Publisert på nettstedet The Insider, 3. november 2025 Av Veaceslav Epureanu ,Ekaterina Mereminskaja
Siden juni i år har ukrainske styrker gjennomført en nesten kontinuerlig serie angrep mot Russlands drivstoff- og energiinfrastruktur, retta mot oljeraffinerier, gassprosesseringsanlegg og petrokjemiske anlegg.
I motsetning til tidligere kampanjer har den siste bølgen ikke bare vist en økning i frekvens, men også større rekkevidde og effektivitet . Støtte fra amerikansk etterretning ser ut til å spille en betydelig rolle i suksessen til de «dype angrepene».
Hvis angrepene fortsetter i sitt nåværende tempo, kan Russlandbikke bare oppleve midlertidige, lokale drivstoffforstyrrelser, men også systemisk mangel og en omfattende raffinerikrise innen 2026.
Den pågående angrepskampanjen
I 2024 starta Ukraina en begrensa angrepskampanje mot olje- og gassinfrastruktur i Russland. Det året ble det dokumentert 24 angrep retta mot 15 bedrifter – nesten halvparten av dem lokalisert innafor 500 kilometer fra Ukrainas grenser.
I 2025 har det vært ei dramatisk økning i disse angrepene. I løpet av de tre månedene fra januar til mars var det minst 18 vellykka angrep på 11 olje-, gassforedlings- og petrokjemiske bedrifter i Russland. Ukraina tok en pause i kampanjen fra april til juni for å overholde et amerikansk-meglet moratorium for angrep retta mot raffinerier, olje- og gassdepoter, rørledninger, kraftnett, kraftverk, kjernekraftverk og vannkraftdammer. I perioden fra juli til oktober ble angrepene gjenopptatt, og 27 slike anlegg truffet i den fornyede innsatsen. De fleste av måla i 2025 befant seg mer enn 500 kilometer fra Ukrainas grense.
I 2025-bølgen ble åtte anlegg gjentatte ganger angrepet, inkludert Russlands raffinerier Afipsky, Novokuybyshevsky og Syzran, hvor tiden mellom angrepene har krympet fra måneder til bare uker. Denne taktikken omstøter effektivt reparasjonsarbeidet og holder anleggene inaktive i lange perioder. Ved Syzran, for eksempel, skadet et angrep 18. februar ELOU-AVT-6-enheten . Reparasjonene var nesten fullført innen 4. mars – da en annen drone traff det samme anlegget.
Visuelle bevis tyder på at Ukraina bruker Firepoint FP-1-droner i stor grad, disse bærer stridshoder på opptil 120 kilo og kan nå mål 1500 kilometer unna. Analytikere anslår at disse dronene står for omtrent 60 % av langtrekkende angrep i Russland. Deres viktigste fortrinn sammenligna med «Lyutyi» og andre modeller er den relativt lave prisen (omtrent 55 000 dollar per enhet) og muligheten for storskala produksjon. Treffsikkerheten har også økt betydelig, og de fleste vellykka angrepene treffer nå raffineringsutstyr og lasteanlegg.
Ukrainas strategi for dype angrep
Etter Ukrainas mislykkede motoffensiv sommeren 2023 og den påfølgende russiske framrykkinga seinere samme år, utarbeida Kyivs militære og politiske ledelse en strategi som har som mål å øke kostnadene ved krigen for Moskva, samtidig som de sjøl i stor grad forble på defensiven langs krigens frontlinjer. Strategien fokuserer på langtrekkende presisjonsangrep mot Russlands forsvarsindustri, energisektor, flyplasser og ammunisjonslagre.
Ukrainas «dypangreps»-strategi har som mål å øke kostnadene ved krigen for Moskva.
Olje- og gassinfrastruktur – inkludert raffinerier, rørledninger, lagringssteder og eksportterminaler – er sentralt i denne planen. Siden invasjonen starta har energieksporten gitt Russland mer enn 850 milliarder euro, flere ganger den totale verdien av militær, humanitær og økonomisk bistand gitt til Ukraina fra landets allierte.
Problemstillinga er et stridspunkt for de globale energimarkedene, og det er derfor administrasjonene til både Biden- og Trump til tider har bedt Kyiv om å avstå fra å angripe russiske olje- og gassforekomster. Siden midten av 2025 ser det imidlertid ut til at denne tilbakeholdenheten har opphørt. Ifølge medieoppslag har Ukrainas nåværende angrepskampanje mot raffinerier dratt nytte av deling av amerikansk etterretningsingformasjon og ruteplanlegging for langtrekkende angrep, faktorer som har økt både presisjonen og dybden på angrepen betydelig.
