Publisert i «Human Rights in Ukraine», 23.oktober 2024. Av Halya Coynash
At en innlegg på sosiale medier i 2017 skal føre til rettsforfølging i 2024 gir en skremmende advarsel til andre ukriainere i russisk-okkuperte områder.
Russlands militære distriktsdomstol i Rostov har ilagt en massiv bot mot 27 år gamle Oleksandr Plysiuk fra det okkuperte Melitopol (Zaporizhzhia oblast) på grunnlag av et innlegg på sosiale medier i 2017. Sjøl om påtalemyndigheten reaksjon er surrealistisk og juridisk meningsløs, og Plysiuk har sittet i varetekt siden mars 2024, kunne straffen kunne vært verre.
Den russiske Telegram-kanalen ASTRA rapporterte først at Plysiuk hadde blitt varetektsfengsla 13. mars 2024, med en formell siktelse på grunnlag av innlegget på sosiale medier fra 2017 om «offentlige oppfordringer til terroraktiviteter» (artikkel 205.2 § 2 i Russlands straffelov). Innlegget var en selfie, med den unge mannen i en svart maske med den ukrainske tretaggede gaffelen mot en bakgrunn der orda er skrevet (på ukrainsk) ‘Død over Putin’. Dette var antagelig utsagnet som den russisk-installerte FSB [sikkerhetstjenesten] og det såkalte ‘Senteret for å motvirke ekstremisme’ i okkuperte deler av Zaporizhzhia oblast valgte å se på som ‘offentlige oppfordringer til terroraktiviteter’.
Ikke bare hadde innlegget blitt publisert fem år før Russlands fullskala-invasjon av Ukraina og okkupasjon av Melitopol, men det var også på ei VKontakte-side som Plysiuk ikke hadde oppdatert siden 2019 og kanskje har glemt. ASTRA bemerka også at Plysiuk allerede var i varetekt da anklagene ble reist. Det er kjent at dette var i forbindelse med administrative anklager etter artikkel 20.5.1 § 1 – «brudd på krigslovens regler», men ikke nøyaktig hvordan han skulle ha brutt dem.
Han hadde tydeligvis ikke blitt løslatt, og siden «rettssaken» fant sted i Rostov (Russland), er det mulig at han ble ført fra det okkuperte Melitopol til et SIZO [varetektsfengsel] i Russland.
Memorial rapporterte den 22. oktober 2024 at Plysiuk var blitt dømt av den sørlige distriktets militærdomstol som ila han en en massiv bot på 700 tusen rubler (ca. 79 000 NOK. Oversetters merknad) , men som i det minste beordra han løslatt fra internering.
En Memorial-representant var til stede under høringa 15. oktober, og rapporterte om saksgangen. Påtalemyndigheten hadde tydeligvis forsøkt å hevde at Plysiuk var medlem av det de kaller «terrororganisasjonen ‘Azov’. Hvis dette skulle veie opp for manglende kriminelle anklager over et innlegg på sosiale medier fra 2017, gjorde det ikke det. Det var ingen gyldig grunn for den politisk servile russiske høyesteretts kjennelse 2. august 2022 som erklærte Azov-regimentet, en del av de ukrainske væpna styrker, for «terroristisk». Dette taktiske trekket var lett å gjennomskue, og har siden vist seg å være brukt for å gi et påskudd for groteske ‘rettssaker’, spesielt mot ukrainske krigsfanger.»
Som en ekstra unnskyldning for anklagene mot Oleksandr Plysiuk var forsøket like absurd. Av «vitnene» som var innkalt av påtalemyndigheten, var det bare Oleksandrs mor, Natalia, som møtte i retten og uttalte at hun ikke visste noe om noen antatt deltakelse av sønnen hennes i «Azov», og heller ikke om noen publikasjoner om drap på den russiske lederen Vladimir Putin . De eneste andre «vitnene» hevda å være ute av stand til å møte, og deres «vitnesbyrd», som var avgitt under tidligere avhør, ble lest opp i retten, og det samme ble Plysiuks. De to «anmeldelsene» var nesten ord for ord identiske, sjøl om de i hovedsak bare «anklaga» den 27 år gamle ukraineren, bosatt i det okkuperte Ukraina, for pro-ukrainske synspunkter og motstand mot den russiske føderasjonen. Sjøl om det er mulig at FSB fant to samarbeidspartnere som var ivrige etter å tjene okkupasjonsregimet, er det like sannsynlig at Oleksandrs tidligere venner, de to personene som hevda å ha kjent den unge mannen fra barndommen, har blitt torturert og/eller trua til å avgi sitt ‘vitnesbyrd ‘. Det samme gjelder Plysiuk sjøl og enhver «tilståelse» og «vilje til endring» som han avga.
«Vitnesbyrdet», så vel som anklagene om «tankekriminalitet», minner alle urovekkende om sovjetisk forfølgelse. Det er også andre trekk ved forhøret som tydeligvis har blitt standard for det nåværende russiske regimets propaganda-narrativ. Dette gjelder også, sannsynligvis, torturen det bruker for å sikre at denne fortellinga gjentas.
Når de forfølger ukrainere fra okkupert territorium for å støtte Ukrainas væpna styrker, hjelpe den ukrainske sikkerhetstjenesten, etc., prøver FSB alltid å presentere at slik støtte kommer som resultat av økonomiske motytelser. Også her, i retten, ble det utspilt en scene der aktor ‘spør’ Plysiuk om han fortsatt støtter Azov og blir fortalt at sistnevnte «støtta det fordi de kunne bidra med økonomisk godtgjørelse, men jeg stoppa da jeg fikk jobb…»
Det faktum at Plysiuk ble arrestert og tilbrakt over sju måneder i fangenskap, samt de avsluttende innleggene fra aktor, forsvarsadvokat og Plysiuk sjøl virker alle som en del av et propaganda-opplegg for å sende en skremmende advarsel til andre ukrainere på okkupert territorium om hva de kan forvente ved å stå fram med pro-ukrainske synspunkter.