Pubisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine», 28.10.2024. Av Halya Coynash
Russland bruker uhyre kyniske unnskyldninger for å blokkere tilgangen til likene til 16 år gamle Tihran Ohannisian og Mykyta Khanharov, samtidig som de nekter å overlevere liket av den ukrainske journalisten Victoria Roshchyna
Det er sannsynlig at de russiske okkupantene i Berdiansk (Zaporizhzhia oblast) i all hemmelighet begravde likene til de to 16 år gamle ukrainske guttene, Tihran Ohannisian og Mykyta Khanhanov som de drepte 24. juni 2023. Russerne hevdet at guttene ble drept i en skuddveksling. Dette, samt påstander om planlagt ‘sabotasje’, blir brukt som påskudd for ikke å overlevere guttenes kropper til begravelse og dermed gjøre det mulig å fastslå hvordan de døde. Den russiske FSB brukte den samme unnskyldninga for å skjule noe som nesten helt sikkert er et bevisst drap på en flyktning på det okkuperte Krim.
Slike metoder forverrer bare den enorme bekymringa over at Russland så langt ikke har returnert liket av den 27 år gamle journalisten Victoria Roshchyna , som døde av uforklarlige årsaker mens hun ble ulovlig holdt fange i et berykta russisk fengsel.
Som rapportert ble både den første forfølgelsen av de to unge guttene og drapet på dem fordømt både i Ukraina og i utlandet.
Tihran Ohannisian og Mykyta Khanhanov ble drept på tampen av det som skulle ha vært Mykytas søttende bursdag 25. juni. Ifølge Tihrans mor hadde hun snakka med sønnen en halvtime før russerne hevda at guttene hadde forsøkt å utføre et terrorangrep og ble drept. Hun sa at sønnen hennes hadde hørtes ganske avslappa ut og han sa at han ville være hjemme kl 21.00. Han hadde sagt at de hang sammen og planla hvordan de skulle feire Mykytas bursdag, og hadde snakka om planer om å besøke henne og hans yngre søsken (i Tyskland) .
Rapporter og en video, som viser Tihran Ohanissian, dukka først opp på forskjellige Telegram-kanaler om kvelden 24. juni. Den berykta kollaboratøren Vladimir Rogov hevda på kanalen sin at det hadde vært ei skuddveksling og at «to pro-ukrainske terrorister» var blitt drept. Rogov navnga bare Tihran, og nevnte ingenting om guttens alder, men sa at han tidligere hadde blitt arrestert «for anti-russiske aktiviteter». Berdiansk kommunale militæradministrasjon la ut videoen som sirkulerer på sosiale medier der Tihran har på seg en kamphanske og holder ei rifle. Tihran ser ut til å antyde at to har blitt skutt [«To, definitivt»], og sier så «Det var det, døden, gutter. Farvel! Ære til Ukraina!»
Sjøl om russerne hevda at guttene var blitt drept av en snikskytter, samsvarer ikke dette med det ene kjente faktumet, at det var flere sår. Det var også andre avvik, for eksempel i det påståtte tidspunktet for drapet og klærne som ble brukt.
Det hadde blitt klart en måned tidligere at de russiske okkupantene hadde anklaga guttene for sabotasjehandlinger på jernbaneskinner, og Russlands «Undersøkelseskomité» har reist en siktelse med «sabotasje»-anklager i henhold til artikkel 281 i Russlands straffelov. Ukrainske og belarusiske partisaner har definitivt utført legitime sabotasjehandlinger for å hindre Russlands angrepskrig mot Ukraina. Det var imidlertid klart at Tihran var blitt bortført av russerne og torturert, – forfølgelsen av de to unge guttene var sjokkerende nok til å få Europaparlamentet til å utstede en resolusjon som krever en slutt på forfølgelsen .
I stedet drepte Russland de to 16-åringene og nekta deretter å utlevere likene deres.
Andriy Yakovliev, MIHR-advokat, som representerer Tihrans familie, har nå fortalt Radio Svoboda at guttenes kropper sannsynligvis ble begravet i hemmelighet, mens Russland hevda at guttene hadde blitt anklaga for antatt «terroristvirksomhet», men at etterforskninga ble avslutta fordi guttene hadde blitt drept. Russland bruker visstnok en «regel» under slike omstendigheter at likene ikke blir overlevert til familiene deres og begraves i det skjulte.
Dette er en ynkelig unnskyldning for å skjule sannsynlige bevis på urett. Dette var to unge gutter, og sjøl om russerne hadde bevis på ulovlig oppførsel, måtte dette bevises i en skikkelig domstol. I stedet drepte de de påståtte ‘mistenkte’, avslutta saken og hevda deretter at denne oppsigelsen ga dem rett til å i) bryte uskyldspresumsjonen og ii) forhindre familiene i å verifisere påstandene om hvordan liket var blitt drept.
Verdt å merke seg at unnskyldninga for ikke å overlevere likene har endra seg. I desember 2023 rapporterte Yakovliev at russerne bare hadde brukt det påståtte behovet for en rettsmedisinsk undersøkelse fordi «straffesaker» var igangsatt, som unnskyldning for ikke å løslate likene. Det virket klart at Russland brukte metoder for hindring, inkludert grusomme løgner og press mot kirken der begravelsen opprinnelig var planlagt, med familiene som ikke engang visste hvor likene til sønnene deres ble holdt. Det virker nå sannsynlig at de allerede hadde blitt ‘begravet’ i det skjulte. Russland hadde tydeligvis for mye å skjule om drapet på to 16 år gamle gutter.
Taktikken og tenkninga bak drapene er brutalt kynisk. Uansett hvor berettiget mistankene er, er det vanskeligere å bevise en forbrytelse uten hovedbeviset, nemlig likene til ofrene. Alle forstår at det var Russland som blokkerte tilgangen til stedet for det verste drapet på ukrainske krigsfanger ved den russisk-kontrollerte Olenivka 29. juli 2022. FN sa til og med klart at Russlands påstander var falske, da de forsøkte å gi Kiev skylden for den grusomme eksplosjonen som drepte over 50 menn var. Verken de [FN], eller noen andre internasjonale organer, var forberedt på å legge skylden der den åpenbart lå, på grunn av manglende tilgang til åstedet.
Det er tragisk talende at Russland har brukt den samme unnskyldninga for å skjule likene til Tihran Ohannisian og Mykyta Khanharov, som de gjorde etter den russiske FSBs drap på Nabi Rakhimov , en usbekisk flyktning som hadde levd fredelig med familien sin på det okkuperte Krim.
Det er nesten tre uker siden nyheten om dødsfallet til den 27 år gamle ukrainske journalisten Victoria Roshchyna i russisk fangenskap og godt over en måned siden datoen som tilsynelatende ble gitt for hennes død (18. september). Det ble ikke oppgitt noen årsak til døden til den unge kvinnen som hadde vært ved god helse før hun ble bortført av de russiske inntrengerne i den okkuperte Zaporizhzhia oblast. Det er kjent at hun hadde blitt holdt i et berykta SIZO [varetektsfengsel] i Tagenrog, og det er trolig grunn til å frykte at Russlands forsinkelse med å frigi kroppen hennes skyldes at hun også ble torturert til døde eller direkte myrdet.