Publisert på nettstedet T4P, 19. mai 2026. Av Maria Krikunenko
Russiske styrker bruker i økende grad kjemiske våpen, som er forbudt under internasjonal lov som krigsmetode.Ifølge generalstaben i Ukrainas væpna styrker (AFU) er det siden starten av fullskala-invasjonen allerede registrert mer enn 13 000 tilfeller av bruk av farlige kjemiske stoffer mot Ukrainas forsvarsstyrker. Spesifikt gjelder dette gassgranater som inneholder CS- og CN-midler.
Registrerte hendelser
Den 11. mai 2026 rapporterte det 225. separate angrepsregimentet i Ukrainas væpna styrker at russisk militærpersonell hadde sluppet en gassgranat fra en drone ned på ei jordhytte, okkupert av ukrainske soldater. Soldatene klarte å evakuere hula i tide, og bevis på hendelsen ble overlevert til kompetente myndigheter for å dokumenteres som en krigsforbrytelse. Det var på ingen måte en isolert hendelse.
Ifølge generalstaben i AFU har det siden starten av fullskala-invasjonen blitt registrert over 13 000 tilfeller av russiske styrker som brukte farlige kjemiske stoffer mot Ukrainas forsvarsstyrker. Bare i mars 2026 ble omtrent 400 slike angrep dokumentert. Den høyeste intensiteten i bruk av slike stoffer skjedde i april 2025, da det ukrainske militæret registrerte 894 hendelser i løpet av én måned. Generalstaben bemerker at russiske styrker systematisk benytter irriterende midler sammen med konvensjonelle ildteknikker. Spesifikt refererer dette til K-51 og RG-Vo type gassgranater, som kan lades med CS- og CN-midler.
CS står for klorobenzylidenemalononitril – et av de mest bruktei rriterende stoffene. CN står for kloroacetofenon, en eldre type tåreframkallende middel. Begge forbindelsene kan raskt irritere øyne, hud og luftveier, midlertidig desorientere en person eller tvinge dem til å forlate stedet de skjuler seg. Dette er nettopp grunnen til at bruken av dem på frontlinja er spesielt farlig. USAs Centers for Disease Control and Prevention (CDC) klassifiserer CS og CN som «opprørskontrollmidler» – kjemiske forbindelser som midlertidig gjør en person ute av stand til å fungere ved å irritere øyne, munn, hals, lunger og hud.
I mars 2026 utstedte Kharkiv regionale påtalemyndighet, i samarbeid med Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU), varsler mot ni soldater, tilhørende den 136. gardes separate motoriserte infanteribrigade i den russiske hæren. De mistenkes for å bruke krigsmidler som er forbudt under internasjonal lov.
Spesielt gjelder anklagene bruk av kjemiske granater, av type RG-Vo og K-51, mot ukrainsk militært personell i nærheten av landsbyen Tykhe, Kharkiv oblast; disse granatene kan inneholde irritasjonsmidlene CS og CN. Ifølge etterforskninga kan ordren om å bruke disse kjemiske granatene ha kommet fra brigadesjefen, Ruslan Nazarenko. Etterforskerne knytter organiseringa og styringa av droneoperatørenes handlinger til kommandantene for rekognoseringsenhetene.
Samtidig, ifølge saksdokumentene, lå ansvaret for forsyning og forberedelse av disse ammunisjonene hos Alexander Kulikov, sjefen for brigadens strålings-, kjemiske og biologiske beskyttelsestjeneste.
Rettshåndhevende myndigheter klassifiserer disse handlingene som ikke bare brudd på ukrainsk lovgivning, men også på internasjonale normer. Dette gjelder spesielt bestemmelsene i den fjerde Haag-konvensjonen om lover og skikker for krig på land og konvensjonen om kjemiske våpen.
I Ukraina kan de mistenkte risikere opptil 12 års fengsel i henhold til lover om krigsforbrytelser.
