Pulblisert på nettstedet International Viewpoint, 25.september 2025. Av Catherine Samary (opprinnelig publisert på nettstedet l’Anticapitaliste, 18. september 2025.)
Russlands president Vladimir Putin øker sine invasjoner og trusler samtidig som han intensiverer angrepene mot Ukraina. Bruken av «billige» droner, kjennetegna av rask innovasjon, har sitt opphav i det ukrainske folkets motstand. Nå er det også en sentral del av den russiske krigsøkonomien.
Putin mangedobler demonstrasjonene av sin evne til å påføre skade for å sikre seg en sterk posisjon i eventuelle forhandlinger. Sjøl om Moskva verken har mål eller militære midler til å starte en krig mot et annet land, øker Russland sine invasjoner og trusler – mot Polen, Romania og de baltiske statene som første mål – og krigsretorikken begynner å rette seg mot Finland.
I tillegg til «øvelsene» som er gjennomført med Belarus, der offisielt 13 000 soldater (30 000 ifølge Litauen) ble satt inn i Operasjon Zapad (Vest) 2025, har svermene av droner over Polen og krenkelsen av Rumensk luftrom, som mål å teste reaksjoner og lede oppmerksomheten bort fra det vesentlige: de dødelige daglige angrepene mot Ukraina. I august drepte russiske styrker minst 208 sivile i Ukraina og såra 827 andre. Natta til 12. september avfyrte den russiske hæren 164 kamikazedroner og en ballistisk rakett av typen Iskander-M/Kn-23 mot Ukraina.
Med droner blir krigen billigere
Motstanden mot Putins invasjon har innledet en ny type krig i det 21. århundre: dronekrigen. Den oppsto med bakgrunn i ukrainernes oppfinnsomhet og behovet for «lave kostnader», og ble raskt en del av det angrepne landets krigsøkonomi. Det russiske militæret har siden tilpassa seg dette med helt andre midler, mens NATO har store vanskeligheter med å henge med.
Antidronesystemer brukes for å beskytte infrastruktur. Men dersom angrepene gjelder en hel grense, må allierte nå stole på kampfly med missiler ombord – slik tilfellet var i Polen – noe som er kostbart.
Tilpasse seg endringene
Vestlige generalstaber kunne tatt i bruk mer enkle, men mer innovative løsninger, som i dag brukes i Ukraina. De kalles Sky Fortress eller Zvook (”lyd” på ukrainsk), og bygger på å plassere tusenvis av akustiske sensorer over store områder, som kan oppdage lyden fra droner. Enhetskostnaden for disse antennene er knapt noen hundre dollar, ifølge ukrainerne.
Hele nettverket ville dermed koste bare litt mer enn én enkelt Patriot-rakett (dvs. 3,4 millioner euro for den nyeste versjonen). Ukraina produserer også avskjæringsdroner som kolliderer med eller eksploderer nær dronene som er målet. EU investerer i et industriprosjekt for en «dronemur» i denne ånden.
Men disse teknologiene utvikles i et tempo vi aldri har sett maken til – vi snakker om måneder eller uker, mens det tar tiår å [utvikle og] bygge et avansert kampfly. Men viktigst av alt er det at ukrainerne vet at deres allierte ikke er villige til å jakte droner med store maskingevær montert på lastebiler, slik deres egne soldater gjør i hjertet av sin nasjonale frigjøringskamp.