Møte med to tillitsvalgte fra ukrainske jernbane-fagforeninger

Publisert på nettstedet «International Labour Network of Solidarity and Struggle», 29. juni 2025

Den 21. og 22. juni arrangerte «International Labour Network of Solidarity and Struggle» et møte i Kyiv med representanter fra flere uavhengige fagforeninger i Ukraina:
– VÆR SOM VI ER, ei ukrainsk sykepleierforening.
– DIREKTE AKSJON, ei studentfagforening i Ukraina.

– KVPU`s (Konfødrasjonen av uavhengige fagforeninger i Ukraina) regionale fagforening i Kryvyi Rih.
– Uavhengig fagforening for jernbanearbeidere i Kryvyi Rih-regionen, tilknytta KVPU.
– Den uavhengige fagforeninga for jernbanearbeidere i Kyiv, tilknytta KVPU.
I tillegg til Union syndicale SOLIDAIRES var også  ARBEIDSTAGERTINITIATIVET , Polens nasjonale tverrfaglige fagforeningsorganisasjon, til stede.
Dette var en mulighet til å høre fra lederne for de to jernbaneforeningene: Oleksandr Skiba fra Kyiv og Vjatsjeslav Grigorievich fra Kryvyj Rih. Her er hva vi har lært, gjennom noe generell informasjon og et intervju med kameraten fra Kryvyj Rih.

Bakgrunnsinformasjon

Krigen

Siden invasjonen av Russland og krigen som ble ført av den russiske hæren, har 23 jernbanearbeidere (menn og kvinner) dødd på arbeidsplassen; rundt 600 jernbanearbeidere (menn og kvinner) har dødd ved fronten eller som følge av bombardement av byer. Russisk væpna aggresjon betyr også varsler som hindrer folk i å sove om natten, varsler som hindrer dem i å gå ut på dagtid; sjol om dette ender opp med å bli «hverdagslig» (i den grad det går…), er det ikke uten konsekvenser for befolkningas generelle tilstand. Kameratene bemerker at det i det siste har vært flere og flere russiske angrep mot infrastruktur.

Arbeidsforhold

Arbeidsuka er utvida til 60 timer. Dette påvirker arbeidsforholdene, ulykker og helsa til jernbanearbeidere. Ikke minst på grunn av alderen på infrastrukturen og det utstyret som er tilgjengelig. Også her blir man påvirka av krigssituasjonen: de planlagte moderniseringene er ikke lenger en prioritet. For eksempel er de fleste lokomotivene fra 1950-tallet og utgjør en sikkerhetsrisiko for jernbanearbeidere, brukere og allmennheten.

Lokomotiv med hull militære prosjektiler.

Arbeidsgivers kynisme

Allmennheten er underlagt sikkerhetsforpliktelser under varsler. For noen jernbanearbeidere, hvor aktiviteten er direkte knytta til trafikk- og brukersikkerheten, er det for eksempel ikke mulig å forlate arbeidsplassen sin for å dra til tilfluktsrom. Jernbanearbeidere har blitt drept, for eksempel på arbeidsplassen (kjøring eller selskap av tog, signalstasjoner osv.) av russiske militære bombardementer. Ledelsen nekter å betale erstatning knytta til dødsfall, og skyver ansvaret over på de avdøde arbeiderne! Videre får ikke jernbanearbeidere betalt under varsler… Dette problemet er ikke unikt for jernbanesektoren. Yuriy Samoilov, fra den uavhengige gruvearbeiderforeninga i Ukraina (KVPU), har i løpet av denne møteserien organisert av International Labour Network of Solidarity and Struggles, fortalt oss om kampene som gruvearbeiderne i Kryvyi Rih har leda mot denne skandaløse praksisen.

Fagforeningskamp

På møtet 21. og 22. juni understreket Fedorenko Vjatsjeslav Grigorievich, fra den uavhengige jernbanearbeiderforeninga i Kryvyj Rih (tilknytta KVPU), behovet for å forsvare arbeidernes rettigheter i den nåværende situasjonen. Russisk militæraggresjon og krigen som har rast på ukrainsk territorium i over tre år har også ei direkte innvirkning her: På grunn av jernbanenes strategiske rolle, med «bare» 10 % av jernbanearbeiderne ved frontlinja, truer sjefene de som kjemper for sine rettigheter med oppsigelse, vel vitende om at «oppsigelse» betyr «å bli sendt til frontlinja»; dessuten er retten til å streike og demonstrere suspendert … noe som ikke hindrer at det finnes en rekke fagforeningskamper, også i denne formen.

Det er takket være dem at vi fortsatt kan organisere møter som dette, og det gjelder en hel rekke andre ting», sa en av fagforeningsmedlemmene som var til stede i Kyiv.

På dette tidspunktet er juridisk forsvar en viktig aktivitet for fagforeninger. Vår kamerat fra Kryvyi Rih understreker ett poeng: «Det er fagforeninga som gir denne juridiske støtten, ikke private firmaerutenfor fagbevegelsen». Arbeidsgiverne, derimot, har et stort antall advokater til rådighet, samt støtte «på høyeste nivå», noe som gjør det mulig for dem, ved å kjøre ivei med en rekke ankesaker, for å få avgjørelser tatt av lokale dommere omgjort av nasjonale organer.

Kvinnene på jernbanen

Som i hele det krigsherja Ukraina spiller kvinner en viktig rolle. Ifølge våre kamerater i Kyiv og Kryvyj Rih er det for tida rundt 50 % kvinner på jernbanen, med ulik representasjon i ulike fagområder.

