Publisert på nettstedet The Insider, 14. mai 2026. Av Anastasia Ulyanova
I krigens femte år har russiske bedrifter som ikke er knytta til det militærindustrielle komplekset, flytta fokuset fra vekst til overlevelse. De presses av skatter, dyr kreditt, stigende priser, forsinkede betalinger og mangel på arbeidskraft og reservedeler. Entreprenører håndterer dette ved å splitte selskaper i mindre enheter eller gå over i «skyggeøkonomien». Bønder leier ut jord til store holdingselskaper, og kontrakter knyttes til «Pyaterochka-indeksen» – som oppfattes som mer pålitelig enn Rosstats inflasjonstall. «Ingenting vokser. Hvert år er verre enn det forrige», er den rådende stemninga blant bedriftsledere som ble intervjuet av The Insider. Eksperter forventer at antallet små og mellomstore bedrifter vil falle med en tredjedel i overskuelig framtid. Det eneste unntaket er IT-sektoren, som tjener på å løse problemene myndighetene sjøl skaper: siden starten av 2025 har antallet nye virksomheter i bransjen økt med 17 %, hovedsakelig på grunn av VPN-boomen. [VPN- Virutuelt privat nettverk, hindrer sporing av internettaktivitet på tross av begrensninger innført av staten. Oversetters merknad]
Det bildet som beskrives av bedriftsledere samsvarer med statistikken. Antallet nye selskaper i Russland faller – i første kvartal 2026 var det 26,8 % færre enn året før. Andelen små og mellomstore bedrifter (SMB) øker, men hovedsakelig på grunn av registrering av enkeltpersonforetak: de utgjør nå 68 % av alle SMB, opp fra 66 % året før. Én av fem gründere anslår at sjansen for videre drift er 30 % eller lavere. Ifølge Sergej Borisov, viseformann i det offentlige rådet under Russlands føderale skattetjeneste, vil rundt en tredjedel av SMB-ene stenge «i overskuelig framtid».
Forsinkede betalinger
Forsinkelser i betaling for varer og tjenester – en kronisk sykdom i russisk næringsliv – forverres. I vår oversteg forfalte betalinger, fra kunder og klienter, 8 billioner rubler for første gang, noe som signaliserer ei omfattende forverring av selskapenes økonomiske situasjon.
Krigen har ført situasjonen til det absurde. Man kunne anta at vindusmontører ville ha gode tider i grenseområder, der trykkbølger regelmessig knuser glass. I virkeligheten er det motsatt.
«Ja, den logikken gir mening. Men i praksis tar mange ikke lenger slike jobber fordi de ikke får betalt», sa en vindusmontør fra Belgorod til The Insider. Ifølge ham kompenserer staten i teorien innbyggere for skader, men i praksis blir pengene stående fast i systemet: «Nye folk kommer, entusiaster som tror de skal tjene godt. Men de blir ikke lenge – de opplever at betalingene aldri kommer, og drar seg derfor ut av denne virksomheten .»
Skjebnen til TransYuzhStroy (TUS) – det største byggeselskapet i Belgorod-regionen, med tette bånd til regionale myndigheter – er talende. Slike selskaper har tradisjonelt nytt godt av statlige kontrakter. Men en entreprenør med forbindelser til regionalforvaltninga, som ønsker å være anonym, beskriver situasjonen annerledes: «TUS betaler ikke mange av folkene mine, og sier at de sjøl ikke har fått betalt.»
«Det er veldig vanskelig og farlig å jobbe med staten», legger forretningsmannen til. «Skandalen rundt befestningslinjene er bevis på det.» Han viser til korrupsjonssaker knytta til bygging av forsvarsverk, der tidligere første visedirektør i Russlands nasjonalgarde Viktor Strigunov og tidligere viseguvernør i Belgorod-regionen Rustem Zainullin er sikta. En domstol påla dem å betale nesten 1 milliard rubler.
