mål. Ettersom Russland utfører slike angrep på sivile mål praktisk talt hver dag, er det sannsynligvis ingen tilfeldighet at de treffer et ukrainsk forlag og trykkeri, og dermed også ødelegger også rundt 50 tusen bøker, inkludert skolebøker og barnelitteratur. I alle deler av Ukraina som er blitt ramma av under russisk okkupasjon, har inntrengerne ikke kasta bort tida når det gjelder å fjerne ukrainsk litteratur og alle ukrainske bøker fra utdanningsinstitusjoner og biblioteker.  

Både Vivat Publishing og Factor-Druk spiller en viktig rolle i utgivelsen av skjønnlitterære og sakprosabøker, og mange forfattere fra andre land har gitt støtte og solidaritetserklæringer. Vivats administrerende direktør, Yulia Orlova sendte ut en appell der det understrekes at den fremste måten folk kan bidra er ved å støtte Ukrainas militære for å beseire fienden. Og i tillegg ved å bidra for å sikre at det internasjonale samfunnet får vite om slike brutale angrep på ukrainske sivile og ukrainsk kultur . Detaljer om hvordan man økonomisk kan hjelpe ofre for angrepet og deres familier, samt trykkeriet finner du her .

Etter at de russiske inntrengerne ble drevet ut av byen Balakliya i Kharkov oblast i 2022, kom det fram dokumenter som viste hvordan okkupasjonsregimet raskt hadde iverksatt tiltak for å fjerne det ukrainske språket og litteraturen fra skolene. I det okkuperte Donbas brukte Russland sin proxy ‘Donetsk og Luhansk folkerepublikker’ for å fjerne det ukrainske språket fra skolene og det offisielle livet. I slutten av 2023 ble praktisk talt alle verk av ukrainsk litteratur rapportert å ha blitt fjerna, og sannsynligvis ødelagt, ved lokale biblioteker i okkuperte deler av Donetsk og Luhansk oblaster. Moskva utarbeida også ei liste over «forbudte bøker» som skal fjernes fra utdanningsinstitusjoner, disse inkluderte verk av verdenskjente historikere, tenkere, tidligere sovjetiske politiske fanger og samtidige forfattere.   

lllustrasjonsfoto

I de første månedene av 2024 benytta Moskva seg av de amerikanske republikanernes blokkering av en viktig militærhjelpspakke til Ukraina og andre vestlige forsinkelser, ved å sette i gang en stadig mer voldsom offensiv. I denne offensiven ble Kharkiv og Kharkiv oblast utsatt for voldsomme angrep fra 10. mai.

24. mai talte Elizabeth Throssel, talsperson for kontoret til «Høykommissæren for menneskerettigheter» på en FN-briefing om situasjonen. I følge funnene fra FNs menneskerettighets-overvåkingoppdrag i Ukraina (HRMMU), har minst 35 sivile blitt drept og 137 skadq i bare Kharkiv oblast alene siden Russland starta sin offensiv 10. mai. Hun påpekte det uforholdsmessige store antallet ofre over 60 år, siden denne aldersgruppa er minst i stand til eller villige til å forlate hjemmene sine. Ofrene inkluderte helsearbeidere, ambulansesjåfører og en lokal tjenestemann som ble beskutt mens de prøvde å få sivile ut av landsbyen Buhaivka.   

Throssel påpekte også skadene etter to missilangrep utført av russerne på et rekreasjonssenter i Cherkaska Lozova, nær Kharkiv. Minst seks sivile ble drept, med et angrep nr 2 ,20 minutter etter det første, og tydelig retta mot politi og medisinske hjelpepersonell som forsøkte å redde ofrene for det første angrepet.

Russlands «svar» på «FNs Høykommisær for flyktninger» sin oppfordring om å «strengt respektere alle folkerettens regler knytta til gjennomføring av fiendtligheter, og å stanse angrepene på Ukraina umiddelbart», kom mindre enn 24 timer seinere. Lørdag ettermiddag, 25. mai, brukte den to styrte bomber for å treffe det overfylte Epicenter DIY-hypermarkedet i et boligområde i Kharkiv. Seint lørdag kveld  er seks personer rapportert drept, men 16 personer er fortsatt savna. 40 ble såra i dette overlagte angrepet på et sivilt mål.