Internasjonal støtte

KVPU-medlemmer ved fronten med kikkert fra SUD-Rail

Uansett hvor beskjeden eller utilstrekkelig den er, er denne støtta livsviktig. Våre kamerater forklarer at det som tilbys på denne måten forhindrer dødsfall: medisiner, skuddsikre vester, kikkerter osv. Denne typen materiell gis videre til fagforeningsmedlemmene som er i aktiv tjeneste og styrker fagforeningas støtte til arbeiderne som er engasjert ved frontlinja; «takket være fagforeninga, har de som er fagorganiserte i frontlinja, det litt bedre og er også bedre beskytta!» Dette gjelder også responsen fra utenlandske fagforeninger på ad hoc-forespørsler, som kikkerten som nylig ble finansiert av fagforeningsforbundet SUD-Rail, -slik støtte faller også innafor denne rammen, minner Vyacheslav og Oleksandr oss om.

De tre konvoiene som ble organisert av «International Trade Union Solidarity and Struggle Network» i 2022 og 2023 var direkte solidaritetsaksjoner, til støtte for flere uavhengige fagforeningsstrukturer. Disse innsamlingene var organisert av den franske fagbevegelsen, overlevert til FPU og KVPU, bidro også til konkret internasjonal solidaritet. Denne internasjonale fagforeningssolidariteten har også en innvirkning på maktbalansen med sjefene.

Intervju med Vjatsjeslav Grigorievich

Kan du presentere deg sjøl for leserne våre?

Jeg heter Fedorenko Vyacheslav Grigorievich, og jeg har jobba på jernbanen siden jeg var 17 år. Jeg starta som vedlikeholdsarbeider på rullende materiell, ble deretter assisterende elektrisk lokomotivfører før jeg ble elektrisk lokomotivfører i en alder av 22 år. Jeg har to universitetsgrader, én innen ingeniørfag og én innen jus. Jeg har for tida den valgte stillingen som leder av den primære fagforeningsseksjonen i Den frie fagforeninga for jernbanearbeidere i Ukraina ved lokomotivdepotet i Kryvyi Rih, og jeg er nestleder i Den frie fagforeninga for jernbanearbeidere i Ukraina på Dnepr-jernbanelinja. Jeg forsvarer fagforeningens medlemmer og deres arbeidstakerrettigheter i retten.

Når, hvordan og hvorfor oppretta dere denne fagforeninga?

Fagforeninga jeg leder ble stifta i 2018. Årsakene til at vi oppretta denne grasrotfagforeninga er som følger:

1) Ineffektiviteten til den eksisterende fagforeningsorganisasjonen i selskapet, som inntok ei holdning som var altfor lydhøre for ledelsens synspunkter

2) Begrensninga av jernbanearbeidernes rettigheter og garantier, særlig endringene i lovgivninga som ble gjort i 2017, som førte til at jernbanearbeiderne mista retten til å pensjonere seg ved 55 år.

3) Ønsket om å skape en effektiv fagorganisasjon, tilpassa dagens realiteter.

Hva er de viktigste sosiale kampene dere har organisert?

I 2018 organiserte vi en «jobbe-etter-boka-aksjon» i Kryvyi Rih-regionen – arbeiderne overholdt til punkt og prikke sine tjenesteinstruksjoner, som arbeidsgiveren sjøl hadde pålagt oss i regelverket. Som et resultat ble 44 store selskaper lamma; jernbanene er økonomiens arterier.

Hva er situasjonen, og hvilke problemer står jernbanearbeiderne overfor?

Blant de vanligste generelle problemene er manglende overholdelse av kravene til helse- og sikkerhetslovgivning på arbeidsplassen, dårlige arbeidsforhold, brudd på lønnslovgivninga og lave lønninger.

Hva er kravene til fagforeninga deres?

Forbedringer i arbeidstakernes situasjon, og arbeidsgiveres overholdelse av lovkrav om lønn og helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

Hvordan forsvarer man arbeidere i et land i krig og under unntakstilstand?

I dag er den eneste beskyttelsen som er tilgjengelig for arbeidere rettslig beskyttelse den juridiske veien, fordi streiker og demonstrasjoner er forbudt i krigstid.

Mange jernbanearbeidere tjenestegjør i de ukrainske væpna styrkene, inkludert fagforeningsmedlemmer. Hva er forholdet deres til dem? Hva gjør fagforeningen for å hjelpe dem?

For å beskytte livene og helsa til jernbanearbeiderne som har blitt mobilisert, er fagforeningen vår i kontakt med andre fagforeninger og organisasjoner i utlandet for å sikre at humanitær hjelp leveres på en målretta måte. Fagforeninga forsvarer også de mobiliserte arbeidernes sosioøkonomiske rettigheter i retten.

Det er mye snakk om gjenoppbygginga av Ukraina etter krigen. Hvordan ser du på dette, og hvilken rolle bør fagbevegelsen spille i denne gjenoppbygginga, i morgendagens Ukraina?

Som en del av den framtidige gjenoppbygginga av landet ser jeg for meg at fagforeninga fortsetter å forsvare arbeidernes sosiale og økonomiske rettigheter. Etter hvert som fagbevegelsen utvikler seg og vokser, tror jeg det vil være nødvendig å få valgt inn representanter for arbeidernes interesser i den lovgivende forsamlinga, fordi det må vedtas lover for å forbedre arbeidernes situasjon.

Juni 2025.