Ei gryende drivstoffkrise
Angrepene falt sammen med sesongmessige etterspørselstopper og planlagt vedlikehold ved flere russiske anlegg, noe som utløste en alvorlig bensinmangel over hele landet. Avbrudd i drivstoffforsyninga har ramma nesten 60 russiske regioner, hvor den annekterte Krim-halvøya opplever den verste mangelen. Myndighetene har der innført ei grense på 20 liter per person, noe som har ført til panikk-kjøp, lange køer og til og med drivstofftyveri . Lokale byråkrater har fryst prisene i 30 dager.
Engrosprisene på bensin har nådd rekordhøye nivåer , og utsalgsprisene har steget med 0,3 % til 0,4 % per uke siden juni – noe som overgår inflasjonen.
Engrosprisene på bensin i Russland har nådd rekordhøye nivåer, og utsalgsprisene har steget med 0,3 % til 0,4 % per uke, noe som overgår inflasjonen.
Den russiske visestatsministeren Alexander Novak insisterer på at «situasjonen er under full kontroll», og sier at tilbud og etterspørsel fortsatt er i balanse over hele landet, og at regionale mangler blir håndtert. Regjeringa har forbudt eksport av bensin fram til slutten av året. Dieseleksport er imidlertid fortsatt delvis tillatt, ettersom produksjonen fortsatt er dobbelt så stor som den innenlandske etterspørselen.
Gazprom Neft har utsatt planlagte reparasjoner ved Omsk-raffineriet på grunn av drivstoffkrisa, og energidepartementet har bedt alle oljeselskaper om å gjøre det samme. «Sammen med dem har vi justert raffineriets planlagte reparasjonsprogram slik at planlagte reparasjoner ikke sammenfaller med perioden med topp etterspørsel etter bensin. Vi samarbeider også med russiske jernbaner for å sikre at tankbiler med bensin fra produksjonsregioner raskt kan transporteres til de regionene med høyest etterspørsel etter bensin», forklarte energiminister Sergej Tsivilev.
Novak foreslo også at statsminister Mikhail Mishustin midlertidig opphever forbudet mot bensintilsetningsstoffet monometylanilin (MMA) i seks måneder. «Hvis man iverksetter tiltak for å beskytte drivstoff- og energianlegg, er det risiko for en forverring av situasjonen med forsyninga av petroleumsprodukter til det innenlandske markedet», advarte Novak .
Russland produserer vanligvis mer drivstoff enn det forbruker innenlands, og eksporterer omtrent halvparten – hovedsakelig diesel og fyringsolje. Landsdekkende produksjon burde i teorien dekke etterspørselen, men problemet er å få levert den i tide.
Omfanget av skadene på raffineringskapasiteten varierer mye. Per slutten av september var omtrent 38 % av Russlands primære raffineringskapasitet – omtrent 338 000 tonn per dag – ute av drift, ifølge beregninger fra byrået Siala, med 70 % av avbruddene knytta til ukrainske droneangrep. Noen eksperter tviler imidlertid på dette uvanlig høye tallet. Sergey Vakulenko fra Carnegie Russia Eurasia Center i Berlin sa at tallet sannsynligvis gjenspeiler den samla kapasiteten til alle raffinerier som er rammet siden 1. august 2025 – og ikke de som samtidig er ute av drift. «Er det riktig måte å telle det på? For å få et øvre grenseestimat, ja», svarte han.
Med andre ord, hvis alle angrepene var vellykka, og hvis den skadene satt raffineriene fullstendig ut av drift, ville tapene ikke utgjøre mer enn 38 % av Russlands totale raffineringskapasitet, forklarte Vakulenko. «For å komme fram til et mer realistisk tall, må man svare på minst to spørsmål og justere deretter: for det første, kan vi virkelig anta at hvert angrep setter et helt anlegg ut av spill i den grad at det stopper produksjonen fullstendig, og fjerner all tilgjengelige produksjonskapasitet? For det andre, er det sikkert at ingen av skadene har blitt reparert i mellomtida – at de berørte raffineriene fortsatt er ute av drift?» Vakulenko svarte at i de fleste tilfeller var raffineriene bare delvis skada, og at noen har allerede blitt reparert, noe som betyr at deler av den tapte kapasiteten sannsynligvis har blitt gjenoppretta.
