Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 23. juni 2026. Av Halya Coynash
Det virker sannsynlig at Volodymyr Lukashenko og flere andre ukrainere som er dømt etter identiske anklager, har sittet fengslet i lang tid, og at anklagene trolig først ble reist kort tid før den såkalte «rettssaken».
Russlands ulovlige «høyesterett i Luhansk folkerepublikk» har dømt den 38 år gamle Volodymyr Lukashenko til rekordhøye 18 års fengsel i et strengt sikkerhetsfengsel for påstått «spionasje». Den eneste informasjonen om anklagene mot ukraineren er formulert som om den er kopiert. Akkurat som i utallige andre lukkede «rettssaker» mot ukrainere som er tiltalt for spionasje etter artikkel 276 i Russlands straffelov.
Hemmeligholdet er spesielt urovekkende på grunn av den svært lange straffen, men også fordi Russland har innført ekstreme tiltak for å hindre all kommunikasjon i og til Rubizjne og nabobyene Sievjerodonetsk og Lysyjansk.
Denne falske «domstolen» har i over ti år avsagt dommer i «spionasjesaker», der ofrene som regel har vært ukrainere som har tatt et tydelig pro-ukrainsk standpunkt, eller som ikke har lagt skjul på sin motstand mot den russiske marionettstaten «Luhansk folkerepublikk» («LPR»).
Russland slutta tidlig i 2022 å late som om de ikke kontrollerte denne marionettstaten, men det er fortsatt nesten fullstendig hemmelighold rundt «domstolen» og slike «rettssaker». Det er for eksempel ikke kjent hvem som avsa dommen, eller om Lukashenko hadde en uavhengig advokat.
Han kan allerede ha sittet fengsla i over to år. Før tiltalen ble reist, kan han ha vært holdt fanget og sannsynligvis torturert i måneder eller år. Derfor er det god grunn til å tvile på «domstolens» påstand om at Lukashenko innrømmet anklagene og «angra».
Det hevdes at Lukashenko i 2023, «mens han bodde i Rubizjne og var motstander av den spesielle militære operasjonen», ringte sin kone, som oppholdt seg i det regjeringskontrollert Ukraina. Under samtalen skal hun ha foreslått at han skulle samle inn informasjon «av militær karakter som kunne overleveres til Ukrainas væpna styrker». Han skal ha sagt seg enig og i løpet av tre måneder ha videreformidla opplysninger om hvor russisk militært personell og militært utstyr var utplassert i Rubizjne, «slik at fienden kunne beskyte dem».
Lukashenko ble dømt til 18 års fengsel, hvorav de tre første åra skal sones i et fengsel – den strengeste typen fengselsinstitusjon i Russland – og resten i en strengt bevokta straffekoloni. Rettssaken mangla de mest grunnleggende rettssikkerhetsgarantiene. Uansett er det ulovlig at Russland bruker russisk lov til å straffeforfølge ukrainere fra okkuperte områder. Dessverre er den eneste navngitte personen som er knytta til denne rettsskandalen Sergej Pankratov, som omtales som «viseaktor i LPR».
Straffen var betydelig strengere enn de som de siste månedene er blitt avsagt av andre okkupasjonsdomstoler, til tross for nesten identiske tiltaler. Den 5. juni 2026 meldte den russisk-okkuperte «påtalemyndigheten i Kherson-regionen» at en annen 38 år gammel ukrainer, Anatolij Martsjuk, var dømt til 13 års fengsel i en strengt bevokta straffekoloni etter artikkel 276. Bortsett fra at saken gjaldt et annet område og en annen tidsperiode, var anklagene de samme. Ifølge påtalemyndigheten samla Martsjuk inn informasjon fra mars til juni 2022. Det er ikke kjent hvor lenge han satt fanga før han ble tiltalt eller før dommen ble avsagt.
Den 28. mai 2026 dømte den samme «Høyesterett i LPR» den 57 år gamle Kostjantyn Miroshnytsjenko til 13 og et halvt års fengsel etter artikkel 276. «LPRs påtalemyndighet» hevda at han i september 2022 hadde gitt Ukrainas sikkerhetstjeneste opplysninger av samme type om militære bevegelser i Svatove-distriktet. Det ser imidlertid ut til at den opprinnelige meldinga, fra februar 2026, oppga andre tidspunkter og en annen måte å kontakte sikkerhetstjenesten på.
Den 24. november 2025 ble den 25 år gamle Serhij Hontsjarov dømt av den samme «Høyesterett i LPR», etter de samme tilsynelatende kopierte anklagene, til 14 års fengsel i en strengt bevokt< straffekoloni.
Det er ikke bare tidspunktene for den påståtte «spionasjen» som gjør det sannsynlig at alle disse mennene har vært fengsla i lang tid. De har tydeligvis ikke tatt russisk statsborgerskap – hadde de hatt det, ville de ha blitt dømt for «høyforræderi gjennom spionasje» etter artikkel 275. Russland presser svært aggressivt sitt statsborgerskap på befolkninga i de okkuperte områdene, og det er nå nærmest umulig å leve der uten pass fra okkupasjonsmakten.