Motstandens ansikt: Historien om den krimtatariske aktivisten Zekirya Muratov

Publisert på nettstedet Crimea Platform, 25. oktober 2025

Livet før fengslinga

Zekirya Saitovich Muratov ble født 28. juni 1957 i bosetninga Pivdenny Alamyshyk i Usbekistan. I likhet med tusenvis av andre krimtatarer hadde Muratov-familien blitt deportert dit av det totalitære sovjetiske regimet. Etter å ha fullført åtte år med grunnskole, fikk han en musikkutdanning i klarinettspill og begynte seinere på Andijan musikkskole.

Etter endt utdanning ble han innkalt til hæren, hvor han tjenestegjorde i en rekognoseringsavdelingi Krasnoyarsk kraj. Under militærtrening i ekstrem kulde, da temperaturene falt til –53 °C, fikk han alvorlige frostskader som førte til muskelsvinni beina. Etter en lang periode med behandling på et sykehus i innenriksdepartementet ble han utskrevet fra militærtjeneste av helsemessige årsaker i mars 1978.

Etter at han kom tilbake fra hæren, begynte han på Tasjkents statlige konservatorium. I 1982 gifta han seg, og paret fikk to barn – en sønn og en datter. Etter studiene jobba han som musiker i et orkester for blåsere,ved Akhunbayev-teateret i Andijan.

I 1989 returnerte Muratov-familien til Krim og slo seg ned i landsbyen Horikhivka i Kirovsky-distriktet. På grunn av byråkratiske hindringer med registrering av bosted for krimtatarer, måtte Zekirya ta en jobb som traktorfører på en kollektivgård for å registrere seg i sitt eget hjem. Seinere kvalifiserte han seg til filmoperatør, og i 1990 ble han klarinettlærer ved en musikkskole i byen Kirovske.

I 2006 flytta han til Alushta, hvor han gifta seg på nytt.

Forfølgelse

Etter Russlands okkupasjon av Krim støtta Zekirya Muratov aktivt forfulgte krimtatarer, deltok i rettsmøter, hjalp familiene til politiske fanger og leverte hjelpepakker til fanger i interneringssentre. Hans aktivisme når det gjaldt menneskerettigheter gjorde ham til et mål for okkupasjonsmyndighetene.

7. juli 2020, under ei ny bølge av ulovlige massearrestasjoner over hele Krim, arresterte okkupantenes sikkerhetsstyrker sju krimtatarer. Okkupasjons-«domstolen» i Simferopol, seks av dem ble ilagt varetektsfengsling. Blant de arresterte var Ismet Ibragimov, Zekirya Muratov, Vadym Bektemirov, Emil Ziyadinov, Alim Sufianov og Seyran Khayreddinov.

Sommeren 2021, mens han ble holdt i et varetektssenter, ble Muratov smitta av COVID-19. I alvorlig tilstand ble han overført til fengselssykehuset MOTB-19 i Rostov-na-Donu, Russland, med en diagnose av dobbeltsidig lungebetennelse, med 50 % lungeskade. Seinere, i mars 2022, ble han ramma av en helsekrise med sterkt stigende blodtrykk.

Bak lås og slå

11. februar 2022 dømte en domstol i Rostov-na-Donu Zekirya Muratov til 11 år og 6 måneder i en streng straffekoloni.
6. september 2022 opprettholdt den militære ankedomstolen i byen Vlasikha i Moskva-regionen dommen, og 11. juli 2023 bekrefta ankedomstolen den endelige kjennelsen mot den politiske fangen, som har en funksjonshemming av tredje grad.

Etter den endelige rettsavgjørelsen ble Muratov overført fra Balashov-fengselet i Saratov-regionen i Russland til kriminalomsorgskoloni nr. 5 i Nizjnij Novgorod.

Til tross for sin alvorlig helsetilstand, funksjonshemming og alder, er Zekirya Muratov fortsatt et symbol på en ukuelig holdning – en mann som ikke har gitt etter for presset fra okkupantene og fortsetter å forsvare sin verdighet, sjøl under umenneskelige forhold.