Publisert på nettstedet Meduza, 14. august 2026. Kilde: The New York Times
Vladimir Putin samla sine militære ledere til ei orientering seint i 2025 og satte et mål for 2026: «et sammenbrudd av NATO og EU innenfra», rapporterte The New York Times, med henvisning til tjenestemenn fra to land som kjenner til detaljene i møtet.
Moldova er sentralt i disse planene, ifølge avisas kilder. Vestlige etterretningstjenestemenn sier at Kremls høyeste prioritet er å underlegge seg Ukraina, etterfulgt av å ta kontroll over Moldova. På samme tid — på et møte med høytstående tjenestemenn i forsvarsdepartementet— kritiserte Putin offentlig europeiske ledere for å «hisse opp hysteri» over trusselen om et russisk angrep. «Jeg har sagt dette mange ganger: det er en løgn, det er tull, reint tull — dette snakket om en russisk trussel mot europeiske land,» sa han.
Moldova ville være et ideelt utgangspunkt for videre russisk aggresjon mot både Ukraina og Vesten, hevder kilder i The Times. De sa også at Putin fortsatt håper å erobre territorium i det sørlige Ukraina for å skape en landkorridor som knytter Russland til Moldova.
For dette formålet forsøkte Russland blant annet å blande seg inn i Moldovas parlamentsvalg, som ble holdt 28. september 2025, ved hjelp av cyberangrep, desinformasjon, stemmekjøp og valgkamp.
Moldova-prester ble også engasjert i Kremls kampanje. De reiste til Russland, hvor de fikk Promsvyazbank debetkort. Tilbake i Moldova skulle de få betalt 1 000 dollar for å overtale menighetsmedlemmer til å stemme mot folkeavstemninga om medlemskap i EU og for å agitere imot landets pro- vestlige politikk. Valget ble på den tida kalt «historisk», og observatører sa at en europeiske integrasjon i framtida for Moldovai stor grad var avhengig av utfallet.
Sommeren 2025 ble det oppretta en treningsleir i Serbia. Deltakerne — de fleste av dem moldovske borgere — ble lært opp til å bruke rifler, bryte gjennom politiets linjer og sette bygninger i brann. De fikk betalt 400 dollar for et kurs på tre til fire dager. Instruktørene var operatører knytta til russisk militær etterretning — GRU — og leiren var ment å bygge opp ei gruppe krigere trent til å forstyrre valg, sa vestlige etterretningstjenestemenn.
En lignende leir ble holdt i Bosnia, og en annen utafor Moskva. Moldoviske påtalemyndigheter sa at mer enn 100 unge moldovere deltok i Moskva-leiren. De ble lært opp i å lage og bruke brannfarlige materialer og improviserte eksplosiver, samt å håndtere droner «med spesielle tilbehør for eksplosiver eller brannstiftelse.»
Stanislav Secrieru, Moldovas presidentrådgiver for nasjonal sikkerhet og forsvar, sa at Russland ønsker å bruke Moldova «som et springbrett for fiendtlige aktiviteter mot Ukraina så vel som mot landets viktigste støttespiller når det gjelder forsvars- og finans, EU.» «Av disse grunnene», sa han, «har Russland de siste åra satt av ressurser i et omfang vi aldri har sett maken til.»
Moldovas myndigheter var imidlertid forberedt, ifølge The Times. I ukene før avstemninga ransaket politiet hundrevis av hjem og pågrep personer som hadde trent i leirene. Moldovas cybersikkerhetsspesialister, støtta av vestlige allierte, avverga cyberangrepene. President Maia Sandus parti beholdt sitt parlamentariske flertall. «Vi vant kampen,» sa Mihai Lupașcu, direktør for Moldovas byrå for cybersikkerhet. «Men vi vant ikke krigen.»