Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 10. juli 2026. Av Halya Coynash
Victoria Maksymenko var tydelig utsatt for psykisk press, om ikke tortur, da hun avga den rystende «tilståelsen» som russiske myndigheter seinere spredte.
Victoria Maksymenko var et barn da russerne første gang forsøkte å erobre hjembyen hennes Mariupol, og hun hadde ennå ikke fylt 17 år da de i 2022 lyktes gjennom missiler, stridsvogner og terror. Fire år seinere har de russiske okkupasjonsmyndighetene dømt henne til 13 års fengsel. De hevder at den 20 år gamle ukraineren begikk «landsforræderi» ved å gi informasjon til Ukraina som kunne «brukes mot sikkerheten til Den russiske føderasjonen». Den filmede «tilståelsen» viser tydelig at hun uten tvil ble tvunget til å avgi den, og at hun gjentar det fangevokterne hennes har instruert henne til å si.
Memorials prosjekt for støtte til politiske fanger visste tydeligvis allerede at Victoria var blitt pågrepet 20. november 2025, og omtaler også den unge kvinnens interesser. Hun ble satt på organisasjonens liste over personer som trolig er utsatt for politisk motivert forfølgelse, men de trodde at russerne hadde sikta henne for «spionasje» etter artikkel 276 i den russiske straffeloven. Det viste seg imidlertid at hun var tiltalt for «landsforræderi» etter artikkel 275. Den vesentlige forskjellen er egentlig bare om den unge ukraineren var blitt tvunget til å ta russisk statsborgerskap. Russland har gjort det nesten umulig å la være, og Victoria var fortsatt skoleelev da Mariupol ble okkupert av Russland.
Den såkalte «høyesteretten i Folkerepublikken Donetsk» opplyste 7. juli 2026 at Victoria Maksymenko (født 11. oktober 2005) var dømt for «landsforræderi» etter artikkel 275. Det ble hevda at den unge kvinnen hadde «samla inn, oppbevart og videreformidla informasjon som kan brukes mot sikkerheten til Den russiske føderasjonen, til en person som handlet i interessene til hovedetterretnings-direktoratet under Ukrainas forsvarsdepartement». Sjøl om meldinga ikke ga noen detaljer, opplyser Mariupol bystyre at hun skal ha sendt informasjon om hvor Russlands Rosgvardia-styrker var utplassert i det okkuperte Mariupol.
I videoen, som tydeligvis ble spredt gjennom russiske okkupasjonskanaler, ser man Victoria bli stansa og «pågrepet» av to menn. Deretter vises hun mens hun avgir en «tilståelse». Hun forteller at hun abonnerte på en ukrainsk Telegram-kanal, og at en person skrev til henne og spurte: «Liker du det russiske regimet?» Hun sier at han bare presenterte seg som en offiser fra Ukrainas militære etterretning, før hun fortsetter med å gjenta ord som det er åpenbart at hun har fått beskjed om å si.
Hun sier at han «begynte å flørte, kalte meg pene ting, og på den måten gjorde han at jeg fikk tillit til ham». Hun forteller at det gikk omtrent to uker før han begynte å spørre om hun visste hvor det fantes militærbaser, og instruerte henne i hvordan hun skulle markere dem på et kart og oppgi koordinatene. Denne angivelige tilståelsen, framsagt av en ung kvinne som ser vettskremt ut og svært opprørt ut, avsluttes med at hun sier at hun fortalte ham om de militærbasene hun kjente til.
Det er dessverre mulig at hele saken var en provokasjon fra den russiske etterretningstjenesten (FSB), et opplegg der russerne bevisst valgte ut offeret sitt blant personer som fulgte ukrainske Telegram-kanaler.
Hvis «dommen» faktisk ble avsagt 7. juli 2026, betyr det enten at opplysninger er holdt tilbake fra rettens nettsider, eller at dette ikke var noen reell rettssak, og at den eneste «rettsforhandlinga» var kunngjøringa av dommen, avsagt av Anastasia Borysivna Batrakova.
Dette er en grusom dom mot en svært ung kvinne som nesten helt sikkert ble holdt fullstendig isolert fra omverdenen, og som med stor sannsynlighet ble utsatt for fysisk og/eller psykisk press for å tvinge fram den «tilståelsen» som myndighetene krevde av henne.