Publisert på nettstedet Meduza, 29. mai,2026. (Denne artikkelen er forkorta i forhold til opprinnelig versjon. Oversetters merknad)
Russland har brukt over ett år og har hatt store tap på å forsøke å erobre den lille ukrainske landsbyen Mala Tokmachka i Zaporizjzja-regionen. Landsbyen har utvikla seg til et symbol på både russiske militære overdrivelser og ukrainsk motstandskraft. I russiske militærblogger har den i månedsvis blitt omtalt som «nesten rensa», uten at russiske styrker har klart å sikre kontroll. Dette har gjort Mala Tokmachka til et populært internettmeme og et symbol på avstanden mellom russiske ambisjoner og de faktiske militære resultatene.
Landsbyen ligger øst for Orikhiv, en viktig ukrainsk forsvarsby. Russiske styrker nådde området allerede våren 2022, men klarte ikke å erobre verken Orikhiv eller forstedene Mala Tokmachka og Novodanylivka. Frontlinja stabiliserte seg, mens Russland konsentrerte hovedinnsatsen om Donbas.
I 2023 ble Mala Tokmachka et sentralt oppmarsjområde for Ukrainas store motoffensiv. Kyiv valgte Zaporizjzja som hovedangrepsretning med mål om å bryte landforbindelsen mellom Russland og Krim. Angrepet mot Robotyne sør for Orikhiv involverte flere nyoppretta brigader utstyrt med vestlige våpen. Offensiven oppnådde imidlertid ikke sitt hovedmål. Ukrainske styrker tok ruinene av Robotyne etter måneder med harde kamper, men led store tap av personell og materiell. Russiske styrker pådro seg også betydelige tap, men klarte å holde forsvarslinja.
Etter at offensiven stansa opp, ble mange ukrainske brigader flytta til Donetsk-fronten. Innen 2024 var kampene rundt Orikhiv blitt mindre intensive, og fronten stabiliserte seg sør for Mala Tokmachka. Her forsvarte den ukrainske 118. mekaniserte brigade landsbyen mot russiske regimenter fra den 42. motoriserte infanteridivisjonen.
Tidlig i 2025 starta Russland en ny offensiv i Zaporizjzja. Målet var å støtte større operasjoner mot Orikhiv og Hulyaipole. I april nådde russiske styrker utkanten av Mala Tokmachka, og dette markerer starten på den langvarige kampen om landsbyen. Til tross for at landsbyen er liten, viste den seg vanskelig å erobre. Russiske angrep bygget i stor grad på små pansergrupper som skulle transportere infanteri fram til ukrainske stillinger, men mange av kjøretøyene ble ødelagt før de nådde måla sine.
Høsten 2025 innleda Russland en ny offensiv mot både Mala Tokmachka og Novodanylivka. Russiske enheter klarte midlertidig å trenge dypt inn i begge landsbyene, og militærbloggere begynte å rapportere at den «endelige oppryddinga» var i gang. Men den ukrainske 118. brigaden svarte med kraftige motangrep. Russiske styrker befant seg i et utsatt område mellom Konka-elva og åpne terrengområder som lett kunne overvåkes av ukrainske droner fra Orikhiv. Ifølge ukrainske rapporter ble store mengder russisk utstyr ødelagt, og flere soldater tatt til fange.
Innen november 2025 var det klart at offensiven hadde mislyktes. Russiske styrker hadde ikke klart å etablere varig kontroll over landsbyen, til tross for måneders kamp og betydelige tap. Likevel fortsatte russiske kilder å omtale Mala Tokmachka som «nesten erobra».
Gjennom 2026 har kampene fortsatt uten avgjørende resultat. Samtidig har russiske styrker rykket fram lenger øst mot Orikhiv fra retning Hulyaipole. Dersom denne offensiven fortsetter, kan ukrainske forsvarere bli tvunget til å flytte styrker bort fra Mala Tokmachka for å møte den nye trusselen.
Slaget om Mala Tokmachka er ikke blant krigens største eller mest avgjørende. Likevel illustrerer det flere sentrale trekk ved krigen: Russlands tendens til å sette urealistiske mål, de høye kostnadene ved små territorielle gevinster og den langvarige utmattelseskrigen som preger store deler av fronten.
Landsbyen har blitt et symbol på hundrevis av lignende kamper langs den nesten 2 000 kilometer lange frontlinjen, der soldater på begge sider kjemper og dør for områder som ofte har begrenset strategisk betydning, men som samlet bidrar til å forme krigens utvikling.