Publisert på nettstedet Meduza 14.mars 2025 Kilde: Bumaga
I nesten to uker har den ukrainske byen Mariupol, som for tida er under russisk okkupasjon, stått overfor alvorlig vannmangel ettersom reservoaret tørker opp. Vann blir nå rasjonert, og i noen distrikter er vannet udrikkelig. Til tross for mange advarsel, har okkupasjonens tjenestemenn bare så vidt begynt å ta tak i krisa. Deres foreslåtte «løsning» kan imidlertid ikke være operativ før i 2027. Det uavhengige nettstedet Bumaga snakka med Mariupols innbyggere for å forstå situasjonen på bakken. Meduza deler her en forkorta oppsummering.
24. februar, årsdagen for Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, kunngjorde okkupasjonsmyndighetene at byen Mariupol ville gå over til et planlagte vannrestriksjoner. Siden 3. mars har det lokale forsyningsselskapet levert vann i bare seks timer om dagen – fra 06:00 til 9:00 og fra 18:00 til 21:00
Utenom disse timene hevder tjenestemenn at vannet fortsatt ville renne, om enn ved lavt trykk. Men innbyggere i avsidesliggende distrikter fortalte Bumaga at dette ikke er tilfelle – enten er vannet fullstendig avstengt, eller det når aldri de øvre etasjene i leilighetsbygg på grunn av for svakt trykk.
Dessuten har vannkvaliteten blitt betydelig dårligere i enkelte områder. Beboere rapporterer at vannet er gult eller rustfarga, noe som tvinger dem til å kjøpe drikkevann på flaske. «Vannet som kommer ut av krana er gult – vi må ha klortabletter i det,» sa en beboer. «Stoppene følger tidsplanen, men fordi bygningen vår mangler ei skikkelig pumpe, når vannet ikke de øverste etasjene.»
Folk som bor i Mariupol sentrum og i eneboliger fortalte Bumaga at de ikke har vært borti disse problemene. Men bare ei uke etter at den nye vannplanen trådte i kraft, rapporterte okkupasjonsmyndighetene om ei økning i akutte tarminfeksjoner, som de delvis tilskrev dårlig vannkvalitet og mangel på hygiene. I kommentarer under kunngjøringa uttrykte innbyggerne forargelse over at de blir tvunget til å vaske hendene med rustent vann.
For å forsterke krisa er vannet i byen også periodisk stengt på grunn av rørbrudd. I noen tilfeller har beboere blitt stående uten vann i huset i mer enn 24 timer.
Serhii Koval, direktør for Mariupol-avdelinga av «Voda Donbassa», byens vann- og sanitærleverandør, mener uttømminga av reservoarets skyldes lave nedbørsmengder, og hevda at andre nærliggende byer står overfor lignende problemer. Han insisterte imidlertid på at en total stopp av vannleveringa ikke var planlagt.
Ifølge Russlands territoriale utviklingsfond har Starokrymske-reservoaret mista mer enn 60 prosent av sine opprinnelige 47 millioner kubikkmeter vann. Det er planer om å løse mangelen ved å omdirigere vann fra Pavlopilske-reservoaret, som ligger omtrent 22 kilometer unna Starokrymske – men det systemet vil ikke være i drift før i mars 2027.
Mariupols eksilbystyre advarte i desember 2024 om at vannstanden i Starokrymske reservoaret hadde sunket med 5–6 meter. De ukrainske tjenestemennene understreket også at reservoaret aldri var ment å tjene som Mariupols primære vannkilde og alltid hadde vært en reserveforsyning. Før okkupasjonen var byens viktigste vannkilde Siverskyi Donets–Donbas-kanalen, som ble alvorlig skada i kampene.
«Dette ble varsla,» sier Volodymyr Antonenko, som drev Mariupols vannverk før okkupasjonen. «Starokrymske reservoaret kan bare levere 40.000 kubikkmeter vann per dag, mens byen trenger 150.000. Det er derfor det går tørt.»