Mangel på arbeidskraft
Mangel på arbeidskraft er et problem store bedrifter klaget over allerede før fullskala-krigen. De siste åra har det blitt enda verre på grunn av utflytting av spesialister, personer som drar til fronten, strengere migrasjonslover og naturlig demografisk nedgang. Den stillestående økonomien har til en viss grad redusert problemet – bedrifter som ikke kan investere i vekst trenger rett og slett ikke flere ansatte. Men for dem som fortsatt driver virksomhet, fortsetter problemet.
Arbeidskraftmangelen er særlig akutt i byggesektoren. Roman fra Belgorod sier at tidligere kom 40–50 % av regionens fagarbeidere fra Ukraina. Totalt har mer enn 80 000 yrkesaktive forlatt Belgorod-regionen de siste fire åra.
Eieren av et stort industriforetak i regionen beskriver situasjonen som «katastrofal»: «Hele 2025 var et år med nervøs venting og kun tanker om å overleve. Prognosene for 2026 er mørke. Før 2022 var det en rekke gode år. Alt i alt er dette Drinkins’ stup – hvert år er verre enn det forrige.» De som prøver å holde på ansatte, taper penger på å betaler dem. «Men det hjelper ikke. Arbeidere forsvinner uansett, bedrifter stenger uansett.»
Byggebransjen har kollapset, transportbransjen går tregt, og utleie av næringslokaler har falt kraftig. De første som stenger er selskaper knytta til store investeringer. De siste er vinmonopolene», sier industrieieren. Ikke målt i «inflasjons-rubler», men i fysiske indikatorer – hva som faktisk er bygget, transportert eller leid ut – anslår han et fall på 30–40 % i alle bransjer, og i enkelte sektorer 50–60 %.
Dyr kreditt og stigende priser
Sentralbankens høye rente – og dermed høye utlånsrenter fra kommersielle banker – er et landsomfattende problem i Russland. Men det rammer landbruket spesielt hardt: maskiner er helt nødvendige, de er dyre, og å drive uten dem er umulig. Lån på 25–30 % rente tas bare i nødstilfeller: med en lønnsomhet på rundt 10 % i småbruk betyr dette at tilbakebetalingene er tre ganger høyere enn inntektene. Gjennomsnittlig lønnsomhet i russisk landbruk falt fra 23 % før krigen til 15 % i 2025.
Året 2025 ble uvanlig: sektoren produserte varer for 10,63 billioner rubler – men fikk rekordtap på over 100 milliarder rubler. Kostnader steg raskere enn inntekter: gjødsel, reservedeler, drivstoff og kreditt ble dyrere, mens kornprisene forble lave. Hvert år forsvinner rundt 6 000–7 000 gårder fra markedet. Eksperter forventer at antallet vil falle med ytterligere 20–30 % i løpet av de neste to til tre åra.
Hvert år forsvinner rundt 6 000–7 000 gårder fra markedet.
Ved krigens begynnelse brant en landbruks-sprøytemaskin som tilhørte noen andre, ned på en åker som tilhørte Denis (navnet er endra), en bonde fra Voronezj-regionen. Den store maskinen med lange sprøytearmer ble truffet etter å ha blitt forveksla med militært utstyr. «Eierne hadde kjøpt den på kreditt, reiste rundt i regioner – Voronezj, Lipetsk – og levde av dette arbeidet. De kom til meg for å gjøre en jobb, og den ble ødelagt. Jeg vet ikke hvordan de overlever nå.» Å kjøpe nytt utstyr har siden blitt et problem: importert utstyr har blitt dyrere på grunn av sanksjoner, mens lån til innenlandsk utstyr er uoverkommelige på grunn av renter.
I januar kom Denis tilbake fra Thailand, dit han hadde reist på nyttårsferie, og merka ei kraftig prisøkning: «I løpet av ferien ble alt merkbart dyrere. Før la jeg knapt merke til prisene i butikkene, men nå har jeg begynt å sammenligne priser.»
