Publisert på nettstedet Meduza 19. juni 2026. Kilde: Meduza
Den 16. og 18. juni brøt ukrainske droner gjennom forsvaret i sørøstlige Moskva og slo ut begge de primære oljedestillasjonsenhetene ved Moskvas oljeraffineri. Under det andre angrepet tok flere drivstofftanker fyr, og røyk fra brannen dekket de omkringliggende boligområdene. Ved å gjennomføre angrepet oppnådde Ukrainas væpna styrker flere mål samtidig: de fortsatte sin kampanje med angrep mot oljeraffinerier; demonstrerte sin evne til å trenge gjennom Russlands sterkeste og mest omfattende luftforsvarssone; og produserte oppsiktsvekkende opptak som de viste til vestlige allierte.
Opptakene var like avslørende for russiske tjenestemenn og militære ledere: sjøl i Moskva-regionen er luftforsvarssystemet åpenbart ute av stand til å stoppe et masseangrep. Ukrainas væpna styrker har lært å samle nok styrker til å overbelaste radarene og utskytningssystemene som beskytter de best bevokta anleggene. Andre forsvarstiltak brukes enten i begrenset omfang eller er fortsatt på teststadiet.
Hvordan ukrainske droner lærte seg å trenge gjennom Moskvas luftforsvar — og hva de siste angrepene har kostet Russland
Siden våren 2026 har Ukraina gjort påfølgende angrep på russisk infrastruktur for oljeraffinering til topp prioritet i sin luftkampanje. Valget var bevisst:
- Ukrainas væpna styrker og etterretningstjenester har en pålitelig forsyning av kun ett langtrekkende angrepsvåpen: droner [UAV-er] av ulike modeller med relativt små stridshoder som veier flere titalls kilo. Som regel har slike UAV-er — som angriper mål mer enn 500 kilometer unna — stridshoder som er omtrent halvparten så kraftige som de på de nyeste russiske Geran-dronene. Ukraina har ennå ikke nok kryss- eller ballistiske missiler til å opprettholde en massiv luftkampanje.
- Stridshoder på flere titalls kilo er dårlig egna til å ødelegge for eksempel armerte betongstrukturer i forsvarsindustriens fabrikker eller store bruer. Det gir derfor mer mening å angripe ubeskytta mål i åpne områder — mål som også har stor verdi for den russiske økonomien. Oljeraffinerier i den europeiske delen av Russland oppfyller akkurat disse kriteriene.
Ukrainas tidligere kampanje mot olje-raffinerier høsten 2025 viste at maksimal skade krever vedvarende og systematisk press. Da angrepene var sjeldne og bare retta mot de mest sårbare store anleggene for grunnleggende behandling av råolje, klarte Russland å gjenopprette produksjonen relativt raskt.
Våren og sommeren 2026 har Ukrainas væpna styrker angrepet oftere og truffet et bredere utvalg av mål. I tillegg til de viktigste råolje-anleggene og lagringstanker for drivstoff, har de også rammet mer avanserte prosesseringsanlegg som er vanskeligere å reparere og som krever importerte reservedeler.
Ifølge Bloomberg har dette ført til at bensinproduksjonen falt med 13 prosent fra året før, per slutten av mai — nær et nivå der landet ville risikere drivstoffmangel. Siden da har angrepene mot raffinerier fortsatt, sjøl om reparasjoner av de skadde anleggene også pågår.
- Raffineriet i Moskva, som tilhørte Gazprom Neft, hadde inntil nylig fått relativt små skader av ukrainske angrep — det har kun blitt ramma sporadisk, med lange pauser mellom angrepene. Anlegget ligger innafor en solid luftforsvarssone og har egne punktforsvarssystemer, som tydelig er mer omfattende enn de ved de fleste andre anlegg.
- Vanskelighetene med å trenge gjennom disse forsvarsystemene skaper paradoksalt nok ikke bare tekniske utfordringer, men også politiske fordeler for Ukraina. Dersom Ukrainas væpna styrker rutinemessig bryter gjennom den lagdelte beskyttelsen, vil det vise både ukrainsk og russisk samfunn — og Vesten — Kremls svakhet.
Gjennombruddet 18. juni ser ut til å ha involvert en omfattende droneformasjon. Russlands forsvarsdepartement omtate det som en rekord, og hevda at nesten tusen UAV-er ble skutt ned — men disse påstandene ikke er troverdige.
Det som med sikkerhet kan sies, er at angrepet var ekstraordinært.
- Angrepet gjorde ikke bare bruk av tradisjonelle langtrekkende FP-1- og Liutyi-droner, men også av andre systemer — inkludert Sichen-dronen, som har samme aerodynamiske konfigurasjon som den russiske Geran.
- Angrepet satte også rekord for antall droneangrep fanget på video — et faktum som sannsynligvis ikke bare henger sammen med omfanget av angrepet, men også at luftkampen over raffineriet fant sted i dagslys i et tett befolka område.
