Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 24. oktober 2025. Av Halya Coynash
Yana Suvorova var bare 18 år gammel da hun ble bortført i august 2023, sammen med flere andre ukrainske journalister og administratorer av to Telegram-kanaler som våget å fortelle sannheten om Russlands okkupasjon av Melitopol. Hun fylte 21 år ti dager før hun ble dømt til en straff på 14 år den 23. oktober 2025, med anklager utelukkende basert på den surrealistiske «tilståelsen» som hun med stor sikkerhet ble torturert til å komme med.
Russlands angrep på journalister og administratorer av kanalene RIA-Melitopol og Melitopol i Ukraina fra Melitopol har blitt internasjonalt fordømt, og sees på som nok et forsøk fra de russiske okkupantene for å knuse alle uavhengige medieressurser på okkupert territorium.
Yana Suvorova var en av seks eller flere journalister/administratorer som ble bortført rundt 20. august 2023, -dagen da de russiske inntrengerne klarte å hacke seg inn i og kapre RIA-Melitopol , og deretter Melitopol er Ukraina. Dette var bortføringer, ikke arrestasjoner, der de unge mennene og kvinnene rett og slett forsvant.
De «dukket opp igjen» i et kynisk propaganda-stunt på russisk fjernsyn 27. oktober 2023. I dette propagandastuntet hevda Russlands FSB at de hadde arrestert tre store rekognoseringsgrupper under kontroll av Ukrainas sikkerhetstjeneste [SBU]. Med unntak av Kostiantyn Zinovkin var alle de som så tydelig livredde ut og kom med absurde «tilståelser», journalister eller administratorer tilknytta de to Telegram-kanalene. Propagandaprogrammet antyda tydelig at «operasjonen mot antatte SBU-agentgrupper» nettopp hadde funnet sted. Men alle hadde blitt holdt isolert, med stor sikkerhet uten tilgang til uavhengige advokater, siden august samme år.
De ble anklaget for «offentlige oppfordringer til terrorangrep»; antatt «forræderi» og «spionasje» og trua med 12 til 20 års fengsel. Yana Suvorova, Mark Kaliush , en ung mann som tidligere hadde fått diagnosen schizofreni, og journalisten Heorhy Levchenko ble vist fram mens de avga de «tilståelsene og angeren» som tydelig ble krevd av dem.
Nesten to år seinere begynte Russland å felle dommer mot disse unge journalistene og moderatorene, hvor Yana Suvorova var den fjerde som fikk en sjokkerende dom.
I hennes tilfelle ble det hevda at Ukrainas militære etterretning «mellom 12. oktober og 27. desember 2022 hadde trukket Suvorova inn i det de kalte «en terrororganisasjon». For å kunne samle informasjon om russiske militære og håndhevingstjenestemenn hadde hun angivelig blitt moderator for en Telegram-kanal, en Telegram-bot for tilbakemeldinger og en chatbot. Alt dette angivelig «ment for å formidle informasjon om utplasseringer av russisk væpna styrker og teknologi, samt russiske såkalte «politimyndigheter».
Sjøl om påtalemyndigheten prøvde å få de to Telegram-kanalene til å framstå som et slags spionasjesenter, «anklaget» de i tillegg den ukrainske administratoren for å redigere innlegg og publisere «pro-ukrainsk innhold».
Påtalemyndigheten forsto antagelig at ingen av de ovennevnte sakene kunne rettferdiggjøre «terror»-anklagene, og at de derfor i tillegg påstår at Suvorova og de andre i februar hadde «tatt en beslutning om å begå en terrorhandling».
Suvorova ble, sammen med Vladyslav Hershon, Denys Hlushchenko, Oleksandr Malyshev og Maksym Rupchov, tiltalt for å ha styrt ukrainsk missil-ild mot en bygning i 50-årsjubileet for Seiersavenyen, som var tatt i bruk av den russiske FSB og Rosgvardia i den okkuperte Zaporizjzja-regionen. Ukrainas væpna styrker hadde sjølsagt utført et angrep på denne bygningen med et HIMARS-missil 27. mars 2023, sjøl om de som var inne hadde forlatt bygningen da sirenene hørtes. Forsøk på å framstille dette som et angrep på et «sivilt» sted er absurde: dette var helt klart et sted brukt av okkupantstaten, og derfor et legitimt mål for Ukrainas væpna styrker. Russlands forsøk på å behandle ukrainere som gir informasjon til forsvarerne av deres eget land som «terrorister» er dypt kyniske og feilaktige. Påstanden om at seks eller sju journalister og administratorer ga informasjonen som en del av en «komplott for å begå en terrorhandling», er langt fra troverdig.
Anklagene mot Yana Suvorova var underlagt artikkel 205.4 § 2 i Russlands straffelov («involvering i en terrororganisasjon»); artikkel 205 § 2a og c (planlegging av et terrorangrep) og «spionasje», under artikkel 276. Russlands «rettssaker» mot krimtatarer og andre ukrainske politiske fanger er rettssaker kun i navnet, med forhåndsbestemte domfellelser og lange straffer. I denne saken ble dommen og 14 års fengselsstraff i en fengselskoloni med middels sikkerhet (den strengeste for kvinner), avsagt 23. oktober av «dommer» Timur Khabaovich Mashukov fra Russlands sørlige distrikts militærdomstol. Sistnevnte har vært berykta for sin rolle i Russlands forfølgelse av ukrainske politiske fanger siden 2014. Suvorovas navn hadde vært skjult i rettsdokumentene, antakelig for å hindre at det ble gitt forhåndsvarsel om «høringene». Da dommen ble kunngjort av rettens pressetjeneste, oppga de imidlertid hele navnet hennes.
Russland har nå avsagt fire forferdelige dommer. I juli 2025 beordra den sørlige distriktsmilitærdomstolen «obligatorisk psykiatrisk behandling» i saken til 28 år gamle Mark Kaliush . Ordet «behandling» er like misvisende nå, som det var under den sovjetiske perioden med straffepsykiatri. Forholdene ville sannsynligvis være forferdelige, og en slik dom kunne potensielt føre til at han blir holdt i varetekt på ubestemt tid. Dette viste seg heldigvis ikke å være tilfelle, og Kaliush ble løslatt i ei fangeutveksling et par måneder etter dommen.
I løpet av to dager ble journalistene Heorhy Levchenko 2. september 2025 og Vladyslav Hershon 3. september dømt til henholdsvis 16 og 15 års fengsel. Begge dommene er fengselsstraffer med maksimal sikkerhet, og er betydelig strengere enn de straffene som russiske domstoler gir mot mordere og andre virkelige kriminelle.
Dommene er tydeligvis koordinerte, og er retta mot å kriminalisere uavhengig journalistikk og terrorisere befolkninga, slik «Reportere uten grenser» hevder.