Publisert på nettstedet «Waging Nonviolence», 19.desember 2025 . Av Eleftheria Kousta
Ukrainske aktivister og journalister er ikke fremmede for krigens farer, og de knytter kampen sin til Gaza.
Mens russiske angrep holdt Kyivs innbyggere våkne de fleste netter i sommer, samla ei gruppe ukrainere seg utafor Nasjonalmuseet for Holodomor-folkemordet for å protestere mot Israels beleiring av Gaza og blokaden av hjelpemidler. Den palestinske befolkninga ble systematisk sulta ut , og millioner av mennesker over hele verden tok til gatene for å protestere. Både ukrainere og palestinere har opplevd lignende erfaringer med krig, okkupasjon og etnisk rensing, noe som motiverer til den ukrainske solidariteten med palestinere.
Symbolikken rundt proteststedet var viktig. Museet i Kyiv er et sted som minnes alle de som døde i Ukraina på grunn av en menneskeskapt, sovjetisk-framkalt hungersnød på 1930-tallet.
Nataliya Gumenyuk, en krigsjournalist og medgründer av Public Interest Journalism Lab , sa: «Blant ukrainere er det en spesiell følsomhet for bruken av sult som et våpen mot mennesker.» Public Interest Journalism Lab var en av medieorganisasjonene som deltok i den globale markeringa for å beskytte pressefriheten i Gaza, og som uttrykte internasjonal protest mot drapene på alle de palestinske journalister som har mista livet under rapportering fra Gaza. Under kampanjen, som ble organisert av Avaaz og Reportere uten grenser , organiserte journalister og mediehus fra hele verden våke-netter og deltok i protester for sine falne kolleger, og ba om beskyttelse av palestinske journalister og en slutt på israelsk straffrihet for systematisk å angripe pressefolk .
Da hun ble spurt om hvorfor det var viktig for henne, som ukrainer, å protestere mot det om skjer med Gaza, sa Gumenyuk at de som føler smerte forstår best de som opplever det samme. «Jeg tror ikke lidelsen gjør deg nummen, men i stedet lar den deg virkelig forstå hvor forferdelig situasjonen er.»
Gumenyuk forklarte at solidaritetsaksjonene utafor Holodomor-museet protesterte mot «bombardementet av den samfunnsmessige infrastrukturen, okkupasjonen, torturen og den vilkårlige fengslinga, som har blitt realiteten for palestinske kvinner og menn». Alle disse realitetene som også ukrainere står overfor.
For Taras Bilous, redaktør ved Commons , et ukrainsk tidsskrift for samfunnskritikk, eksisterte solidariteten med palestinernes vanskelige situasjon lenge før Hamas-angrepene 7. oktober 2023. «Jeg ble interessert i det palestinske spørsmålet i 2020», sa Bilous. «En av vennene mine flykta fra Donetsk til Israel i 2014, hvor han fikk venner blant palestinerne. Det var mye lettere for ham å kommunisere med dem; han forsto deres erfaring med okkupasjonen.» Vennen hans kunne ikke finne lignende fellestrekk med israelerne om sine erfaringer med krig.
Bilous la til rette for dekning av Palestina på Commons, inkludert intervjuer med Dana El Kurd, professor i palestinsk og arabisk politikk, og den palestinsk-ukrainske humanitære forsker Rita Adel Mohammed . I november 2023 var Bilous og Gumenyuk også underskrivere av brevet som også ble publisert i Al Jazeera, hvor 300 ukrainske akademikere, aktivister og kunstnere uttrykte sin solidaritet med folket i Gaza. (for øyeblikket har 469 personer underskrevet brevet. Oversetters merknad)
Nå som Russlands krig i Ukraina snart går inn i sitt fjerde år, sier Bilous: «Krigen vår har brakt meg nærmere, og gitt meg en bedre forståelse av, opplevelsene og følelsene til folk som har gått gjennom andre kriger.» Han forklarte viktigheten av å bygge bruer med andre som står overfor lignende urettferdigheter over hele verden. «For meg er pro-palestinsk aktivisme rett og slett en del av den overordna kampen for en rettferdig verden og innsatsen for å bygge internasjonal solidaritet, til tross for de geopolitiske uenighetene som skiller oss.»
Noen ukrainere har faktisk bygget bruer med syriske aktivister, med utgangspunkt i deres felles erfaringer med russisk militarisme og angrep på sivile. Ukrainere i diasporaen er i stand til å organisere aksjoner med andre aktivister som også er i eksil på grunn av krig eller forfølgelse i sine land. For eksempel slutta Ukraina Solidarity Campaign seg til Syria Solidarity Campaign i Storbritannia for å protestere mot Russlands og Assads angrep på sivile.
Ukrainske journalister er ikke fremmede for farene ved krigsrapportering: Minst 17 journalister og mediearbeidere som rapporterer i Ukraina har blitt drept siden Russlands invasjon. I Gaza, hvor Israel har nekta utenlandsk presse tilgang, har 270 palestinske journalister blitt drept , noe som utgjør det høyeste dokumenterte antallet i noen registrert konflikt.
Denne felles erfaringa har blitt en grunn til å trekke en forbindelse mellom de to krigene og okkupasjonene. Gumenyuk sa: «Vi mister kollegene våre i den russiske krigen mot Ukraina, men det er også smertefullt å se hvordan journalistene ble drept i Gaza. Langt flere journalister.»
Gumenyuk forklarte at ukrainske journalister ikke kan jobbe i de delene av Ukraina som er okkupert av Russland. For eksempel ble Victoria Roshchyna , en ukrainsk journalist som våget å rapportere fra de russisk-okkuperte områdene, bortført med tvang og drept i varetekt. På samme måte forteller andre ukrainske journalister som ble løslatt fra fangenskap, som Dmytro Khyliuk , om forferdelig tortur.
Gumenyuk forklarte at i motsetning til Gaza, står ukrainske journalister fritt til å rapportere i mesteparten av Ukraina. «Vi har politiske og sivile friheter. Vi kan gjøre hva vi vil, og sjølsagt er det farer, men vi føler oss trygge», sa hun. «I Gaza er ikke dette tilfelle. Journalister er utsatt for bomber og angrep og er fullstendig avskåret fra verden.»
Til tross for aktivistenes innsats, er det fortsatt pro-israelske sympatier blant den ukrainske befolkninga. «Dessverre er noen av Ukrainas støttespillere pro-Israel, og noen av Palestinas støttespillere er pro-Russland», sa Bilous. «Vi prøver å påvirke dette så godt vi kan. Men denne problemstillinga oppleves generelt ikke som like akutt i den ukrainske offentligheten, fordi vi har vår egen krig.
Bilous forklarte at han gjerne skulle ønske at ukrainere og palestinere viser «en viss raushet overfor hverandres kamp for rettferdighet», og at det knyttes flere forbindelser mellom solidaritetsbevegelsene verden over.
For Gumenyuk er solidaritet for Ukraina avhengig av andre. «Ukraina ber virkelig om global solidaritet, og jeg tror det ikke vil være mulig å be om noen form for solidaritet med mindre vi uttrykker vår støtte til palestinerne», sa hun. «Tilfellet med Gaza viser vårt marerittscenario.»
Da hun og kameratene hennes reflekterte over dagene hun og kameratene sto utafor Holodomor-museet med plakater som ba om at grusomhetene mot befolkninga i Gaza skulle opphøre, sa Gumenyuk: «Sjøl om det ikke var en stor handling, skjedde det, og sjøl om det bare representerer en liten del av oss, møter vi fortsatt opp til disse felles markeringene».