Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 5. mai 2026. Av Halya Coynash
Sjøl om Arsenij Diasjkins helse ikke har blitt svekka av tortur, utført av det russiske FSB, trenger han konstant medisinsk behandling på grunn av en tidligere skade. Og den behandlinga vil han med sikkerhet ikke få.
Arsenij Diasjkin (f. 5.07.1996) ble pågrepet av det russiske FSB i det okkuperte Sevastopol bare dager før sin 27-årsdag. Nå fyller han snart 30 år, etter at de russiske fangevokterne har iscenesatt to helt forskjellige «rettssaker» på anklager som har blitt helt standard mot ukrainere på okkupert territorium. Den andre dommen – 16 års fengsel med maksimal sikkerhet på «forræderi» – har nå blitt rettskraftig etter at en tredje okkupasjonsdomstol, sjølsagt, forutsigbart avviste Dias anke.
Den unge mannen ble alvorlig skada i 2021 og gjennomgikk flere operasjoner, hvorav en resulterte i at han tapte deler av milten. Han trenger konstant medisinsk behandling som han ikke kan håpe å få under de forferdelige forholdene i russiske og russiske okkupasjonsfengsler.
Krim-tatariske resssurssenter bemerker at det finnes svært lite informasjon om Diachkins «arrestasjon», ikke minst fordi den unge mannens foreldre ikke deler hans pro-ukrainske synspunkter og foretrakk å tie om det. Han ble pågrepet 30. juni 2023 og ble med stor sikkerhet holdt isolert i lang tid, høyst sannsynlig uten at det ble reist tiltale.
Den første dommen ble avsagt av okkupasjonsdomstolen i Sevastopol, Leninsky distriktsdomstol, den 20. november 2023. Ved den anledninga ble han sikta for «kjøp eller besittelse av eksplosive stoffer» i henhold til artikkel 222.1 § 3 i Russlands straffelov og dømt til seks og et halvt års fengsel med maksimal sikkerhet og en bot på 350 000 rubler.
Russlands FSB er berykta for å fabrikkere anklager om eksplosiver eller narkotika, ved å iscenesette «ransakelser» hvor man angivelig finner slike gjenstander. Sjøl om dette skulle være en realitet i dette tilfelle, kan slike «eksplosive innretninger» ha vært så små som en Molotov-cocktail eller to, og straffen var overdreven, gitt at det ikke ble reist noen andre tiltaler.
Ti måneder seinere, 5. september 2024, ble Diachkin dømt av okkupasjonsdomstolen i Sevastopol til 16 års fengsel med maksimal sikkerhet, med en bot på 450 tusen rubler, og denne nye dommen innlemmet den første.
Det ble hevda at han hadde blitt rekruttert av en tjenestemann fra Ukrainas sikkerhetstjeneste for å utføre «konfidensielt samarbeid». Han hadde angivelig fulgt instruksjoner fra denne personen, og fra september 2022 til april 2023 samla informasjon om festningsverk i Sevastopolbukta og gitt denne videre «til et fremmed lands etterretning». Anken mot «forræderdommen» ble avvist av okkupasjonsdomstolen i Krim 23. april 2026.
Anklagene var, kort sagt, de samme som brukes i nesten alle «forræderier» under artikkel 275 eller «spionasje» (artikkel 276) der en person ikke har russisk statsborgerskap. Antallet slike «rettssaker» og lange straffer har økt massivt siden Russland starta sin fullskala-invasjon av Ukraina, med tiltaler som hovedsakelig varierer i datoer og navn på den anklagede.
Dette er ikke rettssaker i noen anerkjent forstand av ordet, siden domfellelser er garantert og så å si ingenting er kjent om disse «rettssakene» som holdes for lukkede dører.
Troverdigheten i denne saken blir imidlertid ytterligere satt på prøve i de to forskjellige «rettssakene». Diachkins telefon og annen teknologi ville blitt beslaglagt og granska i juni 2023. FSB er også kjent for å bruke tortur og true familiemedlemmer for å presse fram «tilståelser». Dette skjer ofte i de første ukene eller månedene, før personen har fått offisiell status og dermed ikke har advokat eller kontakt med familien sin. Her er det ikke gjort noen forsøk på å koble de forskjellige anklagene, som kom med 10 måneder mellomrom.
Kort sagt, det ville være all grunn til å anta et politisk motiv ligger bak forfølgelsen av Diachkins, slik det autoritative prosjektet «Memorial Support for Political Prisoners Project» hever. Det finnes ingen måte å bevise at Arsenij Diachkin ble mål på grunn av sine pro-ukrainske meninger. Men i nesten alle lignende saker der vi har informasjon, har det vært tilfelle. Det er derfor ingen grunn til å tro at denne saken er annerledes.