20.09.2024
Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine», 20. september 2024. Av Halya Coynash
Under dekke av å bekjempe ‘ekstremisme’, jakter Russland på personer med et pro-ukrainsk standpunkt, og prøver å få naboer, arbeidskolleger eller til og med butikkassistenter til å angi andre.
Regimet til den russiske lederen Vladimir Putin har systematisk gjeninnført sovjettidas angiveri i den russiske føderasjonen og prøver å gjøre det samme i de okkuperte delene av Ukraina. The Eastern Human Rights Group rapporterte 18. september at den russiske sikkerhetstjenesten prøver å lære beboerne i det okkuperte Donetsk oblast til å skrive anmeldelser mot sine naboer. Dette hevdes å være et tiltak som er nødvendig for å bekjempe ‘ekstremisme’, et begrep like vidt og tøyelig som ‘spioner’ og ‘forrædere’ under åra med sovjetisk terror.
Menneskerettighetsaktivistene rapporterer at slike aktiviteter oppmuntres av ‘forsvarshovedkvarteret’ som okkupantene har fått etablert på okkupert territorium. Det er Rosgvardia, den russiske nasjonalgarden som fungerer som et slags politisk politi, som i utgangspunktet er med på å opprette slike enheter. Rekrutteringa av såkalte ‘informatører’ øker, og innbyggerne oppfordres til å tyste på hverandre i bytte mot «løsning av eventuelle problemer». I Stalins USSR var ‘boligproblemet’ et av ‘problemene’ som alt for mange sovjetiske borgere var forberedt på å ‘løse’ gjennom falske anmeldelser mot naboer. Metoden var farlig enkel – angi naboene sine og få en sjanse til å tilegne seg leilighetene deres. Slike «rekrutterings»-tiltak for å bekjempe såkalt «ekstremisme» skaper også en atmosfære av frykt. Tross alt, hvis «ekstremisme» kan bety omtrent hva som helst, kan naboer komme til å angi deg først .
Ihor Semyvolos, direktør for Senter for Middel-Øst-studier, fortalte i februar i år at Ukrainas system for lokalt sjølstyre bidro til å fremme gjensidig tillit og hjelp mellom innbyggerne. Dette var, sier han, det første russerne begynte å ødelegge etter å ha beslaglagt ukrainsk territorium. En av metodene som er brukt består av kontinuerlige ransakinger osv. hvor folk får beskjed om at personen er blitt «angitt» av naboer.
Det er langt lettere å kontrollere ei befolkning som er terrorisert og som ikke veit hvem de kan stole på, og slike metoder ble og blir brukt på okkuperte Krim og med stor sikkerhet også i det okkuperte Donbas, fra 2014. På det okkuperte Krim har Russland til og med tiltalt to krimtatarer for ikke å angi en person de snakka med i en chat på sosiale medier.
Nivået av undertrykkelse og terror økte enormt i 2022, etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina. Russiske lovgivere brukte bare ti dager på å skynde seg med å etablere drakoniske tiltak som hadde som mål å dempe alle protest-stemmer og skjule sannheten om krigsforbrytelsene i Ukraina. Som et resultat av en slik undertrykkende lovgiving, så vel som av det generelle krigshysteriet, møtte lærere, kolleger og naboer fordømmelser for å ha motsatt seg krigen eller snakket om Bucha, Mariupol eller andre steder hvor det har skjedd russiske forbrytelser. Andriy Bielozierov mista for eksempel jobben som foreleser på det okkuperte Krim og ble senere tiltalt etter å ha blitt angitt av studenter eller deres foreldre for å ha spilt en ukrainsk sang.
I august 2022 kunngjorde Russlands effektive sensurorgan, Roskomnadzor (linken er lagt til av oss. Oversetters merknad), at den i første halvdel av året hadde mottatt 145 000 klager fra enkeltpersoner, som anmeldte naboer, kolleger, lærere eller media for antatte «falske påstander» om Russlands såkalte «spesielle militæroperasjon». ‘, det vil si angrepskrigen mot Ukraina. Dette, fortalte Roskomnadzor, var en økning på 25 % i forhold til tilsvarende periode året før.
Statistikken falt sammen med kunngjøringa fra den såkalte ‘ordføreren i det okkuperte Sevastopol’ Mykhail Razvozhayev om at det var oppretta en chat-bot for å angi de som støtter Ukraina. Kraftige ord som ‘angi’ brukes sjølsagt ikke, men Razvozhayev foreslår at Krim-folk sender «informasjon om antatt fare; mistenkelige personer; som på en eller annen måte påvirker vår sikkerhet.» Fortell oss, fortsetter han, hvis du ser at noen støtter Kiev. Informasjonen vil være tilgjengelig for alle offentlige juridiske organer.
På det okkuperte Krim er de fleste nylige rapporter om forfølgelse bygd på anklager om å «miskreditere de russiske væpna styrkene» eller for «falske opplysninger» om navngitte berykteda pro-russiske bloggere, russisk-installerte politikere osv. som kilden til anmeldelsene.
Faktisk kan det hende at Moskva ikke stoler på at ukrainere på okkupert territorium er «på vakt». De ser ut til å prøve å gjeninnføre et annet stygt trekk ved det sovjetiske regimet, nemlig de berykta SMERSH-enhetene fra Stalin-tida. På det okkuperte Krim, hevder Krim-SMERSH, som er drevet av overløperen Aleksandr Talipov, at de er «et borger-initiativ», men de jobber tydeligvis i svært nært samarbeid med okkupantenes «lov-håndhever-organer» for å jakte på de med en pro-ukrainsk standpunkt. Det er all grunn til å tro at SMERSH-enheter, danna hvor som helst på okkupert ukrainsk territorium, vil bli brukt som et ekstra terrorvåpen retta mot ukrainsk motstand og ukrainsk identitet.