- Videoopptak fanget også en rekke bomskudd fra avskjæringsmissiler som ble skutt ut av de russiske bakke-til-luft-missilsystemene som forsvarte anlegget.
- Det finnes ikke en eneste video som viser en drone som definitivt blir skutt ned av noe annet våpen enn avskjæringsmissiler.
Uansett angrep Ukrainas væpna styrker flere enheter og drivstofftanker ved raffineriet. Droner slo også ned på området til det nærliggende Sadovod-markedet, på leilighetsbygg og på byggeplasser i tilstøtende boligområder. Den siste detaljen tyder på at da Ukrainas væpna styrker planla flyoppdraget, kan de ha jobba ut fra utdaterte digitale kart snarere enn ferske satellittbilder — kart hvor nye bygninger og byggekraner ikke var markert.
Den fulle omfanget av skadene på raffineriet er ennå ikke kjent. Nyhetsbyrået Reuters rapporterte at en av de to AVT-enhetene — med en primær prosesseringskapasitet på seks millioner tonn olje per år — hadde blitt skada allerede 16. juni og forventa å bli reparert innen uka. Men angrepet 18. juni ramma den andre enheten og andre fasiliteter og rørledninger ved anlegget. Raffineriet har sannsynligvis stoppa produksjonsprosessen helt, i det minste i flere dager. Dens langsiktige skjebne vil avhenge av hvor vedvarende angrepene fra Ukrainas væpna styrkers viser seg å være.
Så hvorfor har luftforsvaret slutta å takle ukrainske angrep?
Russland opplever å bli konfrontert med massedroneangrep på et seinere tidspunkt enn Ukraina og mangler fortsatt et integrert luftforsvarssystem for å motvirke dem.
- Det finnes ikke noe dronevarlingssystem som dekker alle grenseområder, langt mindre områder dypere inn i landet. Ukraina, derimot, har bygget et omfattende deteksjonssystem bestående av: 1) etterretningsressurser som varsler om oppskytinger; 2) et radarnettverk som kan spore lavtflygende, saktegående mål; og 3) et nettverk av akustiske sensorer som oppdager droner ved motorlyd.
- Russland mangler også et system for automatisk deling av informasjon mellom ulike sensorer og UAV-avskjæringsvåpen.
- Det er mangel på lagdelte, spesialiserte droneavskjæringsvåpen. Ukrainas forsvar består både av flystyrker — ulike typer fly og helikoptre som raskt kan flyttes dit en dronegruppe beveger seg — og mobile forsvarsteam som er utstyrt med avskjæringsdroner med systemer som hjelper dem å gjenkjenne og følge mål. Disse teamene dekker både innflyging av UAV-er og beskyttelse av spesifikke fasiliteter. Ukraina mottar en betydelig del av sitt utstyr — inkludert mange radarer — fra Vesten. Likevel er dette forsvaret ikke absolutt effektivt, og utafor Kyiv-området utgjør angrep med droner aleine fortsatt en alvorlig trussel — også uten at de kombineres med missilangrep.
- Russlands væpna styrker er i større grad avhengige av å beskytte enkeltanlegg hver for seg, noe som er lettere å overbelaste når det kommer mange angrep samtidig. Hoveddelen av dette forsvaret består av luftvernmissiler, men antallet slike systemer og produksjonen av dem er begrensa. Luftforsvaret er laget for å slå tilbake flyangrep og et lite antall kryssermissiler. Når det plutselig dukker opp mange droner som flyr lavt i området de skal beskytte — ofte uten forvarsel — blir det vanskeligere for systemet å håndtere.
- Russisk luftfart deltar i å avverge av angrep, men ressursene som settes inn er åpenbart utilstrekkelige. Mobile angepsteam er også mangelvare, og våpnene deres — hovedsakelig maskingeværfester med spesialiserte sikter og bærbare SAM-missiler — er ikke særlig effektive mot UAV-er. Russiske avskjæringsdroner, hovedsakelig Yolka-systemet, er utplassert ved fronten, hvor de engasjerer små og mellomstore droner. De har ingen stridshoder og er derfor lite egna til å ødelegge store UAV-er, som veier hundrevis av kilo.
Det russiske militæret utvikler andre forsvarsverktøy og metoder, men de fleste er fortsatt i testfasen. Flere varianter av automatiske tårn med hurtigskytende kanoner blir evaluert, inkludert versjoner som skyter nærhetsmonterte granater som kan ødelegge droner med nestentreff i stedet for direkte treff. Bærbare radarer for å oppdage UAV-er produseres også, men det er tydeligvis ikke nok av dem selv foran.
Å samle disse våpnene i et integrert system kan ta mange måneder — en tid som Ukrainas væpna styrker kan bruke til å øke droneproduksjonen ytterligere og skaffe seg større kapasitet til masseangrep.