Publisert på nettstedet Byggnadsarbetaren, 20. mai, 2025 Av Tadeusz Rawa
Mens luftangrepene og drapene fortsetter, er det en byggeboom i gang i Ukraina. Spesielt i de vestlige delene av landet hvor det er et desperat behov for bygningsarbeidere. «Det er mye overtid. Vi er underbemanna», sier teamleder Volodymyr Pidberezhnyj.
Arbeidsskiftet på byggeplassen i Lviv i Vest-Ukraina nærmer seg slutten. Men for den 40 år gamle teamlederen Volodymyr Pidberezhnyj er det fortsatt mye å gjøre.
– Jeg trives her. Sjøl om det er mye å gjøre, mye overtid. Vi er underbemanna, sier han.
Det har gått litt over tre år siden krigsutbruddet, og han, som mange andre i Ukraina, opplever daglig stress. Han er gift, har to barn, og luftalarmene går annenhver dag.
– Når det kommerinformasjon, som alle mottar på mobiltelefonene sine, inkludert via tekstmelding, om at det ikke er noen større fare spesielt for Lviv, blir vi værende og jobber. I sjeldne tilfeller, når faren er overhengende, går vi og søker ly i kjelleren på huset, sier Volodymyr Pidberezhnyj, som har jobba på byggeplasser i 15 år.
Det er en annen stressfaktor i livet hans. Han kan bli innkalt og sendt til fronten når som helst.
Om noen måneder vil bygningen bli et vakkert høyhus med leiligheter som vil bli solgt for rundt tilsvarende ti til tolv tusen kroner per kvadratmeter.
Kan bli plukka opp rett fra gata
Det er en alvorlig mangel på soldater i Ukraina, og militærpatruljer kan i bunn og grunn ta menn rett fra gaten, fra bilene eller arbeidsplassene deres. Unntakene inkluderer enkelte grupper; som fedre til tre eller flere barn, menn med alvorlige fysiske funksjonshemminger, ansatte i visse strategiske selskaper og bransjer som myndighetene ønsker å beskytte.
To av Volodymyrs nære mannlige slektninger har nå vært ved fronten i tre år – hans kones søsters ektemann og hans egen søsters ektemann.
«Vi prøver å hjelpe dem så mye som mulig», sier han.
Om krigen sier han, i likhet med mange andre ukrainere:
– Ja, jeg håper virkelig det går over snart. Det er mentalt belastende. Men samtidig er vi ganske desillusjonerte og tør ikke håpe for mye.– I mellomtida jobber jeg mye for å tjene penger til familien.
Han benytter også anledninga til å takke Sverige og svenskene.
– Sverige har hjulpet oss mye, ikke minst med militært utstyr. Det er livsviktig for oss.
Volodymyr går tilbake til konstruksjonen som om få måneder skal bli et vakkert høyhus med leiligheter som skal selges for rundt tilsvarende ti til tolv tusen kroner per kvadratmeter.
Flytter hit fra krigssonen
Byen Lviv, den største i det vestlige Ukraina, har paradoksalt nok opplevd en oppsving siden krigsutbruddet. Dette skyldes at flere millioner mennesker, samt mange bedrifter og mye penger, har flyttet fra krigssonen til det mye tryggere vestlige Ukraina, hvorav minst 200 000 mennesker til Lviv.
«Det er ofte folk fra Øst-Ukraina som kjøper leiligheter», sier Volodymyr Yatseiko, som er ansvarlig for kvalitetskontrollen i byggefirmaet.
Samtidig bekrefter han at det er et stort behov for folk i byggebransjen i Ukraina og i mange andr bransjer, spesielt i tradisjonelle «manns-yrker».
– Dette er fordi mange menn har blitt innkalt til forsvaret, mange andre har flytta til utlandet, sier han.
Han snakker også om ei annen gruppe menn i militær alder (for tida 25–60 år) som aldri går ut av hjemmene sine. De er redde for å bli innkalt til tjeneste.
«Det er stor mangel på soldater, og systemet er nå ganske hardhendt», sier Volodymyr Yatseiko.
– Det er nå 17 mann som jobber på denne byggeplassen, og ideelt sett bør det være 20–25.
De som jobber på byggeplassen er faktisk ansatt av underleverandører, som er leid inn av selskapet Volodymyr Yatseiko jobber for.
