Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 30.mai 2025
. Av Iryna Skachko
Blant de 120 sivile som ble utveksla 23. mai, var det én politisk fange og 15 fanger som ble ulovlig deportert til Russland fra de midlertidig okkuperte områdene i Ukraina. Resten er ukrainere som en gang har begått forbrytelser på Russlands territorium og allerede har sonet dommene sine der. Hvordan vil moderlandet ønske dem velkommen?

Fra 23. til 25. mai ble tusen ukrainere løslatt fra russisk fangenskap. Den store utvekslinga var et resultat av forhandlinger som fant sted 16. mai i Istanbul. Det ble rapportert at blant de som returnerte var det 120 sivile personer. Denne kategorien fanger er den vanskeligste å returnere. Siden internasjonal lov kun tillater fengsling av sivile under eksepsjonelle omstendigheter, finnes det ingen formell utvekslingsprosedyre for dem. Av samme grunn vil ikke Russland innrømme at de holder tusenvis av ukrainske sivile i fangenskap.
Fra mars 2022 til 23. mai 2025 ble bare 173 ukrainske sivile returnert som en del av mange utvekslinger. Derfor virker det som et viktig skritt for å løse problemet med Kremls sivile fanger å øke dette antallet med felles utveksling av120 personer. Så, hvem ble returnert?
– Under den store utvekslinga forlot 120 personer som ble dømt for forbrytelser mot Ukrainas nasjonale sikkerhet Ukraina til fordel for Russland, – sier Yevhen Zakharov, direktør for KHPG. – Det ville være naturlig å forvente at ukrainske sivile som ble stilt for retten av politiske motiver og som ble dømt for sin pro-ukrainske posisjon osv., ville bli returnert fra Russland til Ukraina. Men det var ikke det som skjedde. Som vi fikk vite, var bare én av de 120 personene som Russland overleverte til ukrainerne en politisk fange, Pavlo Zozuliuk.
Den eneste politiske fangen

Pavlo Zozuliuk er bosatt i Kakhovka og paintballtrener. Som journalister fra MI rapporterte , kidnappet okkupantene ham for første gang 10. oktober 2022, angivelig mistenkt for å samarbeide med de ukrainske antiterrorstyrkene. Han ble holdt i arrest i 12 dager på politistasjonen i Melitopolska-gata, men deretter løslatt. Han ble arrestert for andre gang 27. juli 2023. Under ransakinga skal de ha «funnet» propagandabrosjyrer fra «Høyre-sektor» og en elektrosjokk pistol. En måned etter sjølve kidnappinga spilte de, som vanlig, inn en iscenesatt film om «arrestasjonen av en forferdelig ekstremist», også med en «angring», framkalt under tortur. Fram til midten av oktober visste ikke familien hans noe om hans skjebne før han sendte et brev fra Chongar, hvor han ble holdt i et varetektsfengsel. Det viste seg at russerne hadde åpna en straffesak mot Pavlo for å ha deltatt i «Høyre sektors» aktiviteter i 2014–2016. I juli 2024 rapporterte propagandamedier at Pavlo Zozuliuk var blitt dømt til to års fengsel, og at dommen skulle sones i en koloni med vanlig regimekontroll (lavere sikkerhetsregime. Oversetters merknad.
15 deporterte
– Pavlo Zozuliuk hadde sonet sin dom og skulle uansett løslates, men Russland løslot ham ikke, og det var bare gjennom en utveksling at han ble returnert, – sier Yevhen Zakharov. – Og han er den eneste politiske fangen av disse 120 sivile som ble utveksla. Ytterligere 15 fanger som ble returnert er tidligere straffedømte fra Ukraina som har begått forbrytelser og blitt dømt i Ukraina fram til 2022. Forvaringsstedene deres var okkupert, og russerne tok disse menneskene ut av Kherson-regionen, til Russland. Totalt tok okkupantene ut rundt tre tusen fanger fra de okkuperte områdene.
Deportasjon av fanger fra midlertidig okkuperte ukrainske territorier til Russland, i likhet med enhver tvangsfordrivelse av befolkninga fra et område under okkupasjon, er et brudd på folkeretten, særlig Genève-konvensjonen fra 1949 om beskyttelse av krigsofre. Men dette er ikke den eneste forbrytelsen som er begått av den russiske staten i denne saken, fordi under forflytninga holdes folk under forferdelige forhold, ofte uten tilgang til juridisk og medisinsk hjelp, og de blir tvunget til å ta russisk statsborgerskap. Dessuten, sjøl når fengselsstraffene deres er utløpt, er det utfordrende for deporterte fanger å returnere hjem.
– Russerne tilbyr de kidnappa ukrainerne som snart får avslutta soningen å ta et russisk pass og bli værende i Russland, forklarer Yevhen Zakharov. – Flertallet avslår et slikt tilbud. De som har ukrainske pass prøver å komme seg ut, enten gjennom Georgia eller gjennom korridoren som åpner seg fra tid til annen mellom Russland og Ukraina. Menneskerettighetsaktivister, spesielt NGO-en «Beskyttelse av Ukrainas fanger», hjelper dem med å komme hjem. De samarbeider med russiske menneskerettighetsorganisasjoner for å evakuere disse menneskene til Ukraina. De som ikke har noen dokumenter blir igjen arrestert i Russland, denne gangen blir de plassert i deportasjonssentre.

