Publisert på Eastern Frontier Initiativ 19.05.2026. Av Ireene Kilusk, Marta VunšJustina, MaciūnaitėAnsis Īvāns
Russiske informasjonsoperasjoner i Litauen, Latvia og Estland er systematiske, langsiktige og strategisk målretta. På grunn av deres geopolitiske posisjon og medlemskap i NATO og EU regnes de baltiske statene som et av hovedmåla for Kremls påvirkningsoperasjoner. Men hvor vellykka kan Russland være med dette i en region som fortsatt husker et halvt århundre med sovjetisk okkupasjon?
Direktøren for Litauens statssikkerhetsavdeling (VSD), Darius Jauniškis, har uttalt at russiske informasjonsoperasjoner mot Litauen søker å redusere befolkningas tillit til statlige institusjoner, diskreditere landets medlemskap i NATO og EU, og skape sosial splittelse.
Det samme gjelder for Estland og Latvia – og også for andre land som Russland retter seg mot.
I slutten av mars kunngjorde det latviske forsvarsdepartementet at Russland gjennomførte en storstilt koordinert informasjonsoperasjon mot Latvia, Litauen og Estland, ved å hevde at de baltiske statene tillot at deres territorium ble brukt til ukrainske angrep på Russland.
Den falske fortellinga refererte til hendelser med ukrainske droner som hadde falt ned i alle tre landa. Den mest bemerkelsesverdige hendelsen var en drone som traff skorsteinen på et kraftverk i Auvere, østlige Estland.
Estlands statsminister Kristen Michal understreket at Estland ikke var målet for angrepet. Ingen ble skadet i hendelsen, og kraftverket fikk ingen alvorlige skader.
Ukraina ba de baltiske statene om unnskyldning og forklarte at hendelsene var resultatet av russisk elektronisk krigføring. Den 1. april 2026 hevda Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha at dronehendelsene bevisst ble forårsaket av at Russland omdirigerte droner til de baltiske statene for å bruke dem som verktøy i deres egne informasjonskrig.
Tre ukrainske droner fløy inn i latvisk luftrom en måned seinere, 7. mai, noe som gjorde dette til den andre slike hendelsen siden starten av 2026. En drone styrta i bakken, mens en annen traff et tomt lager for oljeprodukter nær byen Rezekne. Den tredje fløy inn og ut av latvisk luftrom.
Forsvarsminister Andris Spruds ble kritisert for sin utilstrekkelige respons på hendelsen av statsminister Evika Silina, og trakk seg. Etter Spruds’ avgang trakk hans progressive parti sin støtte til Silinas regjeringskoalisjon, noe som førte til at den kollapset (neste stortingsvalg skulle ha funnet sted i oktober i år). Silina trakk seg kort tid etter, rapporterte Delfi.
Invasjonen av Ukraina: Rask respons og nye utfordringer
Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 endra informasjonssituasjonen i Baltikum fundamentalt.
En av de mest betydningsfulle beslutningene var forbudet mot Kreml-kontrollerte mediekanaler, som RT og Sputnik. Dette reduserte betydelig grad den direkte spredninga av propaganda via tradisjonelle medier.
Etter invasjonen reagerte de baltiske landa raskt og samordna. De begrensa ikke bare tilgangen til propagandakanaler, men styrka også kontrollen med informasjonsrommet, ifølge eksperter sitert av nyhetstjenesten til Litauens nasjonale radio og fjernsyn (LRT), landets offentlige kringkaster.
Men en ny trend dukket også opp: propaganda har flytta seg til sosiale medier, Telegram-kanaler og alternative plattformer hvor kontroll er vanskeligere.
Kremls medier har heller ikke forsvunnet. Det gjøres forsøk på å «hvitvaske informasjon» gjennom utenlandske portaler og nettsider, eller til og med kopiere dem, samt bruk av ulike «eksperter» for å støtte og spre Kremls narrativer.
Narrativt spill: Den alternative historien
Til tross for endringer i distribusjonskanalene har fortellingene som fremmes av Kreml vært konsistente i alle tre baltiske land. Disse hevder vanligvis at NATO provoserte frem krigen i Ukraina, at Vesten søker konflikt for egne egoistiske interesser, og at Russland er en fredssøkende stat. En «russofobi»-fortelling fremmes også aktivt, som har som mål å overbevise publikum om at russisktalende befolkninger i de baltiske statene blir diskriminert.