Byggmesteren Roman klager over det samme: «Aerobel har satt opp prisene på lettbetongblokker, og både betong og murstein har blitt dyrere.» Markedet for privat boligbygging i regionen har «tørka ut» i løpet av krigsåra. En av de sentrale i den regionale bransjen – Belgorod Mortgage Corporation – har mistet kraft: den kutta antall ansatte, flytta til mindre lokaler og håndterer nå hovedsakelig søksmål mot useriøse utbyggere. «Prisen på tomter har steget til markedsnivå – programmet gir ikke mening lenger», legger Roman til.
Under slike forhold finner mange det mer lønnsomt å bruke eiendelene sine andre steder og bytte yrke. Bonden Denis leide ut jorda si i tre år til et stort landbrukskonsern: «Ved slutten av 2025 tjente jeg rett og slett ingenting.» Han hadde tidligere leid maskiner, men på grunn av økte kostnader ble det ulønnsomt. Tre av fire nabobruk gjorde det samme. Jorda tas over av Prodimpex og lignende store selskaper.
Denis mener han var heldig med leieavtalen: tidligere ble jord leid ut for 8 000 rubler per hektar, mens han fikk 14 000. De har signerte kontrakter tidligere sitter igjen med gamle vilkår – uten indeksregulering. Derfor har en ny praksis oppstått: leiekontrakter knyttes til «prisindeksering basert på Pyaterochka-priser». «De tar tre varer – egg, melk og noe annet – og låser prisene. Hvis melk går opp, går leien opp. Slik beskytter folk seg», forklarer Denis. I dette systemet er Rosstat irrelevant: offisielle inflasjonstall stoler man ikke på. [ Rosstat, det statlige russiske statistikkbyrået.]
«Det føles som alt vil ende i total ruin. Noen ganger tenker du: la kollapsen komme raskere så vi kan starte på nytt. Å leve slik betyr konstant stress, og det finnes ikke engang et snev av forbedring», avslutter Denis.
Stigende priser rammer også bransjer der døden i seg sjøl skulle bidra med etterspørsel. Blant entreprenører sirkulerer et mørkt mantra: de eneste som har penger nå er begravelsesbyråer. Ved første øyekast stemmer det. Russlands fem største begravelsesselskaper hadde nesten 15 milliarder rubler i inntekter i 2024 – 24 % mer enn året før.
Men hvis man ser på markedet som helhet, har veksten avtatt i to år på rad: i 2025 økte inntektene bare med 3,3 % – altså halvparten så mye som i 2024 og lavere enn inflasjonen. Grunnen er den samme som mange andre steder: prisene øker og spiser opp den reelle etterspørselen. Flere og flere familier velger kun de mest nødvendige tjenestene og er avhengige av statlige støtteordninger. Den nominelle inntektsveksten skyldes derfor i stor grad at prisene på varer og tjenester har økt: under krigen steg prisen på ei kiste med 90 %, mens graving av grav ble 56 % dyrere.
Skattepresset
Skattereformen har skapt en felle for småbedrifter: så snart omsetningen overstiger 15 millioner rubler, slår moms inn og spiser opp marginene. Siden 2026 er også patentsystemet strammet inn: grensa er senka fra 60 til 20 millioner rubler. Entreprenører svarer ved å splitte opp virksomheter, registrere foretak på familiemedlemmer eller ta betaling utenom systemet – altså skyggeøkonomi
Ifølge Russlands føderale skattetjeneste (FNS) falt antallet nye selskaper med 20 % i 2025. En studie viser at nesten en tredjedel vurderer nedlegging eller salg, og forventningene for første kvartal 2026 er de dårligste som er målt. 52 % tror situasjonen vil forverres. Ifølge Senter for strategiske studier har 75 % av SMB-er ikke lenger overskudd til utvikling.
Alexander (navnet er endra), eier av et dekkverksted i en region i Sentral-Russland, prøver å forstå hvordan han skal unngå å havne under den nye loven. Marginen hans er 15–20 %. Hvis omsetningen overstiger grensa, «er det over». «Jeg forstår ikke hva myndighetene prøver å oppnå. Det gir uansett ikke mer penger – folk vil skjule inntektene sine», sier han. «Ingen vokser. Alle prøver desperat å unngå moms.»
