Publisert på nettstedet Mediazona, 5. desember 2025
Russiske domstoler har nå mottatt nesten 90 000 krav om å erklære tjenestemenn døde eller savna. Dette er ei dramatisk økning som først begynte i midten av 2024 og fortsetter å akselerere. Domstolene behandler slike saker mye raskere enn vi kan bekrefte individuelle dødsfall, noe som avslører omfanget av tapene som staten aldri har offentlig erkjent.
Slike krav var sjeldne i krigens første år: domstoler avviste rutinemessig søknader fra slektninger fordi de mangla de nødvendige dokumentene fra militære enheter, og av uklare årsaker sendte ikke enhetene sjøl inn søknader inn til domstolene.
Alt endra seg i andre halvdel av 2024. Fra midten av året begynte antallet søknader om å få soldater erklært døde eller savna å øke. Denne økninga fortsatte gjennom 2025, og seinhøsten mottok domstolene omtrent 2500 søknader i uka.
I saker fra de siste to åra nevnes enhetskommandører 26 000 ganger, annet militært personell eller organer i forsvarsdepartementet forekommer i 20 300 saker, og identiteten til søkeren holdes skjult i 42 200 tilfeller. Anonyme søkere forekom også i fredstid, men økninga etter 2023 er tydelig knytta til krigen.
Før krigen mottok domstolene om lag 8 000 slike saker i året; vi har behandla dette nivået som et “naturlig” sammenligningsgrunnlag
Russiske domstoler anerkjenner nå savna tjenestemenn mye raskere enn vi klarer legge til bekrefta dødsfall i vår egen database. Siden starten av 2025 har nesten 80 000 slike saker nådd domstolene, med rundt 2500 i uka bare denne høsten. Til sammenligning behandla domstolene 22 000 lignende saker i løpet av hele fjoråret, fire ganger færre.
Per i dag inneholder vår bekrefta navneliste mer enn 153 000 oppføringer. I løpet av de siste to ukene har vi lagt til rundt 3900 navn, inkludert mange soldater hvor slektninger opprinnelig søkte etter dem som savna, men hvor dødsfall vi seinere har fått bekrefta gjennom en annen kilde, oftest arvedokumenter.
Sjøl om frivillige fortsatt er den største gruppa av bekrefta døde, etterfulgt av fanger rekruttert til fronten, avslører rettsdataene, som ofte er sterkt anonymiserte, hvor ufullstendig ei liste kan være. Teamet vårt kan ofte ikke se hvor en sak kommer fra eller hvem som har sendt den inn, men det store omfanget gjør mønsteret tydelig. Garnisondomstoler mottar bunker med søknader fra bestemte enheter, noen ganger hundrevis om gangen. Vi forventa at disse tallene ville stabilisere seg når etterslepet fra 2022–24 var rydda opp, men så langt har vi bare sett en uavbrutt vekst. Dette tyder ikke bare på vedvarende tap, men også på en stor opphopning av tidligere forsvinninger som aldri ble formalisert.
Det kan med sikkerhet sies at en intern ordre ble utstedt på tvers av militære enheter rundt midten av 2024: Fra det tidspunktet og utover begynte det å komme inn saker jamnt og trutt i store mengder, etter år der nesten ingenting nådde domstolene. Resultatet er et rettssystem som nå behandler omtrent 500 saker om savna soldater hver virkedag.