Ei sentral side ved den pro-russiske propagandaen er å fornekte den sovjetiske okkupasjonen og svekke statsdannelsene i de baltiske landa. Litauens sikkerhetstjeneste (VSD) påpeker at tolkning av historie er et viktig verktøy i Russlands informasjonsarbeid, brukt til å konstruere ei alternativ fortelling om regionens fortid som er gunstig for Russland.
Mārcis Balodis fra Centre for East European Policy Studies (CEEPS) er enig i at Kremls vanligste desinformasjonsfortellinger har vært stabile i flere år, og invasjonen av Ukraina i 2022 ikke har endra dem vesentlig.
«Det er sant at det har vært et spesielt budskap om at Latvia er en krigshisser og forhindrer en slutt på blodbadet i Ukraina, fordi vi støtter Ukraina og også går inn for å begrense Russlands innflytelse. Men dette er ikke noe nytt budskap. Det følger et kjent mønster der Russland blir framstilt som et uskyldig offer som andre land er imot. Samtidig blir det ikke nevnt at de største endringene i sikkerhetssituasjonen i regionen skyldes Russlands egne handlinger, sier forskeren.
Lokal forsterkning og hvitvasking av informasjon
Sjøl om hovedfortellingene skapes i Russland, er spredninga i de baltiske statene ofte avhengig av lokale aktører, inkludert marginale politikere, aktivister og representanter for alternative medier.
Innledningsvis skapes narrativer i den russiske staten eller tilknytta medier, deretter plukkes de opp av internasjonale alternative plattformer, og til slutt tilpasses de av lokale aktører, slik at desinformasjon sprer seg gjennom en kjede i flere faser.
Forskere ved NATOs strategiske kommunikasjonssenter for ekspertise understreker at desinformasjon som går gjennom mellomledd bidrar til å skjule opprinnelsen og øke troverdigheten blant lokale målgrupper – et fenomen kjent som «informasjonsvasking».
Mellommennenes innflytelse er begrensa, men de hjelper til med å tilpasse budskapene til lokale målgrupper. LRT rapporterer at, ifølge sikkerhetseksperter, har de fleste pro-russiske aktører ikke bred offentlig støtte. Til tross for dette er de fortsatt aktive i informasjonsrommet og fungerer som formidlere av Kremls fortellinger, spesielt på sosiale medier.
I noen tilfeller har disse personene møtt juridiske konsekvenser som spenner fra administrative sanksjoner til strafferettslig ansvar eller tilbakekalling av oppholdstillatelser.
Oleg Bessedin, en av de mest kjente sprederne av Kreml-propaganda i Estland, ble arrestert i november 2025. Han ble anklaga for ikke-voldelige handlinger mot Estland og brudd på internasjonale sanksjoner. En foreløpig høring ble holdt i april.
Ifølge tiltalen deltok Oleg Bessedin aktivt i påvirkningsaktiviteter utført til fordel for og i interessene til Den russiske føderasjon. I denne prosessen var han i kontakt med russiske institusjoner, tjenestemenn og personer involvert i russisk påvirkning.
Bessidins informasjonsarsenal inkluderte en rekke sosiale mediegrupper, hvorav den viktigste var den russiskspråklige Facebook-gruppa «Таллинцы» («Tallinnere») med over 55 000 følgere, hvor Bessedin delte en blanding av innhol av almeninteresse og åpenbar kremlpropaganda. Bessedin hadde også en svært populær og aktiv YouTube-kanal med 213 000 følgere. Totalt hadde disse nå nedlagte kanalene over 260 000 følgere.
Bessidins familiebedrifter har mottatt mye penger fra estiske skattebetalere gjennom åra. Siden 2011 har disse selskapene og foreningene mottatt nesten €300 000 i inntekter fra byen Tallinn (Estlands hovedstad) aleine. Etter at Estlands Senterparti, som kjøpte dekning og innhold på sosiale medier fra Bessedin, mista makta i 2024, forsvant byens støtte til Bessedin.
Bessidins tjenester og rekkevidde på sosiale medier ble også brukt av Senterparti-politikerne Jana Toom og Mihhail Kõlvart ved Europaparlamentsvalget i 2024.
Effekten er begrensa, og Russland vet det
Til tross for aktive informasjonsoperasjoner, er deres reele innvirkning i de baltiske statene fortsatt begrenset. Den offentlige støtta til Ukraina, samt medlemskap i EU og NATO, er høy.
Dette bekreftes også av Litauens VSD, som fastslår at pro-russiske krefter i Litauen ikke har betydelig politisk makt og ikke kan påvirke landets strategiske beslutninger vesentlig.