Samtidig tynger dyr kreditt ham like mye som alle andre. Med en lønnsomhet på 20 % og lån med årlige renter på 25–30 %, betyr det at man må betale tilbake mer enn det bedriften tjener. Å investere i vekst gir ikke mening – det lønner seg mer å sette pengene i banken. Slik står småbedrifter i Russland på stedet hvil: de kollapser ikke med én gang, men slutter å vokse, krymper og deles opp i mindre enheter.
I tillegg vurderer Alexander situasjonen i bransjen gjennom leverandørene sine. De er knytta til store dekkfabrikker som legger budsjettene sine basert på forventa etterspørsel. Bildet er mørkt: «I fjor – produksjonen ned 20 %, i år – ytterligere ned 10 %.» Fabrikkene kutter kapasitet fordi nedgangen skjer overalt.
Regjeringa ødelegger ting – IT fikser dem
Det finnes én sektor der krig, sanksjoner og statlig politikk får helt andre konsekvenser: Vestlig programvare blir erstatta av russiske alternativer, blokkeringer av nettsider og sensur ødelegger kjente tjenester, og hver nye begrensning fra Roskomnadzor skaper etterspørsel etter verktøy som kan omgå dem. [Rozkomnador er en statlig myndighet i Russland som har ansvar for å kontrollere internett, medier og telekommunikasjon.]
IT-bransjen tjener penger på alt mulig samtidig – på å erstatte importerte løsninger, på å fikse det staten sjøl har ødelagt, og på å lage nye verktøy som erstatter forbudte tjenester og gjør det mulig å omgå restriksjoner. I løpet av fem år har IT-markedet i Russland blitt dobbelt så stort, og nådde 4 billioner rubler ved slutten av 2025. Markedet for cybersikkerhet har også nesten dobla seg – fra 193 milliarder rubler i 2022 til 374 milliarder i 2025. Antallet nye IT-bedrifter har økt med 17 % bare siden starten av 2025.
Mekanismen bak denne veksten er kaos skapt av staten: hver blokkering, hvert tvungent skifte fra vestlig programvare til innenlandske alternativer, hver nye regel fra Roskomnadzor – alt dette blir til inntektskilder for noen.
I juli 2025 ble det registrert 2 099 internett-nedstengninger i Russland på én eneste måned – mer enn hele verden til sammen i hele 2024. I februar 2026 begynte Roskomnadzor å strupe Telegram over hele landet, og innen mars hadde meldingsappen slutta å fungere for mange brukere, hvis man ikke bruker VPN. Ifølge Rostelecom fungerte mobilnettet dårlig eller var helt nede i 90 % av Russlands regioner i mars 2026. I Moskva økte etterspørselen etter papirkart, personsøkere og fasttelefoner. [Rostelecom er et stort, delvis statseid teleselskap i Russland.]
Mekanismen bak veksten er kaos skapt av staten: hver blokkering og hvert nytt krav fra Roskomnadzor blir en inntektskilde for noen.
«Staten holder på med alt mulig rart med digitale systemer akkurat nå. Og på grunn av det må vi hele tida fikse noe. Alle kundene mine oppdaterer systemer hele tida, integrerer på nytt, skrur noe på igjen etter at det har slutta å virke og ikke vil starte,» sier kommersiell direktør i et IT-selskap i St. Petersburg som jobber med skreddersydd programvare og optimalisering av lagerlogistikk.
Da Telegram kom under press, begynte selskapet hans å tjene penger på å lage roboter for MAX. Da skattereglene ble endra, brukte han to måneder på å omstrukturere hele kontraktsbasen til selskapet for å kunne få skattefordeler for IT-bedrifter. «Man kunne sitte og si at det er Putins, Digitaldepartementets eller Roskomnadzors feil. Eller så kan man slutte å klage,» sier forretningsmannen, og prøver å høres positiv ut.
