Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 27. mai 2026. Av Halya Coynash
Det er noe spesielt brutalt ved å fabrikere anklager mot en mor på grunn av hennes brev til sønnen, som forsvarer Ukraina ved fronten.
Alle Russlands bortføringer og fabrikerte rettssaker mot ukrainske sivile fra okkupert territorium er sjokkerende. Det krever imidlertid en spesiell form for brutalitet å først brutalt torturere moren til en ukrainsk soldat, og deretter dømme henne til 13 år for påstått ‘spionasje’ på grunn av hennes korrespondanse med sønnen. Informasjonen er fortsatt begrensa, men tilstrekkelig til at det autoritative Memorial Support for Political Prisoners Project har anerkjent Olha Cherniavska som politisk fange og krevd henne løslatt.
Olha Cherniavska (f. 13. mai 1980) jobba som butikksjef før Russland invaderte hjemmet hennes i Tokmak (Zaporizjzja oblast), mens sønnen allerede tjenestegjorde i Ukrainas væpna styrker. Sønnens situasjon i seg sjøl plasserte Olha blant de mange ukrainere som var «trua» og mest sannsynlig ville bli utsatt for forfølging under russisk okkupasjon.
Hun ble bortført 25. mai 2023 og holdt isolert, uten noen siktelser eller prosessuell status, i over ett år. Det er kjent fra medfangen Yulia Kovieshnikova at hun i denne perioden ble utsatt for grusom tortur, hvor kroppen ble dekka av blåmerker og brannskader. Familien hennes hadde kontakta alle russiske myndigheter i forsøket på å finne Olha, uten å lykkes.
Det var først 15. august 2024 at det formelt ble reist tiltale, i henhold til artikkel 276 i Russlands straffelov (‘spionasje’). Dette har vært «standard»-anklagen, brukt mange ganger mot ukrainere som først har blitt bortført og holdt isolert i måneder eller lenger. Det ble hevda at Cherniavska fra februar til desember 2022 hadde samla informasjon om geolokalisering av russiske styrker i det okkuperte Tokmak, og hadde videreformidla dette via en meldingsapp til sin sønn som tjenestegjorde i Ukrainas væpna styrker. Disse anklagene, som virker kopiert fra én ‘rettssak’ til den neste, ble deretter fulgt av det vanlige refrenget om at denne informasjonen kunne ha blitt brukt til å utføre angrep på russiske styrker, utplassert på disse stedene .
Sjøl om vi ser bort fra det faktum at Russland bryter internasjonal lov gjennom sin anvendelse av lovgivninga mot ukrainske borgere på ukrainsk territorium, tåler anklagene ingen gransking.
Cherniavskas fangevoktere ville umiddelbart ha beslaglagt telefonen hennes. Hadde det vært noe ‘inkriminerende’ i meldingene hennes til sønnen, ville det ikke vært nødvendig å holde henne isolert og uten juridisk status i nesten 15 måneder. Slik mangel på offisiell status betyr at hennes fangevoktere klarte å forhindre Olha Cherniavska i å få tilgang til advokat, og ifølge det vi har fått vite fra en annen politisk fange, å utsette henne for tortur. Memorial har understreket at ingen «vitneforklaring» innhenta gjennom slike ulovlige metoder kan ha noen juridisk gyldighet.
Det finnes faktisk ingenting som tyder på at det fantes noen reel ‘rettssak’. Cherniavska ble dømt 12. desember 2024 av ‘dommer’ Vladimir Mikhailovych Polukhin fra okkupasjonsretten ‘Zaporizjzja regionale domstol’ til 13 års fengsel med middels sikkerhet. Straffeutmålinga ble gjennomført i det okkuperte Simferopol, med påtalemyndigheten representert av overløperen, og ‘nestleder for Krims påtalemyndighet’. Pavel Anatolievich Kucheryavenko.
Dommen ble stadfesta 6. mai 2025 av ‘dommer’ Sergei Viacheslavovych Babkov fra den russiske første ankedomstolen. Han gikk imidlertid med på at straffen skulle telles fra det tidspunktet hun først ble holdt som fange.
Dette er ikke første gang de russiske okkupantene har fabrikkert anklager mot folk som har sønner i Ukrainas væpna styrker. I april 2025 ble Svitlana Dovhopola fra Enerhodar (Zaporizjzja oblast) dømt til 14 års fengsel for en liten donasjon til den militære enheten der sønnen hennes tjenestegjorde. Russerne, som hadde gjort det nærmest praktisk umulig å bo på okkupert territorium uten russisk statsborgerskap, hevda at en slik donasjon til hennes sønn og andre forsvarere av Ukraina medførte ‘landsforræderi’.
Vennligst skriv til Olha Cherniavska!
Alle brev er en viktig livbøye og forteller Moskva at situasjonen hennes blir lagt merke til. Brev må dessverre være på russisk, håndskrevne og om ‘ufarlige’ emner. Hvis det er et problem med språket, kan du bruke Chat GPT-programmet eller lignende
Adresse:
109383 РФ, г. Москва,
ул. Шоссейная, д. 92,
ФКУ СИЗО-6 ГУФСИН России по г. Москве,
Чернявская Ольга Викторовна, 1980 г. р.