Sjøl om det er umulig å måle virkningen av russisk propaganda direkte, understreker Latvias Konstitusjonsbeskyttelsesbyrå (SAB) at Russland for øyeblikket ikke er i stand til å påvirke den latviske opinionen direkte, men prøver å gjøre det på ulike hemmelige måter. Dette skjer for eksempel ved å framheve Latvias økonomiske problemer og forsøke å framheve eventuelle mangler, og dermed diskreditere og svekke den latviske staten.
Kremls propagandaaktiviteter kommer fram gjennom dokumenter som har lekket fra en av Kremls trollfabrikker, Social Design Agency (SDA), som ble gjort tilgjengelig for International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ).
I et dokument om Latvia skriver SDA at ideen om en «russisk vår» (navnet Russland bruker om hendelsene i Øst-Ukraina og Krim i 2014) først var populær blant russisktalende i Latvia. Nå støttes den ifølge rapporten bare av «fattige, dårlig utdanna personer og vaksinemotstandere», skrev det Riga-baserte gravejournalistiske senteret Re:Baltica.
Pro-Kreml-stemmene
I Latvia er Nil Ushakov en tidligere ordfører i byen Riga som var populær blant russisktalende, seinere flytta han over til Europaparlamentet og siden har sett sin innflytelse avta. Ushakov hevda i 2014 at Krim tilhørte Russland og har tidligere ikke støtta å svekke båndene til Russland.
Social Design Agency løftet fram ordføreren i Daugavpils, Andrejs Elksniņš, som et positivt eksempel. Han er fortsatt ordfører i den hovedsakelig russisktalende byen i øst Latvia, men det er uklart om han har fått godkjenning fra landets statssikkerhetstjeneste (VDD) til å håndtere statshemmeligheter.
Når det gjelder andre pro-Kreml-stemmer i latvisk politikk, er det verdt å nevne Andrejs Mamikins, som var medlem av Europaparlamentet fra 2014 til 2019. I 2022, etter den russiske invasjonen av Ukraina, emigrerte han til Russland, hvor han nå deltar i propagandasendinger. I februar oppfordra han til bombing av de baltiske statene og drap på deres innbyggere på den russiske statlige TV-kanalen Rossiya 1.
I Estland sprer det populistiske Estlands konservative folkeparti (EKRE) et bredt utvalg av Kreml-fortellinger. Nylig var EKREs styreleder, Martin Helme, en av de første i Estland som spredte feilinformasjon om at Estland tillot at territoriet ble brukt til ukrainske angrep på Russland.
«Ukrainere bruker estisk luftrom til å bombe Leningrad-regionen. […]
Regjeringen og forsvarsstyrkene innrømmer ganske uformelt at Ukraina har tatt over hele vårt luftrom til egen bruk, skrev Helme på Facebook.
Det estiske forsvarsdepartementet svarte til nyhetsnettstedet Delfi Estonia at de baltiske statene ikke har tillatt Ukraina å bruke baltisk luftrom til droneangrep. Det latviske forsvarsdepartementet avviste også påstandene, og sa at Latvia, Litauen og Estland ikke var involvert i planlegginga eller gjennomføringa av Ukrainas motangrep mot Russland.
Sjøl etter at feilinformasjonen ble tilbakevist og knytta til en russisk informasjonsoperasjon, slutta ikke Helme å spre påstandene.
Spionjakten
Estlands interne sikkerhetstjenestes (KAPO) årbok sier at de fleste russiske spioner som er tatt i Estland, har blitt rekruttert fordi FSB har kontakta dem ved en grensekontroll. «Ei åpen grense er en sikkerhetsrisiko,» sa KAPOs visedirektør Taavi Narits til Delfi Estonia.
Ved Russlands FSB-grensevakt finnes det også en operativ enhet som i hovedsak bemannes av spioner med oppgave å samle informasjon i grenseområder og rekruttere agenter, skrev Delfi Estonia.
«Offiserer i grensevaktens operative enheter ser ikke ut som typiske russiske grensevakter,» sier KAPOs årlige årbok for 2025/26. «De bruker ikke grønne uniformer, patruljerer ikke grensa, eller bruker kikkert og tjenestehunder slik grensevakter vanligvis antas å gjøre. Operative offiserer arbeider for det meste i sivile klær eller bruker uniformer kun for å skjule sitt egentlige formål.»
