Publisert på nettstedet Bright Green, 2.oktober 2025. Av Seb Matthews
Nå som krigen i Ukraina er inne i sitt tredje år, har innsatsen for demokrati, menneskerettigheter og global stabilitet aldri vært høyere. Russlands uprovoserte invasjon og fortsatte aggresjon representerer et direkte angrep på prinsippene om suverenitet og sjølråderett. I denne sammenhengen risikerer oppfordringer om å redusere finansieringa av militærhjelp til Ukraina – ofte ansett som et skritt mot fred – å undergrave nøyaktig de verdiene som fredsbevegelser søker å forsvare.
For De Grønne og progressive er det å støtte Ukrainas rett til sjølforsvar ikke et svik mot pasifistiske idealer, men en nødvendig holdning mot autoritarisme og imperialisme.
Etter 2014, og spesielt etter fullskala-invasjonen i 2022, har Russland brutt en rekke internasjonale avtaler, inkludert Budapest-memorandumet og Minsk-avtalene. Disse bruddene har blitt ledsaget av omfattende menneskerettighetsbrudd i okkuperte områder: tvangsdeportasjoner, tortur, undertrykkelse av ukrainsk språk og kultur, og utnyttelse av naturressurser. Kremls handlinger er ikke isolerte hendelser, men en del av en bredere strategi for kolonial ekspansjon og destabilisering. Å ta tilbake finansieringen av militærhjelp ville forsterke denne aggresjonen og signalisere en tilbaketrekning fra det internasjonale samfunnets ansvar for å opprettholde rettferdighet.
Kritikere av militærhjelp hevder ofte at fortsatt støtte gir næring til konflikt og forsinker fred. Dette perspektivet overser imidlertid Ukrainas kamp.
Ukraina fører ikke en erobringskrig; det forsvarer sitt folk og territorium mot en invaderende styrke. Forestillinga om at fred kan oppnås ved å presse Ukraina til å akseptere urettferdige vilkår – som å avstå territorium eller gi avkall på suverenitet – er dypt feilaktig.
Som den britisk-ukrainske grønne aktivisten Viktoriya Ball understreker , er fred uten rettferdighet ikke fred i det hele tatt. Det er en kapitulasjon som vil skape mer barbari i framtida.
De humanitære konsekvensene av å redusere bistandsfinansieringa ville være alvorlige. Ukrainske sivile fortsetter å lide under nådeløse missil- og droneangrep, hvor byer og landsbyer er jevna med jorda og millioner er fordrevet. Militærhjelp har vært avgjørende for at Ukraina skal kunne beskytte sin infrastruktur, opprettholde viktige tjenester og forhindre ytterligere grusomheter. Å fjerne denne støtta ville ikke bare sette Ukrainas evne til å forsvare seg i fare, men også forverre den humanitære krisa, noe som fører til flere dødsfall, fordrivelser og lidelse.
Dessuten strekker de strategiske implikasjonene av å redusere finansieringa av bistand seg utover Ukraina.
En direkte russisk seier ville styrke autoritære regimer over hele verden, undergrave folkeretten og skape en farlig presedens for at grenser kan tegnes om med makt.
Det ville også destabilisere Europa, øke risikoen for ytterligere konflikter og svekke den globale responsen på andre kriser, inkludert klimakrisa. Som framhevet i det nylig innsendte forslaget til De grønnes høstkonferanse, L2 «Standing up for Ukraine», er det viktig å støtte Ukraina for å motstå framveksten av høyreorientert autoritarisme og forsvare demokratiske verdier.
Noen hevder at militærhjelp motsier grønne prinsipper om ikkevold og miljømessig bærekraft. Sjøl om det er sant at krig har ødeleggende økologiske konsekvenser, ville alternativet – å la Russland dominere Ukraina – være langt verre.
Russlands krig har allerede forårsaket massiv miljøødelegging, inkludert bevisst framprovoserte flommer, forurensning og angrep på energi-infrastruktur. Å støtte Ukrainas forsvar handler ikke om å støtte militarisme, men om å forhindre ytterligere økologisk og menneskelig katastrofe.
Videre har De Grønne en unik rolle i å kjempe for ei rettferdig og bærekraftig gjenoppbygging. Dette inkluderer å sikre at gjenoppbyggingsarbeidet prioriterer samfunnets behov, miljøvern og demokratisk styresett. Ved å støtte Ukrainas sjølforsvar bidrar vi til å skape de nødvendige forholda for ei slik gjenoppretting. Å holde tilbake finansiering av bistanden vil gjøre Ukraina sårbart for utnytting fra utenlandske makter og selskaper, og undergrave utsiktene for en grasrotleda, folkelig orientert gjenoppbyggingsprosess.
Det er også viktig å anerkjenne ukrainernes egen handlekraft. Progressive sosiale bevegelser og fagforeninger i Ukraina støtter landets sjølforsvarskrig, samtidig som de kjemper imot en nyliberal politikk. Deres stemmer må være sentrale i å forme Ukrainas framtid.
Solidaritet betyr å lytte til de som er mest berørt og støtte deres rett til å stå imot undertrykking. Som De Grønne må vi stå sammen med disse bevegelsene, ikke svikte dem i den abstrakte pasifismens navn.
Det moralske imperativet om å støtte Ukraina er tydelig. Men det finnes også en praktisk dimensjon. Militærhjelp krever ikke nødvendigvis økte utgifter; det kan innebære omfordeling av eksisterende ressurser og sikring av at bistanden brukes effektivt og ansvarlig. Målet er ikke å eskalere konflikten, men å gjøre det mulig for Ukraina å forsvare sin suverenitet og beskytte sin befolkning. Denne tilnærminga er i samsvar med grønne verdier om rettferdighet, demokrati og menneskerettigheter.
Avslutningsvis ville det være en alvorlig feil å trekke tilbake finansieringa av militærhjelp til Ukraina. Det ville forråde prinsippene om sjølråderett, styrke autoritarisme og forverre menneskelig lidelse. De Grønne må kjempe for en balansert tilnærming som støtter Ukrainas rett til sjølforsvar samtidig som den fremmer fred, rettferdighet og bærekraft.