Publisert på nettstedet Meduza, 11. juni 2026.
Russland ga seg sjøl en blank sjekk for å omgå budsjettgrenser
10. juni endra Russlands statsduma budsjettloven, noe som ga regjeringa makt til å overskride føderale utgiftsgrenser og låne utover grensene som er satt av det godkjente budsjettet.
Lovforslaget ble pressa gjennom i et halsbrekkende tempo. Statsminister Mikhail Mishustin la det fram for parlamentet i begynnelsen av uka, og innen midten av uken hadde lovgiverne vedtatt det, gjennom tre behandlinger på én dag.
Etter å ha sett gjennom opptak fra debatten, skrev det uavhengige russiske nyhetsbrevet Faridaily at Andrei Makarov, lederen for Dumaens budsjett- og skattekomité, åpent innrømmet at «loven er svært nødvendig».
Hva sier egentlig loven?
Regjeringa har gitt seg sjøl retten til flere manøvrer for å håndtere det økende budsjettpresset i 2026:
- For det første vil kabinettet kunne øke de føderale utgiftene utover de planlagte 44,1 billioner rubler – uten å måtte offentliggjøre hvordan de ekstra midlene skal brukes (med krigen som klart hovedprioritet).
- For det andre vil det være tillatt gjennomføre innenlands låneopptak, utover taket for intern offentlig gjeld fastsatt av samme budsjettlov. I praksis betyr dette at Finansdepartementet kan låne så mye som det anser som nødvendig.
- For det tredje vil regioner som står overfor kontantmangel kunne be om midler fra den føderale regjeringa for å dekke manglende fiansiering fram til neste måned, med lån utstedt til en symbolsk rente på 0,1 prosent. Regioner vil også få lov utsette tilbakebetaling av en tredjedel av sine budsjettlån til 2030 (de resterende to tredjedelene er allerede avskrevet). De vil få lov til å bruke alle midlene som spares gjennom disse avskrivningene og omstruktureringene på krigen. Tidligere hadde minst halvparten av disse pengene vært øremerka bolig og strøm.
Hvorfor skjer dette? Er det ei krise?
Russiske tjenestemenn insisterer på at det ikke finnes noen krise. Visefinansminister Irina Okladnikova, som presenterte endringsforslagene i Dumaen, svarte på et duma-medlems påstand om at departementet hadde pressa landet inn i ei budsjettkrise, ved å si at lovforslaget nettopp er ment å «forhindre» en.
Okladnikova sa at utviklinga som påvirker budsjettinntekter og -utgifter nå slår inn «ikke hver måned eller kvartal, men hver dag.» For å sikre uavbrutt finansiering av prioriterte sektorer – framfor alt krigen – trenger regjeringa det hun kalte «manøvreringsrom».
Sjefen hennes, finansminister Anton Siluanov, hadde tidligere annonsert en økning i utgiftene, og viste til det samme «behovet for å konsentrere ytterligere ressurser om viktige prioriterte områder».
Fra januar til mai nådde Russlands budsjettunderskudd 6,01 billioner rubler (2,6 prosent av BNP), omtrent halvannen ganger helårsmålet på 3,8 billioner (1,6 prosent). Tempoet i veksten i underskuddet avtok kraftig i mai: inntektene økte takket være høyere oljepriser – delvis drevet av krigen i Iran – og ei økning i merverdiavgift, mens utgiftene avtok for første gang i år.
Likevel økte de totale utgiftene i de første fem månedene av 2026 med 17 prosent sett iforhold til året før. De nådde nesten halvparten av årsplanen – til tross for at budsjettet bare anslår en vekst på 4,2 prosent for året som helhet.
Det vil bli vanskeligere å spore denne dynamikken under de nye reglene. Regjeringa har i praksis gjort sine egne utgifter mindre transparente. Noe klarhet kan komme fram gjennom budsjettutkastet for 2027–2029, som forventes å bli lagt fram for Dumaen i høst.
Høyere innenlandsk låneopptak kan også ha ulemper, særlig ved å øke inflasjonspresset – noe Russlands sentralbank allerede kjemper mot .