En slik offiser er Kjamran Alijev, en høytstående skikkelse i Ivangorod-enheten, som jobber bare noen hundre meter fra brua over Narva-elva, som forbinder den estiske byen Narva med den russiske byen Ivangorod. Ifølge KAPO-årboka rekrutterte han to estiske spioner, Pavel Kapustin (russisk statsborger) og Anatoli Privalov (israelsk statsborger). Begge kryssa ofte grensa for godstransport, noe som gjorde dem til et passende objekter for rekruttering, på grunn av deres regelmessige bevegelser mellom de to landa.
FSB-agent knytta til folk som planla å drepe Zelensky
I mai 2025 tilbakekalte styret for Estlands politi og grensevakt, på forslag fra KAPO, oppholdstillatelsen til den ukrainske statsborgeren Stanislav Matlak, som hadde jobbet for FSB. Han ble deporterte fra Estland og overlevert til ukrainsk rettshåndhevelse, ifølge årboka.
Før han ble pågrepet, kjøpte Matlak anonymiserte SIM-kort for estiske mobiloperatører på vegne av FSB og sendte telefonnumre til kortene, til sin FSB-agent-kontaktperson. Agent-kontakten brukte disse telefonnumrene til å aktivere kontoer på meldingsplattformer, som FSB seinere kunne bruke i sine andre operasjoner.
Maksin Mišustin, agenten som kommuniserte med Matlak, har vært kjent for offentligheten siden mai 2024, da Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) forhindra en plan om å myrde flere høytstående ukrainske tjenestemenn, inkludert president Volodymyr Zelenskyj.
Stanislav Matlak og Maksim Mišustin Estlands interne sikkerhetstjenestes årbok 25/26
Arven etter sovjetisk okkupasjon
I de seinere åra har de baltiske statene gjennomgått betydelige endringer knytta til historiske erfaringer og hukommelse. Sovjetiske monumenter er fjerna, utdanningsreformer gjennomført, og politikk som styrker de respektive statsspråkene er innført.
I Estland og Latvia har det også funnet sted debatter om rettighetene til russiske borgere og rolla til religiøse institusjoner.
Til tross for disse sensitive spørsmålene er den langsiktige trenden fortsatt positiv, med sterkere sivilsamfunnsidentitet og mindre oppslutning om Kremls fortellinger.
Man må ikke glemme at Latvia var okkupert i 50 år og har en relativt høy andel etniske russere og russisktalende. De sistnevnte utgjør ikke ei homogen gruppe med felles synspunkter og handlingsmønstre. Men i Russlands øyne er de alle «landsmenn» som skal brukes som et verktøy for å blande seg inn i Latvias indre anliggender og potensielt destabilisere landet, forklarer Balodis fra Centre for East European Policy Studies.
Den latviske Sikkerhetspolitiet (SAB) anerkjenner at landsmenn og pro-russiske personer som bor i utlandet er en av målgruppene for Moskvas aktiviteter. «Dette publikummet støtter allerede Russlands politikk, og det er ikke nødvendig å endre dets synspunkter. Russland bruker ofte medlemmer av dette publikummet – ulike pro-russiske aktivister – for å skape og spre propaganda og desinformasjon,» skriver tjenesten.
Når man vurderer risikoene, bør det tas i betraktning at de baltiske statene er en del av en region som Russland anser som sin eksklusive interessesfære. Tiltak mot pro-Kreml-desinformasjonskanaler rettferdiggjøres derfor av nasjonale sikkerhetsinteresser, understreker Balodis.
Undersøkelser viser at det er betydelige meningsforskjeller avhengig av morsmål. En studie fra Tysklands tenketank Friedrich-Ebert-Stiftung med tittelen «Security Radar 2025», publisert i februar 2026, fant at 71 % av latviere anser Russland som den største trusselen mot europeisk sikkerhet. Blant russisktalende respondenter var det imidlertid bare 8 % som vurderte Russland som en trussel.
Informasjonsrommet til de baltiske statene kan ikke forstås uten en historisk kontekst. Dette gjelder i særlig grad erfaringa med sovjetisk okkupasjon, som former folkets holdning til Russland og øker motstandskraften mot propaganda. Likevel eksisterer det en risiko.
Ifølge NATO er informasjonsoperasjoner en integrert del av Russlands hybride krigføring, og utfyller militære, politiske og økonomiske pressverktøy. I dag er de største bekymringene stadig mer sofistikerte former for desinformasjon, bruk av kunstig intelligens og forsøk på å øke sosiale spenninger.
Redaktør: James Thomson (The Slovak Spectator)