Skyld på romfolket!  Hvordan diskriminering og fordommer påvirker livet i et av Russlands mest sårbare samfunn

Publisert på nettstedet Meduza, 20. desember 2024 , Kilde: Cherta Media

I oktober 2024 ble en drosjesjåfør ved navn Elena Manzhosova funnet myrdet utafor Chelyabinsk, ved byen Korkino. Da lokalbefolkninga fikk vite om forbrytelsen, marsjerte de til den mistenkte drapsmannens hjem, begynte å knuse vinduer og satte fyr på flere hus i nærheten. Opprøret eskalerte raskt til et vilkårlig angrep på hele den drapssiktedes lokalsamfunn: rombefolkninga som bodde i utkanten av Korkinos. I kjølvannet av Manzhosovas tragiske drap, har byens innbyggere krevd ulovlig deportasjon av medlemmer av romsamfunnet, og statlige tjenestemenn har delvis fulgt opp disse generaliserende fordommene ved å intensivere politirazziaer mot rombosetninger i Chelyabinsk-regionen og omegn.

For å lære mer om opprinnelsen til negative stereotypier mot russiske rom,snakka Cherta Media nylig med Stefania Kulayeva, en ekspert ved Memorial’s Anti-Discrimination Center, som har brukt mer enn 30 år på å kjempe for rettighetene til rombefolkninga i Russland. Hvorfor lever medlemmer av dette fellesskapet ofte i isolert lokalsamfunn? Og hvorfor ser russere ofte ser på dem som ulovlige innvandrere? Meduza har oppsummert Kulayevas kommentarer.

«Til å begynne med samla vi inn informasjon om brudd på rom-rettigheter direkte fra de berørte individene,» uttalte Kulayeva til Cherta Media, og forklarte hvordan hun en gang jobba med et forskningsprosjekt som brakte henne til mer enn 100 forskjellige rombosetninger. «Jeg kunne bare gå bort til folk og si, ‘Hei, fortell meg hva som er galt her’,» minnes hun. Gjennom disse interaksjonene fikk Kulayeva førstehåndsberetninger om sviktende utdanningsprogrammer, politiovergrep, drap og tortur. 

Seinere ble hun involvert i juridisk bistand til romsamfunn, bidratt med å saksøke for å forhindre riving av hjem, hjalp folk med å registrere eiendommene deres, og noen ganger til og med arrangerte forsvarsadvokater for rom som hadde fått retta falske anklager mot seg for forbrytelser.

Hvordan Russlands utdanningssystem svikter romsamfunnet

Kulayeva har jobba mye med barneskoler over hele Russland for å finne bedre innkvartering for romelever. «Barn fra rom-bosetninger går ofte i segregerte klasser med sjokkerende dårlig undervisningskvalitet og under nedverdigende forhold. Vi snakker om bittesmå undervisningsrom, uryddige timeplaner og ingen sanitæranlegg eller gymsaler,» sa Kulayeva til Cherta Media. «Og alt som mangler er lett tilgjengelig i klasserommene ved siden av hvor de ‘hvite barna’ studerer. Det er som et apartheidsystem.»

Ifølge Kulajeva utnytter skolene et smutthull i Russlands regelverk for å skille romelever ut på denne måten, ved å klassifiserer skoletimene deres som «spesialundervisning». I teorien er isolering av rombarn ment å gi dem den ekstra oppmerksomheten de trenger for å «ta igjen» jevnaldrende i russisk språkkunnskaper. I praksis blir disse elevene imidlertid nekta en skikkelig utdannelse i noe som helst, noe som gir dem mindre mulighet til å klare å gå videre til høyere klassetrinn og øker sannsynligheten for at de vil falle fra i en alder så unge som 10 år.

Kulayeva husket et sjokkartet besøk på en skole i Tambov-regionen som hevda å gi ni års utdanning til rombarn:

Det var en total svindel. Elevene ble undervist i ei hytte med to rom og en vedovn. «Ovnsoperatøren» underviste i algebra, geometri, fysikk, kjemi, geografi og engelsk, mens vaktmesteren tok seg av de andre fagene.

Når Russlands utdanningssystem svikter rombarn, fører det til at framtidige foreldre vil stille spørsmål ved nytten av skole for barna sine, sa Kulayeva til Cherta Media: «Å gjøre utdanning til en prioritet bør være statens ansvar. Staten må forstå at det er viktig for alle barn å gå på skolen.»

På spørsmål om å utvikle rom-elevers kunnskaper i flytende russiske språk, mener Kulayeva at rom-barn i grunnskolen bør undervises på morsmålet deres, sjøl om hun også oppfordra lærere til å arbeide for å integrere disse elevene. «Vi forklarte […] hvorfor segregering er skadelig og hvorfor det er viktig å prøve, på alle mulige måter, å inkludere barna i aktiviteter,» sa Kulayeva. Hun fortalte også om det arbeidet hun gjorde overfor lærere gjennom «rundbords»-arrangementer, organisert for å koordinere utdanningsinnsats knytta elever med rom-bakgrunn.