23. mai ble 15 slike deporterte fanger returnert til Ukraina. Hjemme i Ukraina blir tida de tilbrakte i Russland kreditert mot fengselsstraffen. I en kommentar til Suspilne sa juridisk rådgiver for NGO-en «Beskyttelse av Ukrainas fanger», Hanna Skrypka, at tre av de femten ble sendt til et varetektsfengsel etter utvekslinga, hvor de vil fortsette å sone dommene sine. Resten er løslatt.
Tidligere fanger
Ifølge vår informasjon er alle andre utveksla sivile, 104 personer, ukrainere som sonet dommer i russiske fengsler for straffbare handlinger begått i Russland. Dommene deres er utløpt, og de endte også opp i deportasjonssentre. De hadde ingen sjanse til å returnere på egenhånd.
– Mange av mine kolleger uttrykte skuffelse; de forventa at russerne under utvekslinga ville utlevere politiske fanger som soner sammen med krigsfanger, som blir torturert osv., – understreker Jevgen Zakharov. – Jeg forstår dem. Jeg skulle også ønske at disse menneskene ble returnert, men generelt må jeg si at alle ukrainere som er i Russland bør returneres, uavhengig av hvem de er og hvordan de havna der.
Ifølge Hanna Skrypka er det blant de sivile som ble returnert forrige uke mange ofre for menneskehandel. Vi skrev mye om dette før fullskala-invasjonen. Ukrainere dro visstnok lovlig til Russland for å tjene en slant – som kokker, salgssjefer og byggmestere. De endte opp som slaver hos kriminelle som tok fra dem dokumentene og mobiltelefonene deres og i stedet ga dem telefoner som kunne brukes til å spore dem og tvang dem til å bli narkotikakurerer. Da en av ukrainerne innså hvilket rot han var havna i og prøvde å rømme, overleverte «arbeidsgiverne» ham ganske enkelt til russisk politi. Den transnasjonale kriminelle gruppa av rekrutterere har operert i Ukraina siden minst 2015. Politibetjenter antok at antallet ofre kan omfatte tusenvis. Den kriminelle virksomheten hadde en svært kompleks struktur: med egne advokater, sikkerhetstjeneste, «personalavdeling» og reklamesjefer.
Uten penger og dokumenter
Hva vil skje videre med fangene som er løslatt fra russisk fangenskap? Hanna Skrypka sier at de fleste av dem trenger statlig hjelp. NGO-organisasjonen «Beskyttelse av Ukrainas fanger» tar vare på 15 fanger som er deportert fra det midlertidig okkuperte territoriet. Likevel vil de ikke støtte de hundrevis av andre fanger som er returnert fra Russland.
«De er nå på sykehuset og har ingen penger», sier Yevhen Zakharov. «De venter på hjelp fra frivillige. De får mat på sykehuset, men folk trenger fortsatt i det minste å ha noen minimale penger til basisklær, sokker og sigaretter. Militæret får lønn i likhet med i militæret. De fleste av dem har familie og bolig.
Men hva kan sivile gjøre uten statlig hjelp, hvis hjem og familiene fortsatt lever under okkupasjon? De har rett og slett ingen steder å dra og ingenting å leve av.»
«I dag har disse menneskene allerede begynt å bli utskrevet fra sykehuset til ingensteds», sier Hanna Skrypka. «De har ingen penger, ingen dokumenter som bekrefter at de var i fangenskap, og at de har blitt utveksla. I løpet av disse tre dagene siden de ble løslatt fra fangenskapet, har ingen besøkt dem, ingen frivillige, bare meg.»
Menneskerettighetsaktivister sier at de tidligere fangene under utvekslinga mottok to skjemaer de måtte fylle ut – fra det nasjonale informasjonsbyrået og departementet for samfunnsutvikling. Statlige representanter lovet å komme til sykehuset for å hjelpe til med å fylle ut disse dokumentene. Men ingen møtte noen gang opp.
«Disse karene skal få en bekreftelse fra det nasjonale informasjonsbyrået om at de ble fratatt friheten som følge av russisk aggresjon, og deretter bistand fra staten», forklarer Yevhen Zakharov.
Men vil de lykkes? Vil staten anerkjenne dem som tidligere fanger? Det er tross alt ikke så lett for sivile. Les om problemene ukrainere står overfor når de prøver å oppnå status som personer fratatt friheten som følge av væpnet aggresjon mot Ukraina i artikkelen «Går de til fienden for å få et sertifikat? Sivile som har vært gjennom russiske torturkamre krever rettferdighet» .
Ja, de fleste av disse 120 løslatte sivile er ikke krigsfanger eller politiske fanger som nekta å adlyde okkupantene på tross av tortur. Men de er ukrainere. Dette er våre borgere. Vil staten hjelpe dem den har frigjort fra fiendens fangenskap? Hvor skal de menneskene som har begynt å bli utskrevet fra sykehusene i dag dra? Spørsmålene er fortsatt åpne.
– Det er bra at de ble brakt tilbake, at prosessen med å løslate sivile fanger i Russland har begynt, mener Yevhen Zakharov. – Og nå er en av våre oppgaver å insistere på at disse løslatelsene fortsetter. Og at alle ukrainske sivile blir løslatt.