– De kan tjene rundt 40 000 hryvnia (11 000 SEK) etter skatt, noe som er en god lønn i Ukraina, men det betyr også mye overtidsarbeid og noen ganger er det arbeid på lørdager.
Hva vil skje når det blir fred?
– Det vil helt sikkert bli mer stabilitet, men samtidig også noen endringer. Noen fra Øst-Ukraina som nå jobber i byggebransjen vil dra tilbake. En del ukrainere vil komme tilbake fra utlandet, men samtidig kan andre emigrere, svarer Volodymyr Yatseiko.
Få betalt per prosjekt
Vi forlater Lviv og reiser 80 kilometer sørover til kurstedet Truskavets, en by med 20 000 innbyggere som ligger ved foten av Karpatene. På balkongene til leiligheter i nylig ferdigstilte, elegante høyhus sees ofte reklameplakater med budskapene «Til salgs» eller «Til leie». En møblert toroms leilighet kan leies for omtrent 3500 svenske kroner, mens det å kjøpe en nybygd leilighet koster rundt 10 000–12 000 kroner per kvadratmeter.
Jurij er elektriker og jobber på en av byens store byggeplasser. Han starta karrieren sin i 2001, rett etter yrkesskolen. Han flytta ganske raskt til en liten by i det vestlige Polen.
– Rett før krigsutbruddet i Ukraina tjente jeg 6000–7000 zloty (16 000–18 000 kroner) etter skatt, noe som var mer enn anstendig lønn, sier han.
I 2023 flytta de – Jurij, kona hans og deres da tolv år gamle datter – tilbake til Ukraina.
«Vi ville at datteren vår skulle gå på en ukrainsk skole. Her i Truskavets har vi også et hus. Jeg tjener omtrent 25 000 hryvnia (6 500 SEK), og kona mi jobber også. Vi er ikke rike, men vi lever et godt liv», sier Yuri.
Han jobber på akkord og får betalt per prosjekt. Når de elektriske installasjonene er ferdige på ett sted, går han videre til det neste. Og han blir tatt imot med åpne armer. Mangelen på arbeidskraft i Ukraina gjelder også elektrikere.
Flyalarm for døve ører
Imidlertid er den sosiale tryggheten nesten ikke-eksisterende for Yuri.Ingen sykepenger ved sykdom, ingen dagpenger, ingen ulykkesforsikring på jobb, ingen penger til en framtidig pensjonisttilværelse. Helsetjenester er i prinsippet skattefinansiert og gratis i Ukraina, men i praksis, litt uoffisielt, kan de koste mye penger, spesielt når det gjelder større prosedyrer som operasjoner. Å besøke en privat spesialist kan koste rundt 300–400 hryvnia (80–110 SEK).
– Vel, hva skal jeg gjøre? Jeg tar det én dag av gangen. Truskavets er i det minste skånet for russiske bomber og raketter. De bryr seg ikke om å bombe så små byer, sier Jurij.
Nå til dags er det ingen som bryr seg, sjøl om flyalarmen går annenhver dag.
Han sier at det i begynnelsen av krigen utløste stor frykt.
– Så snart luftalarmen gikk, løp alle til tilfluktsrom og kjellere. Nå til dags bryr ingen seg, sjøl om luftalarmen går annenhver dag.
Det med en framtidig pensjon er ikke så mye å bekymre seg for, mener han.
«Moren og faren min er pensjonister, og etter lange arbeidsliv mottar de henholdsvis 3000 og 4800 hryvnia (800–1300 kroner). Begge fortsetter å jobbe. Det er mange som mottar slike pensjoner i Ukraina. Og alle er klar over at noen større økninger i pensjoner og andre sosiale ytelser ikke er mulig nå i krigstid», sier Yuri.
Vil bli i Ukraina
Han forventer heller ingen rask bedring i Ukraina sjøl om våpna tier.
«Politikerne våre har i stor grad kasta bort de 30 åra med uavhengighet. Så jeg har ikke overdrevne forhåpninger til framtida», sier han.
I stedet ser han det som sin oppgave å sakte, men sikkert skape en lykkelig tilværelse for familen og seg sjøl , ta vare på huset deres og sørge for at datteren får en god utdannelse.
– Noen av mine ukrainske arbeidskollegaer i Polen dro etter krigsutbruddet til andre land, som Tyskland og Canada. Sjølsagt har de det bedre der. De har sagt til meg: kom hit! Det er gode lønninger og sikkerhet. Men jeg vil ikke. Jeg føler meg mest komfortabel her.