4. juni 2026 kl. 20.13
Da du for mer enn 26 år siden tok ledelsen i Russland, var det mange i Ukraina som hadde et positivt inntrykk av deg. Slik var det da. Det hører nå fortida til.
I dag ser det overveldende flertallet av ukrainere positivt på at våre langtrekkende droner besøkte åpninga av forumet ditt i St. Petersburg, etter å ha tilbakelagt en avstand på mer enn 1000 kilometer. Som du vet godt, er denne avstanden ikke grensa for hva vi kan prestere.
Dine 26 år ved makta har fullstendig endra dagsordenen i forholdet mellom Ukraina og Russland. Fra diskusjoner om handel og andre sivile spørsmål har våre folk gått over til å snakke utelukkende om treff og tap.
Nesten halvparten av dine 26 år ved makta i Russland har dere vært i krig mot Ukraina.
Uansett hva du sier om NATO, geopolitikk og det russiske språket, er denne krigen ditt personlige valg – en krig uten noen reell grunn. Slik vil historien huske den.
Denne tida kunne ha vært helt annerledes.
Vi hører ofte at krigen passer deg. Sjøldagt ikke når det gjelder sikkerheten til residensen din ved Valdaj eller paraden i Moskva. Ditt eget liv er verdifullt for deg.
Men nå ser vi alle at dette omsider slutter å passe for russerne – at krigen bringer stadig flere negative konsekvenser for Russland.
De liker ikke våre droner og raketter.
De liker ikke bensinmangelen og de stadig stigende prisene.
De liker ikke de stadige forbudene.
De liker ikke dine planer om å gjennomføre en ny mobiliseringsrunde for å utvide krigen i en annen retning i Ukraina, eller rette den mot andre land – Russlands naboer.
De liker ikke at det ikke er noen slutt på krigen i sikte.
Ja, du kan fortsatt tvinge russerne til å leve slik.
Men ressursene dine blir betydelig mindre.
Du vil ikke ha nok penger og politisk styrke til fortsatt å kjøpe russernes lojalitet slik du har gjort i 26 år. Vi vil gjøre alt vi kan for at verden sørger for det.
Som du sjøl sier: «Alt må regnes ut.»
I går mottok jeg en rapport om tapene for hæren din ved fronten i Ukraina, i løpet av mai måned. Det er igjen mer enn 30 000 drepte og alvorlig såra russiske soldater. Vi holder dette nivået oppe i måned etter måned, og vi har videobevis for hvert av deres tap – dette er ikke løse påstander.
Vi vet at 63 prosent av tapene deres ved fronten er drepte, og bare 37 prosent er såra. I det 21. århundret kan ikke hærer tillate seg en slik ubalanse. Andelen drepte vil ytterligere øke.
Det er ikke slik at vi i Ukraina bekymrer oss for russerne. Ikke etter alt det krigen din har påført Ukraina.
Men jeg bryr meg om ukrainere.
Vi mister våre egne mennesker, og hvert tap gjør vondt. Sjøl når forholdet mellom ukrainske og russiske tap er én til fem eller én til seks, har det stor betydning.
Det har også betydning at du nå regelmessig, med noen måneders mellomrom, forskyver fristene for erobringen av våre regioner, først og fremst Donetsk fylke. Du kommer ikke til å erobre det i år heller.
Men vi i Ukraina ønsker ikke en evig krig. Vi vet godt at livet uten krig er uendelig mye bedre. Vi ønsker å oppnå dette.
Jeg er sikker på at flertallet av russerne er klare til å gi et positivt svar på dette, og det vet du også.
Mange trodde ikke at Ukraina ville klare å holde stand så lenge.
Du trodde det ikke. De som ga deg råd, trodde det heller ikke. Det var en feil.
Du forventa ikke fullskala motstand fra Ukraina og forutså ikke at alt skulle gå så langt. Men nå er vi alle her – på det femte året av fullskala konfrontasjonen.
Ikke vær redd for å avslutte krigen – det er det viktigste som kreves av deg nå.
Ukraina bevarer sin uavhengighet. Og vil bevare den. Uansett hvilke andre prognoser som har blitt framsatt.
Vi har samla mange i verden til forsvar for Ukraina og mot deg. Vi har funnet våpen og finansiering.
Vi mottar støtte, du mottar sanksjoner. Og slik vil det fortsette inntil Ukraina får den rettferdigheten vi ønsker og som kan oppnås.
Vi vil ikke gi dem rett som prøver å overbevise deg om at sanksjonene mot Russland vil bli betydelig svekka, og at støtta til Ukraina vil bli betydelig redusert uten vesentlige endringer i din holdning til Ukraina. Eksemplet med Orban viser hvilken skam som venter dem som velger å hjelpe Russland i krigen mot oss.
Ukraina har kommet seg gjennom harde vintre da du forsøkte å ødelegge energisystemet vårt. Vi holdt ut, og sjøl i mørket opprettholder ukrainerne sin utholdenhet.
Vi har flytta krigen inn på ditt territorium, og du ville ikke ha klart deg såpass uten hjelp fra Nord-Korea. Du er den første herskeren i Russlands historie som har vært nødt til å be Pyongyang om hjelp.
Og i dag er dere fullstendig avhengig av Kina – også det for første gang i Russlands historie.
Du regnet med at ukrainerne ikke ville ha styrke nok til å forsvare seg, men nå hjelper våre soldater med å bygge forsvar for våre partnere i Midtøsten og i Gulf-regionen.