Russland har gjentatte ganger brukt fosforammunisjon. Slike rapporter dukket opp allerede ved starten av fullskala-invasjonen. I mars 2022 uttalte Pavlo Kyrylenko, leder for Donetsk regionale militæradministrasjon, at slik ammunisjon sannsynligvis hadde blitt brukt i Marinka, Krasnohorivka og Novomykhailivka; Deretter ble 11 såra sivile – inkludert barn – frakta til sykehus. I november samme år rapporterte Ukrinform, med henvisning til en SBU-avlytting [SBU: den Ukrainske Sikkerhetstjenseten], at en russisk soldat under en samtale hadde innrømma å ha brukt fosforammunisjon mot ukrainske styrker i Bakhmut-området. Faren ved slike våpen ligger i deres brennende effekt: hvit fosfor kan utløse store branner og forårsake alvorlige skader, og bruken i befolka områder eller mot sivile befolkning kan utgjøre et brudd på internasjonal humanitærrett.
Hvordan reagerer verden?
I 2024-2025 gjennomførte det tekniske sekretariatet til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) tre tekniske bistandsbesøk til Ukraina. Ifølge organisasjonen bekrefta funnene i alle tre rapportene at prøver samla inn på den ukrainske sida på slagmarken, inneholdt det giftige kjemiske stoffet CS.
I tillegg rapporterte Associated Press at nederlandske og tyske etterretningstjenester har konkludert med at Russlands bruk av forbudte kjemiske midler i Ukraina ikke bare var blitt brukt sporadisk, men systematisk. Ifølge deres vurderinger har bruken av slike stoffer blitt «standardisert og rutinemessig» for russiske tropper. Dette gjelder spesielt bruken av kloropikrin og CS mot ukrainsk militært personell plassert i skyttergraver, jordhytter eller andre tilfluktsrom. Russland har på sin side tidligere benekta å ha brukt kjemiske våpen.
I mai 2025 innførte EU-rådet ytterligere restriktive tiltak mot tre enheter og institusjoner innen de russiske væpna styrkene. Sanksjonslista inkluderte strålings-, kjemiske og biologiske beskyttelsestropper; det 27. vitenskapelige senteret; og det 33. sentrale vitenskapelige forsknings- og testinstituttet under det russiske forsvarsdepartementet.
Grunnlaget for denne avgjørelsen lå i rapporter fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, publisert i november 2024 og februar 2025. Disse rapportene bekrefta at opprørskontrollmidler – spesielt CS og relaterte forbindelser – ble påvist i prøver samla langs frontlinja i Ukraina. EU-rådets beslutning bemerka at Russland ikke hadde gitt en troverdig forklaring på den mye rapporterte bruken av opprørskontrollmidler.
Mot denne bakgrunnen oppfordret Den europeiske union OPCW til raskt å slå fast ansvaret for de dokumenterte tilfellene der slike stoffer har blitt brukt som en krigføringsmetode.
Hva sier folkeretten?
Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen forklarer at Konvensjonen om kjemiske våpen forbyr bruk av opprørskontrollmidler som krigsmetode. Dette er eksplisitt fastsatt i artikkel I, paragraf 5 i konvensjonen: Deltakerstatene er forplikta til ikke å bruke slike stoffer som våpen på slagmarken. Dette refererer til kjemiske midler som i fredstid kan brukes av politimyndigheter—for eksempel til kontroll av folkemengder.
Men i kampsituasjoner endres deres juridiske status. Hvis slike stoffer brukes mot militært personell under fiendtligheter, regnes de ikke lenger som «politiverktøy». I stedet klassifiseres de som kjemiske våpen, og dermed er bruk forbudt under internasjonal lov.
Artikkel II, paragraf 7 i konvensjonen definerer et opprørskontrollmiddel som ethvert kjemisk stoff som ikke er oppført i de spesifikke listene over forbudte stoffer, men som er i stand til raskt å forårsake sanse-irritasjon eller midlertidig lamme en person. Slike effekter avtar vanligvis kort tid etter at eksponeringa for stoffet opphører.
Det er nettopp denne kategorien som omfatter de irritasjonsstoffene som vanligvis brukes i tåregassgranater.
Samtidig krever konvensjonen at deltakerne erklærer alle giftige kjemiske stoffer i sin besittelse som er ment for opptøyskontrollformål. Dette kravet er avgjørende for internasjonal tilsyn, og sikrer at slike midler ikke utvikler seg til krigsinstrumenter. Derfor krever enhver bruk av dem ved frontlinja en egen undersøkelse, ekspertanalyse og juridisk vurdering.