Øyenvitnevideo delt på sosiale medier

Rasisme og jobbdiskriminering

Kulayeva kritiserte også utenforstående for ikke å anerkjenne mangfoldet i Russlands romsamfunn. «Journalister illustrerer ofte historier om ei romgruppe med bilder av en annen,» fortalte hun, og anklaga journalister for «lærebokrasisme» når de blander sammen grupper som ofte følger svært forskjellige livsstiler (for eksempel angående fellesskapets regler for narkotikabruk). 

Diskrimineringa rom møter i Russland i dag ligner tidligere pogromer mot jøder, sa Kulayeva. Dette er spesielt spesielt, forklarte hun, når det gjelder stereotypier om narkotikaforbrytelser: 

Der det er etterspørsel, vil det være leverandører, og slike nisjer fylles ofte av de, som i likhet med jøder under tsaren, er utestengt fra å jobbe i andre sektorer. Det er det samme her: flertallet av romfolk har ingenting med narkotika å gjøre, sjøl om noen, som i enhver gruppe mennesker, er misbrukere og derfor besitter stoff.

Kulayeva snakka mye med Cherta Media om de begrensa jobbmulighetene for rom i Russland på grunn av en blanding av fordommer på etnisk grunnlag, dårlig utdanning og språkbarrierer. «Diskriminering og manglende evne til å finne anstendig arbeid har i ulike tidsepoker pressa forskjellige grupper mennesker ut i ulovlige aktiviteter,» forklarte hun. Hun framhevet at problemer med manglende skolevitnemål for romelever, gjør dem spesielt utsatt når det gjelder problemer med å få lovlig arbeid. Sjøl utlendinger, uten utdanning, men som kan vise til tidligere arbeidserfaring, har lettere for å finne jobb enn mange russiske statsborgere fra romsamfunnet, sa Kulayeva.

Ei boligkrise

I 1956 kriminaliserte Sovjetunionen rom-samfunnets nomadiske levemåte, noe som førte til en politiaksjon som samla mengder med rom-medlemmer og tvangsplasserte dem på et tildelt område. 

«Dette knuste brått en flere hundre år gammel livsstil,» sa Kulayeva til Cherta Media. Disse tildelingene av landområder vokste imidlertid ikke i samme tempo som rombefolkninga, noe som førte til stadig mer overfylte overnattingssteder og et økt behov for påbygging av boliger, basert på primitiv byggeteknikk. – Myndighetene ga ingen hjelp til å registrere disse hjemmene, og problemene med overbefolkning og sikkerhet i disse bosetningene ble rett og slett ignorert, sa Kulayeva.

I det post-sovjetiske Russland ble det prestisjefylt å eie et hus i utkanten av landets metropoler, og russerne gikk på jakt etter eiendom for å bygge nye fritidsboliger. «Dette førte til riving av rombosetningene og bortvisning av innbyggerne ,» sa Kulayeva.

Russlands romfolk og invasjonen av Ukraina

Etter drapet på Elena Manzhosova har en av kritikkene som innbyggerne i Korkino kom med mot byens romsamfunn vært å fremheve fraværet av romsoldater som kjemper i Russlands invasjon av Ukraina. Kulajeva sa at denne irettesettelse ikke er unik for Chelyabinsk-området:

Det er en video fra Volgograd-regionen der administrasjonen tilkalte romrepresentanter og begynte å rope til dem: «Hvorfor kjemper alle andre, men det gjør ikke dere?» Og disse ynkelige, knuste fedrene og bestefedrene til familier svarte: «Vel, kanskje du kan gi oss i oppdrag å veve noen fiskegarn i stedet.» Jeg respekterer dypt at ingen av dem sa: «Klart, vi skal kjempe.»

Kulayeva fortalte Cherta Media at hun mistenker at militære rekrutterere har retta oppmerksomheten mot Russlands romfolk fordi de antar at å plyndre disse samfunnene for funksjonsfriske menn «ikke vil skape store protester». Hun påpekte imidlertid at utdanningssystemets manglende oppfølging av romelever i stor grad har plassert dem utafor militærets, siden menn vanligvis blir registrert for militærtjeneste på videregående skole eller seinere. «Det viser seg at romfolket er ei ekskludert gruppe på alle måter,» spøkte Kulayeva.

Cherta Media bemerker at Memorials antidiskrimineringssenter ble tvunget til å suspendere fullskala-operasjoner i Russland i 2013, etter at justisdepartementet utpekte gruppa som en «utenlandsk agent», etter FN-rapportering om politivold i Russland mot romfolk, migranter og politiske aktivister. Som et resultat ble Memorial tvunget til å bryte båndene til sårbare grupper den aktivt hadde hjulpet i årevis,ved beskytte dem mot represalier fra den russiske staten. Dette omfatter sjølsagt også romsamfunnet.