Du håpet på indre uro i Ukraina, men det var dine egne militære formasjoner som gjorde opprør mot deg. Den 23. juni kommer enda et årsjubileum, og fortielse vil ikke viske dette faktum ut av historien.
Og nå er det nettopp deg som møtes med åpenbar tretthet fra dine egne embetsmenn, forretningsfolk og propagandister. Verden ser dette.
Verden er ikke trøtt av Ukraina, slik du lenge håpet på. Men det finnes en trøtthet overfor Russland, også blant dem i det globale samfunnet som hjelper deg med å omgå sanksjonene og holde økonomien flytende.
Du kan ikke unngå å legge merke til dette. Etter 26 år begynner alderdommen å gjøre seg gjeldende. Jo lenger tida går, desto større grad vil du kjenne trøtthetsfølelsen
Vi har sett etterretningsdokumenter som viser at du nå vurderer planer for krig også i 2027 og 2028. Vi vet også at du håper at ballistiske missiler skal gjøre for deg det som alle andre tiltak ikke har klart å gjøre. Du ønsker å trekke Belarus enda dypere inn i krigen, og vi er nå nødt til å forberede oss også på dette. Vi ser at du spiller et eller annet spill med Transnistria. Dine propagandister truer på ulike måter alle Russlands naboland. Ønsker du virkelig å gå gjennom alt dette?
Valget er nå ditt.
Nok krig.
Ukraina foreslår å avslutte denne krigen.
Det må gjøres ærlig og verdig, og med garantier for at krigen ikke blusser opp på nytt.
Vi ser at USA vier all sin oppmerksomhet til spørsmålet om Iran, og det er feil å bare vente på at krigen i Europa igjen skal komme høyere opp på USAs dagsorden.
Ukraina foreslår å avslutte krigen i et format mellom oss og dere.
Jeg foreslår et møte.
Alle har hørt hvordan dine representanter, med et smil, har sagt at jeg visstnok kan komme til Moskva. Men etter disse 26 åra har verken en ukrainsk leder noe å gjøre i din hovedstad eller en russisk leder noe å gjøre i Kyiv.
Det finnes land som tradisjonelt tar imot ledere for å løse spørsmål om krig og fred. Sveits, Tyrkia og land i den arabiske verden – mange kan og ønsker å være vertskap for et slikt møte.
Det er lederne som avgjør de viktigste spørsmåla – slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være.
Jeg foreslår at vi fastsetter en klar dato for møtet.
Vi har hørt at man i Alaska lovet deg å løse enkelte spørsmål som angår Ukraina og Europa. Men du ser sjøl at ukrainske og europeiske spørsmål ikke avgjøres i Anchorage.
Andre utvalgte deltakere kan slutte seg til det bilaterale sporet som er innleda mellom oss.
Siden krigen foregår i Europa, og vi i Ukraina trenger sikkerhetsgarantier, og du også ønsker sikkerhetsgarantier på deres side, virker det logisk at de som faktisk kan opptre som garantister, deltar.
Vi mener at Europas deltakelse er nødvendig – de som virkelig har evne til å påvirke situasjonen.
Vi mener at USA må være en del av prosessen, og at dette kan bli avgjørende for utforminga av en ny sikkerhetsarkitektur i vår del av verden.
Vi har allerede erfaring med mange avtaler med Russland og med Minsk-avtalene, som ikke fungerte. Derfor må vi først og fremst finne våre egne bilaterale svar på de spørsmåla som finnes, og ikke gjemme oss for de vanskelige spørsmåla bak formuleringer, tekniske grupper eller kaste bort tida gjennom pendeldiplomati.
Gjennom denne krigen har du for alltid skilt Ukraina og Russland fra hverandre.
Frontlinja er nå den linja som diplomati må begynne fra.
Ukraina er rede til å innstille ilden fullstendig så lenge forhandlingene pågår. Dette er vanlig praksis, noe også omstendighetene rundt Iran nå bekrefter. Et forsøk på å etablere reell våpenhvile er den beste starten på å begynne å snakke med hverandre. Vi mener at dette ikke bare vil skal være et forsøk, men en reell våpenhvile dersom du ønsker det.
Du vet at USA kan sørge for overvåking av en våpenhvile langs nullpunktet.
Ukraina er rede til å utveksle krigsfanger etter prinsippet «alle mot alle», og dette kan bli et godt forspill til krigens avslutning.
Det må tas seriøse tiltak for å få tilbake sivile og barn som er blitt bortført eller ført bort i løpet av krigen.
Det må fastsettes hvilken framtid som skal gjelde for alle kommende generasjoner av ukrainere og russere.
Hvis du personlig ikke kommer fram til at tida er inne for å avslutte denne krigen, vil Ukraina fortsette å kjempe for sin eksistens. Vi vil ha dem som støtter oss.
Men også du vil måtte kjempe langt hardere for din egen eksistens – ikke Russlands, men din personlige. Og dette er ikke en trussel fra meg eller fra Ukraina. Dette er fakta fra russisk historie, som du kjenner godt: Når Russland blir trøtt, skjer det forandringer.
Vi kan arbeide for å skape en slik trøtthet.
Du kan stanse din krig.
Evig minne til alle dem som mista livet i denne krigen.
Ære til Ukraina! (Slava Ukraini!)
Publisert av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, 4. juni 2026, kl. 20.13