Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 7. januar 2026. Av Halya Coynash
Iryna Danilovych, menneskerettighetsforkjemper, journalist og politisk fange på Krim, er ikke alene om å understreke at løslating av politiske fanger, bortførte sivile og krigsfanger ikke kan brukes som gissel for andre forhandlinger.
Iryna Danilovych har bedt om at innsatsen intensiveres på nyåret for å sikre løslatelsen av alle de politiske fangene som har havna i russisk fangenskap på grunn av Russlands krig mot Ukraina. Den fengsla menneskerettighetsforkjemperen og borger-journalisten fra Krim har også understreket at løslating av sivile gisler bør skilles fra andre punkter i enhver fredsplan som forhandles.
Danilovitsj soner en internasjonalt dømt 7-årig dom i en russisk fengselskoloni med forferdelige forhold og «Gestapo-lignende behandling fra fengselspersonalet». På grunn av soningsforholdene hun lever under er det kun mulig å kommunisere med henne gjennom slektiniger, som uttaler seg til Krimtribunalet . Sistnevnte siterer henne ved å si: « Verden har allerede vist hva den kan bidra med for å returnere ukrainske barn, men det er ikke tida å stoppe der. Det er på tide å vise hva verden kan gjøre for å returnere ukrainske kvinner og eldre som har blitt tatt med til russiske fengsler.» For det hun kalte siviliserte land, der humanisme og menneskerettigheter står sentralt, bør løslating av ukrainere fra russiske fengsler være en forutsetning som må oppfylles før eventuelle forhandlinger kan begynne.
Iryna uttrykte også takknemlighet til alle de menneskene og organisasjonene som krever at hun løslates. Som rapportert har hun hatt alvorlige helseproblemer, som fengselspersonalet ikke har fulgt opp og forteller at hun lider av vedvarende hodepine og piping i ørene osv. Hun klarer derfor ikke å svare på alle brevene hun mottar, men er umåtelig takknemlig for alle varme og støttende meldinger hun får fra mennesker over hele verden.
Til og med i den svært omstridte 28-punkts «fredsplanen» som ble framlagt av den amerikanske presidenten Donald Trumps administrasjon, muligens basert på en original russisk versjon, var det et punkt om løslating av «sivile fanger og gisler», som også omfatta krigsfanger. Ut fra medieoppslag var formuleringa imidlertid ekstremt vag og ville absolutt ikke kunne sikra løslating av Iryna Danilovych og hundrevis av krimtatarer og andre ukrainske politiske fanger. Antallet slike politiske fanger øker også dag for dag, ettersom mange sivile gisler som er bortført av russiske invasjonsstyrker, seinere blir dømt på grunnlag av fabrikerte anklager, etter måneder eller år i isolasjon og uten noen formell status.
Det finnes ganske sikkert ingen fredsplan som Moskva vil akseptere, hvis den ikke innebærer Ukrainas totale kapitulasjon og tilbaketrekning fra det ukrainske territoriet som Russland ikke har klart å erobre. Det er faktisk ingenting som tyder på at den russiske lederen Vladimir Putin har noen interesse av å inngå noen fredsavtale, og absolutt ikke å inngå en avtale som vil bli overholdt.
Russland har allerede forårsaket dødsfallene til en rekke sivile gisler, inkludert den 27 år gamle journalisten Victoria Roshchyna og den 63 år gamle ordføreren i Dniprorudne, Yevhen Matvieiev ; dødsfallene til krigsfanger, som Oleksandr Ischenko , og politiske fanger (60 år gamle Dzhemil Gafarov , Kostiantyn Shyrinh , Oleksandr Markov og andre). Livene til en rekke andre er i umiddelbar og reell fare. Av den grunn aleine er det uakseptabelt å gjøre løslating av ulovlig fengsla fanger avhengig av en «fredsavtale» de kanskje ikke vil leve lenge nok til å se bli undertegna.
Det finnes imidlertid også andre grunner. Sjøl om Russland grovt bryter med folkeretten gjennom tortur og mishandling av ukrainske krigsfanger, innrømmer de i det minste fengslinga av dem. De har imidlertid brukt vanvittig påstander om «terrorisme» eller lignende anklager mot et stort antall slike krigsfanger og avsagt lange straffer. Situasjonen for de sivile gislene er enda vanskeligere, ettersom Russlands bortføring og fengsling på okkupert territorium eller i Russland er helt forbudt. I mange tilfeller nekter angriperstaten rett og slett å innrømme at menn og kvinner befinner seg i russisk fangenskap. Noen av disse gislene, må det understrekes, ble bortført i det okkuperte Donbas, lenge før Russland starta sin fullskala-invasjon av Ukraina.
Russland misbruker ikke bare «terrorlovgivninga» for å fengsle ukrainske krigsfanger. De begynte allerede tilbake i 2014 å fabrikkere anklager om «terrorisme», «sabotasje» og «spionasje» mot ukrainere, spesielt Krim-innbyggere. Her ble det fugt opp med «rettssaker» på samlebånd for terroranklager, som siden 2017 har blitt brukt som et våpen for å knuse Krim-tatarenes menneskerettighetsbevegelse.
Det har vært en massiv økning i alle russiske straffeforfølgelser for angivelig «spionasje» eller «forræderi». Ukrainere har blitt bortført fra okkupert territorium og, nesten daglig, dømt til 12 år eller mer, noen ganger bare for å ha gitt donasjoner til Ukrainas væpna styrker. Det er påkrevd med en politisk vilje og målsetting om å legge press på Russland for å løslate disse fangene, menn og kvinner. Mange av disse har blitt utsatt for brutal tortur og/eller har blitt holdt under forferdelige forhold i årevis.
Alle disse sakene må løses snarest, og det er viktig å støtte at allesivile gisler, politiske fanger og krigsfanger, som blir holdt i ulovlig fangeskap, må løslates uten betingelser. Det finnes mange krimtatariske og andre ukrainske politiske fanger og sivile gisler som allerede er i 70-åra (som Volodymyr Ananiev , Halyna Dovhopola og den bortførte spanske frivillige Mariano Garcia Calatayud [Mario] eller hvor livet nå er i fare ( Amet Suleimanov ; Tofik Abdulgaziev ; Lenur Khalilov og mange andre).
De er avhengige av våre stemmer for å sikre at deres vanskelige situasjon blir anerkjent som noe som trenger oppmerksomhet nå, ikke som et punkt i en «fredsavtale» som kan ta svært lang tid, og som Russland sannsynligvis ikke vil etterkomme.
Detaljer om bortføringa og skueprosessen mot Iryna Danilovych her: Ukrainian political prisoner issues urgent appeal over ‘Gestapo-like’ treatment in Russian women’s prison