Publisert på nettstedet «Human Rights in Ukraine», 31.mars,2025. Av Halya Coynash
30 år gamle Vladyslav Afanasiev har blitt nekta kontakt med familien og helsevesenet siden han ble «pågrepet» sommeren 2024 på grunnlag av surrealistiske anklager om «forræderi».
En okkupasjonsdomstol på Krym har opprettholdt en dom på 15-år mot 30 år gamle Vladyslav Afanasiev fra Feodosia. Den unge mannen har blitt holdt i nesten total isolasjon siden sommeren 2024, og både «rettssaken» og «anken» ble holdt for lukka dører. Antallet rettsaker om «statsforræderi» under artikkel 275 i den russiske straffeloven har økt kraftig siden Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, med lite informasjon om ethvert enkelt offer.
Det er kjent at Vladyslav Afanasiev har vært fengsla siden sommeren 2024, med familien som til nå har blitt nekta direkte kontakt med ham. Slektninger fortalte Krim-tatar-ressurssenteret den 13. mars 2025 at de skal få lov til å få ett kort møte med Afanasiev før han blir flytta, nesten helt sikkert en flytting til en russisk fengselskoloni, svært langt fra det okkuperte Krym.
Den 6. desember 2024 rapporterte okkupantenes ‘aktor’ at den såkalte ‘Krym Høyesterett hadde dømt Afanasiev til 15 år i en fengselskoloni med maksimal sikkerhet. En av de antatte grunnene for anklagene om «statsforræderi» var at Afanasiev i august 2022 hadde overført penger til et fond til støtte for Ukrainas væpna styrker.
Det ble også hevda at han i mars 2023 hadde samla inn, og gitt videre, via chat-bots kontrollert av Ukrainas forsvarsdepartement, fotografier og geolokalisering av steder hvor fallskjermjegere og militærbåter er utplassert i Feodosia. Den samme setninga gjentas i praktisk talt alle slike rapporter, nemlig setninga om at denne informasjonen kan ha blitt brukt av Ukraina til å angripe russiske militære mål». Med dette blir det hevda av aggressorstaten at virksomheten har være retta mot dens sikkerhet.
Påstandene avvises av Afanasievs fetter, Ihor Kryvonos. Det var ikke et militærfartøy som Afanasiev fotograferte, men et skip som var tatt ut av drift og lå fortøyd i en sivil havn. Det var ingenting i det hele tatt hemmelighets-kremmeri ved dette, ettersom Afanasiev som hadde lagt ut bildet på sosiale medier.
Kryvonos avviser også påstanden om at fetteren hans overførte penger til Ukrainas væpna styrker. Aktoratet hevda at Afanasiev hadde gjort dette via en person kalt Ilya. Sistnevnte var imidlertid ingen SBU-offiser [ukrainsk sikkerhetstjeneste], men en barndomsvenn av Afanasiev, som jobber som elektriker. Ifølge Kryvonos foretok fetteren hans bare én bankoverføring, på rundt 10 dollar, i begynnelsen av fullskalainvasjonen, for å hjelpe til med å redde barn fra okkupert territorium.
Tilbake i januar forklarte Kryvonos at Ilya planla å få en skriftlig bekreftelse fra arbeidsplassen sin for å bekrefte at han ikke er en SBU-offiser. Han håpet at dette ville være et stort pluss hvis det ble bekrefta i «retten».
Problemet her, som i alle Russlands «rettssaker» mot ukrainske politiske fanger, at alle involverte, fra FSB til «dommerne», er veldig klar over at deres rolle er å sikre at aktors påstand om dom blir stadfesta. Sjøl bevis som bekrefter at en person ikke fysisk kan ha gjort det som hevdes i tiltalen, eller bevis på at bevis er forfalska vil ganske enkelt bli ignorert.
Dette var utvilsomt tilfellet her da anken ble avvist, og ‘dommerne’ så tydeligvis ikke noe behov for å late som de tok en omfattende gjennomgang.
Det var ikke uten grunn. Under alle omstendigheter vil Russland som okkupasjonsmakt være i strid med folkeretten, gjennom sin anvendelse av russisk lovgivning på okkupert territorium. Det er en særlig kynisme i bruken av «landsforræderi»-anklager mot ukrainere utelukkende på grunnlag av russisk statsborgerskap – noe man er nødt til å ha for å kunne jobbe, få helsehjelp, oppdra barn osv. i de okkuperte områdene – og i det i en 15-års dom for en donasjon og et bilde