Men sjøl i stemmen hans merkes det forvirring når praten kommer inn på såkalte «hvitelister» – lister over nettsider som fortsatt er tilgjengelige under en total nedstenging av mobilnettet. «Jeg forstår egentlig fortsatt ikke helt hvordan dette fungerer. Noen ganger føles det som om det sitter ukrainske spioner i statsdumaen. På den måten er utsiktene bekymringsfulle. Personlig ser jeg ikke at noen på myndighetsnivå tilbyr noen reelle løsninger.» Men han samler seg raskt igjen: «Og fra et forretningsperspektiv – hva så? Er dette første gang? Man tar bare en større spade og kaster dritten lenger unna. Det er hele businessen.»
«Det eneste som kan bli igjen av de ansatte er brennende joggesko»
Granatangrep dypt inne i Russland rammer først og fremst store virksomheter: havner, oljeraffinerier og forsvarsindustri. Flyforsinkelser på grunn av dronefare er ikke bare et problem for flyselskapene, men også for turoperatører og hotellbransjen. Men i grenseområdene kommer i tillegg noe som ikke finnes andre steder: også arbeid på ikke-strategiske steder har blitt fysisk farlig.
Roman (navn er endra), eier av et byggfirma i Belgorod som bygger private hus, nekter prinsipielt å ta offentlige kontrakter for gjenoppbygging i Shebekino og andre berørte områder: «De lover tre–fire ganger vanlig betaling der, men det er farlig – i morgen kan det eneste som er igjen av de ansatte være brennende joggesko. Og det er også risiko for å bli syndebukk, fordi der det er offentlige penger, kommer det straks kickbacks, FSB og problemer.» [FSB- den russiske sikkerhetstjenesten]
Ifølge bymyndighetene har halvparten av de 22 boligbyggingsprosjektene i Belgorod i praksis stått stille – over tre år har aktive prosjekter bare brukt 9 % av kapasiteten sin. Investeringene i regionens økonomi falt med 14,6 % i 2025, mens investeringer i realkapital falt med 17,7 %.
De få som fortsatt tjener penger, gjør det på en enkel måte: de kjøper en tomt, setter opp en enkel en-etasjes råbygning og legger den ut på Avito. [Avito er en russisk blanding av Finn.no og eBay] Folk som har fått erstatningssertifikater fra byggdepartementet for ødelagte boliger, kjøper til og med slike eiendommer. Markedet holdes bokstavelig talt i live av ødelegging.
Hvem tjener på krigen
Når man spør om det finnes virksomheter i Russland som har tjent på krigen, svarer næringslivet ofte unnvikende, men på slående like måter.
«Det finnes ingen i Belgorod-regionen. Og det kommer det heller ikke til å gjøre. Alt dette er løse spekulasjoner,» sier eieren av et industriselskap. Ifølge ham finnes det ingen selskaper som er «nære gryta» – «det er heller en rekke uheldige mennesker som sitter fast med eiendeler de gjerne ville kvittet seg med hvis de kunne.»
«Vinnerne er de som sitter i salen på møtene til den russiske industriforeninga,» sier en forretningsmann som ikke vil navngis. «Folk fra Rosneft, Gazprom, Kerimov-kretsen og resten av gjengen. Alle som ‘spleisa på pappas bursdagsfest’. Pluss bankene. Og de som jobber på forsvarskontrakter. Du finner ingen andre.»
Riktignok er heller ikke store selskaper spesielt begeistra for å måtte «spleise». VTB-leder Andrej Kostin har sagt at «verken regjeringa eller sentralbanken støtter» ideen om en ekstra skatt på bankenes ekstra overskudd – og Kostin mener sektoren vil klare å unngå det. [VTB er en stor statlig russisk bank.]
«Russland styres av store statlige selskaper. Og småbedrifters oppgave er ikke å tjene penger, men å gi folk jobb. Hvis de i tillegg klarer å tjene noe, er det deres egen fortjeneste,» avslutter en russisk forretningsmann.