Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 7. mai 2025 . Av Halya Coynash
Denne siste henrettinga av ubevæpna menn kommer midt i en økende strøm av bevis for at slike henrettinger er statlig pålagt politikk og at russiske kommandanter har gitt ordre om ikke å ta fanger.
Ukrainas aktor har igangsatt ei etterforskning av krigsforbrytelser etter at droneopptak dukka opp som tilsynelatende viser russere som dreper tre ukrainske soldater, etter at de hadde lagt ned våpna sine. Hvis dette bekreftes, vil dette være den siste i et raskt økende antall slike henrettinger utført av russerne. Alle er et åpenbart brudd på den tredje Genève-konvensjonen om behandling av krigsfanger, og bevisene hoper seg opp for at menige soldater har fått ordre om ikke å ta fanger.
Ukrainas statsadvokat og Donetsk regionale aktor rapporterte det siste drapet 5. mai 2025. De tre ukrainske forsvarerne utførte militære oppgaver i nærheten av landsbyen Novpil (Donetsk oblast) 3. mai da de ble omringa av fienden som tvang dem til å legge ned våpna og overgi seg. De ble deretter skutt og drept med kaldt blod. Kriminaletterforskninga er, som alltid, i henhold til artikkel 438 § 2 i Ukrainas straffelov (en krigsforbrytelse som involverer drap).
Det har vært et svært stort antall slike kriminelle etterforskninger siden Russland starta sin fullskala invasjon av Ukraina, men det er verdt å huske at de første slike dokumenterte krigsforbrytelsene dateres tilbake til begynnelsen av Russlands militære aggresjon i 2014–15. Seint i 2018 oversendte Ukraina informasjon til Den internasjonale straffedomstolen [ICC] i Haag om drap utført av russere på ni ukrainske soldater som var blitt tatt til fange under slagene om Ilovaisk i slutten av august 2014 og Debaltseve i februar 2015. Begge disse slagene ble vunnet etter at Russland sendte inn sine egne soldater, samt militært utstyr. Dokumentariske bevis inkluderte fotografiske- og videobevis, samt vitneforklaringer, som bekrefta at de ukrainske soldatene ble drept etter at de hadde lagt ned våpna sine, og burde ha vært beskytta under folkeretten som krigsfanger.
Yury Bielousov, leder for Ukrainas avdeling for krigsforbrytelser, rapporterte om ei stor økning i russiske henrettinger av ukrainske krigsfanger fra rundt november 2023. Han uttalte da at den kraftige økninga i tilfeller, samt det faktum at disse er spredt over betydelige deler av territoriet, indikerte at de ikke var isolerte tilfeller, men en del av Kremls politikk. Han pekte også på bevis for at det var gitt instruksjoner fra russisk side om ikke å ta fiender.
Den 3. februar 2025 ble denne store opptrappinga også rapportert av FNs overvåkingsmisjon for menneskerettigheter i Ukraina. De hadde dokumentert 79 slike henrettinger i 24 separate hendinger siden august 2024. En hel del av Høykommissærens 41. rapport om Ukraina, som dekker perioden 1. september til 30. november 2024, var via til henrettinger av krigsfanger. En av de 19 hendingene som OHCHR hadde fått bekrefta, ble sett i en video der «fire russiske soldater stiller seg opp og skyter med automatrifler mot 10 tilsynelatende ubevæpna ukrainske soldater hvis kropper deretter faller til bakken».
FNs overvåkingsmisjon har både pekt på bevis for at kommandører har beordra slike henrettinger, eller i det minste ikke har tatt tiltak for å forhindre dem, og har sitert tilfeller der høytstående tjenestemenn klart har oppfordra folk til å utføre slike krigsforbrytelser. Danielle Bell, leder for overvåkingsmisjonen, uttrykte det sånn: « Disse hendingene skjedde ikke i et vakuum. Offentlige personer i Russland har eksplisitt oppfordra til umenneskelig behandling, og til og med henretting, av ukrainsk militærpersonell som er tatt som fanger, Kombinert med omfattende amnestilover har slike uttalelser potensial til å oppfordre til ulovlig oppførsel.»
Sjøl om det finnes stadig flere dokumenterte bevis på slike forbrytelser, er det mye vanskeligere å stille gjerningsmennene for retten. For tida pågår det bare én rettssak i Ukraina mot en russisk soldat som er anklaga for å ha drept en ukrainsk krigsfange med kaldt blod. Dmitrij Kurashov var en del av en russisk angrepsenhet, som utelukkende besto av dømte kriminelle som gikk med på å kjempe mot Ukraina i bytte mot frihet og penger. Det er Kurashovs russiske kamerater som har sagt at det var Kurashov som skjøt og drepte den 41 år gamle ukrainske krigsfangen Vitaliy Khodniuk. Deres vitnesbyrd er også av stor betydning, ettersom enhetens sjef har uttalt at de hadde blitt instruert om ikke å ta ukrainske soldater til fange ( mer informasjon her ).