Et mer realistisk anslag kommer fra JPMorgan Chase , som sier at den russiske raffineriproduksjonen har falt med rundt 500 000 fat – en nedgang på omtrent 10 %. Ifølge beregninger fra Reuters har raffinerikapasiteten sunket med 17 %, eller 1,1 millioner fat per dag.
Sjøl om disse tallene kan høres mindre katastrofale ut enn 38 %, er det trenden som betyr noe: angrep på raffinerier fortsetter å svekke kapasiteten raskere enn det reparasjoner kan gjenopprette, noe som betyr at prosentandelen sannsynligvis vil stige.
Konsekvensene av disse raffineri-angrepene vil merkes både i Russland og i utlandet. Mongolia, for eksempel, kan begynne å importere bensin fra Kina. Uavhengige bensinstasjoner som ikke er tilknytta store oljeprodusenter taper allerede penger, og noen har allerede valgt å stenge, ifølge rapporter fra den russiske drivstoffunionen. Leveringsforsinkelser varer nå i opptil to måneder, og myndighetenes forbud mot drivstoffeksport har gjort lite for å lette på mangelen.
Konsekvensene av disse angrepene på oljeraffinerier vil merkes både i Russland og i utlandet.
Ifølge drivstoffunionen «truer alt dette uavhengige eiere, som står for omtrent 60 % av det totale antallet bensinstasjoner i landet». Hvis reduksjonen i raffinering faktisk er alvorlig og langsiktig, og hvis russiske oljeselskaper ikke klarer å selge de frigjorte volumene av råolje, vil de bli tvunget til å kutte produksjonen. Dette kan igjen redusere inntektene for det føderale budsjettet og skape økonomiske problemer for Kreml.
Hva fortsatte angrep mot russiske raffinerier kan bety
Mens Russlands oljeraffineringsproduksjon bare falt med 3 % i 2024 – til 267 millioner tonn – forventes en langt kraftigere nedgang i 2025. Mellom august og september stansa minst 10 store raffinerier driften helt eller delvis . Den uavhengige analytikeren George Voloshin fortalte The Insider at hvis Ukraina opprettholder sitt nåværende intensivitet i angrepene, kan midlertidige nedstengninger utvikle seg til systemiske kapasitetstap.
Sanksjoner har avskåret russiske raffinerier fra vestlig teknologi, og som et resultat tar det betydelig lengre tid å erstatte eller reparere skada komponenter, og det krever ofte «kannibalisering» av allerede installert utstyr. Russland mangler også tilstrekkelige luftforsvarssystemer til å beskytte all sin kritiske infrastruktur, noe som gjør mange anlegg sårbare for gjentatte angrep. Disse faktorene skaper en «akkumulert effekt», der økende skade forlenger reparasjonstida og tvinger operatørene til å ty til midlertidige løsninger som reduserer drivstoffkvaliteten.
Voloshin anslår at nedstengninga av raffinerier kan nå 25 % av den totale kapasiteten i løpet av de neste seks til tolv månedene. Deretter ser utsiktene for Russland enda mørkere ut. Vanskeligheter med å erstatte AVT-enheter (raffineringssystemer for råolje) vil trolig føre til at produksjonsnivået stabiliseres betydelig under nivået før krigen, og kan resultere i en økning i drivstoff av lavere kvalitet, samt rasjonering av høyverdig drivstoff gjennom statlig fordeling. Eksperter fra Det internasjonale energibyrået [IEA] deler et mer optimistisk syn og spår en bedring i raffineringsvolumene etter juni 2026 – sjøl om prognosen deres ser ut til å ikke ta hensyn til ytterligere ukrainske angrep.
Likevel vil sjøl omfattende og langvarige skader på Russlands raffineringssektor bare svekke Kremls evne til å finansiere krigen dersom de fører til redusert eksport av råolje.
Dette kan skje som følge av ukrainske angrep på oljeinfrastruktur som pumpestasjoner, rørledninger og eksportterminaler. En annen mulighet er at strengere internasjonale sanksjoner rammer salget av russisk olje. Nylige tiltak fra Trump-administrasjonen og europeiske myndigheter, inkludert sanksjoner retta mot Russlands største oljeselskaper og kinesiske kunder av russisk råolje, gjør et slikt scenario stadig mer sannsynlig.