Publisert på nettstedet T4P, 5. juni 2026 Av Maria Krikunenko
Det russiske militæret har gjort «dobbelttap»-taktikken – gjentatte angrep mot samme sted, med kort tids mellomrom – til et systematisk terrorverktøy.
Ved å vente til brannmannskaper, ambulansepersonell og politi ankommer stedet etter det første treffet, gjennomfører fienden bevisst et andre angrep for å maksimere antall ofre blant dem som deltar i redningsarbeidet. Denne metoden, som tidligere ble testa ut i stor skala av Kreml under krigen i Irak, utgjør et direkte brudd på Genèvekonvensjonene.
Hva er et «dobbelttap»?
Begrepet «dobbelttap» oppsto opprinnelig i første halvdel av 1900-tallet som en skyte-teknikk med håndvåpen, der to raske skudd avfyres etter hverandre for å sikre at målet blir eliminert. Over tid utvikla begrepet seg til å beskrive en militær strategi med bruk av tyngre våpen.
I moderne luft- og artilleriangrep innebærer taktikken at samme sted, med vilje, angripes en gang til etter et visst tidsrom. Tidsforsinkelsen er beregna slik at nødetater og frivillige allerede har rukket å komme til stedet før det andre angrepet. Denne praksisen er dokumentert av menneskerettighetsorganisasjoner lenge før fullskala-invasjonen av Ukraina.
Særlig ble «dobbelttap»-taktikken aktivt brukt av russiske styrker under intervensjonen i Syria. Ifølge eksperter fra den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen PAX brukte russiske luftstyrker og styrker lojale til Bashar al-Assad systematisk gjentatte angrep for å ramme sivilforsvarspersonell («White Helmets»), helsepersonell og sykehus. Tidligere FN-etterforsker av krigsforbrytelser, Mark Garlasco, understreker at målet ikke bare er å ødelegge infrastruktur, men å maksimere antall ofre blant dem som kommer for å hjelpe.
Hvordan brukes «dobbelttap»-taktikken i Ukraina?
Missilangrepet mot Pokrovsk 7. august 2023 er et tydelig eksempel på Russlands bruk av «dobbelttap»-taktikken mot sivil infrastruktur i krigen mot Ukraina. Russiske styrker angrep sentrum av byen med to ballistiske missiler, av type Iskander-missile.
Det første angrepet ødela deler av en boligblokk og skada nærliggende hus, hotell og butikker, og mange sivile ble fanga i ruinene. Det andre angrepet kom rundt 40 minutter seinere – akkurat mens en omfattende redningsaksjon pågikk ved episenteret. Politi koordinerte evakueringer, redningsmannskaper fra statens nødetat (SES) rydda ruiner, og kommunale arbeidere var i gang med arbeidet. Denne bevisste pausen førte til betydelig økning i antall ofre blant redningspersonell. Angrepet krevde ni liv og 82 skadde, inkludert fem sivile, en politimann og en redningsarbeider – oberst Andrij Omeltsjenko, viseleder for SES i Donetsk-regionen.
- mars 2024 angrep russiske styrker sivil infrastruktur i Odesa med Iskander-M-missiler. Rett etter at de første ambulanse- og brannmannskapene ankom stedet etter det første angrepet, ble det avfyrt et nytt missil mot samme koordinater. 21 mennesker ble drept og over 70 skada. Blant de drepte var en ambulansearbeider og en redningsmann fra SES. Også tidligere viseborgermester i Odesa Serhij Tetjuhin og Oleksandr Hostisjev, sjef for spesialenheten «Tsunami», ble drept da de ankom for å koordinere hjelpearbeidet.
I september 2025 rapporterte «Suspilne Chernihiv» om flere tilfeller av sekundære angrep mot redningsmannskaper i Nizjyn og Bakhmach. Under et angrep 20. september 2025 i Bakhmach fikk brannmannskaper bare 10–15 minutter på stedet før det kom et nytt droneangrep. Ei uke tidligere, 14. september, ble et lignende angrep gjennomført i Nizjyn, der brannmannskaper ble ramma av to droner i rask rekkefølge etter å ha kommet ut for å slukke brannen.
Ifølge det regionale redningstjenesten overvåkes området ofte av rekognoseringsdroner som kan identifisere brannbiler og uniformert personell. På grunn av slike angrep har redningstjenestene endra sine rutiner og starter nå sin nnsats først etter å ha bekreftet at det ikke lenger er fare for et nytt angrep.
I 2024 rapporterte organisasjonen Truth Hounds at Russland siden starten av fullskala-invasjonen har gjennomført minst 36 bekreftede «dobbelttap»-angrep mot Ukraina. Redningspersonell var de hyppigste ofrene: i minst 20 av disse tilfellene ble ansatte i den statlige redningstjenesten (SES) skada eller drept.
Ifølge Ukrainas riksadvokatembete er det registrert 34 straffesaker knytta til angrep på nødetatspersonell i tjeneste. Av disse gjelder ni SES-ansatte og 25 helsearbeidere. 52 helsearbeidere er skadet – tre av dem dødelig – og 20 SES-ansatte er også skadet.
«Dette kan indikere bevisst målretta angrep på dem som redder liv og som ta hånd om konsekvensene av beskytning», uttalte riksadvokatembetet.
Hva sier internasjonal rett om dobbelttap-angrep?
Ifølge internasjonal humanitærrett kan gjentatte angrep klassifiseres som krigsforbrytelser dersom de retter seg mot sivile, såra eller personer som har ankommet for å hjelpe etter et angrep. Felles artikkel 3 i Genèvekonvensjonene fra 1949 forbyr vold mot personer som ikke deltar aktivt i fiendtligheter, inkludert såra og andre som er satt ut av spill.
Prinsippene om distinksjon og proporsjonalitet krever at angripende part skiller klart mellom militære og sivile mål og avstår fra angrep dersom sivile tap blir uforholdsmessig store i forhold til militær gevinst. Siden tidsintervallet mellom angrep ofte gjør det mulig å observere nødetater via rekognosering, kan et gjentatt angrep indikere bevisst målretting av personer som skal være beskytta ifølge Genèvekonvensjonen.
Den internasjonale Røde Kors-komiteen understreker at sivilforsvarstjenester har særskilt beskyttelse i krig. Deres arbeid er utelukkende humanitært: brannslokking, evakuering, rydding av ruiner og medisinsk hjelp. Under tjeneste er de beskytta, og dette omfatter også deres utstyr og infrastruktur. Et bevisst angrep på brannbiler, ambulanser eller redningstjenestens fasiliteter utgjør et alvorlig brudd på internasjonal rett.