Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 15. september 2026. Av Halya Coynash
Russland har gjort livet til de gjenværende innbyggerne i Oleshky, inkludert barn, til en kamp for å overleve og blokkerer deres mulighet til trygg evakuering, også til områder under russisk okkupasjon.
Advarsler har kommet siden tidlig i 2026 om en stor humanitær katastrofe i russisk-okkuperte Oleshky (Kherson oblast), og situasjonen har i september bare forverra seg. Det har ikke vært noen leveranser av mat eller medisiner siden 26. mai 2026, og den gjenværende befolkninga i byen står i alvorlig fare for å sulte. Som rapportert er dette ingen naturlig situasjon, og innbyggerne har lenge mistenkt at evakueringsrutene blokkeres for å bruke dem som menneskelige skjold.
Russland har oppretta en informasjonsblokade på alt okkupert territorium at det kan være vanskelig å skaffe eller verifisere informasjon. For noen dager siden brukte Anastasia Melnychenko Facebook-siden sin til å legge ut et viktig sammendrag av tilgjengelig informasjon. Det følgende kombinerer hennes informasjon med det som allerede er rapportert her, og de nyeste rapportene fra Tetiana Hasanenko, leder for Oleshky militæradministrasjon.
Den nåværende humanitære blokaden av Oleshky er, understreker Melnychenko, menneskeskapt. Det hadde lenge vært klart at de russiske okkupantene ikke hadde noen interesse av å bygge opp Olesjky igjen. Byen ligger på venstre bredd av Dnipro og brukes først og fremst som en base for den konstante russiske beskytninga av Kherson. Melnytsjenko påpeker også at prosjektet Drone Warfare, i likhet med enkelte vestlige journalister, rapporterer at russerne bruker Olesjky som treningsområde for droneoperatører.
Oleshky militæradministrasjon anslår at det fortsatt bor rundt to tusen innbyggere i byen. Dette er hovedsakelig eldre personer, eller personer med begrensa mobilitet, men det antas å være 47 barn. I Oleshky Hromada [kommune] , som også inkluderer omkringliggende landsbyer og landlige bosetninger, bor det opptil seks tusen innbyggere, inkludert over 180 barn.
Alle regelmessige leveranser ble rapportert å ha stoppa innen desember 2025, og Hasanenko rapporterte i slutten av februar 2026 at det bare hadde vært én levering av matvarer siden midten av januar. Andre forsøk på å få mat og andre viktige forsyninger inn i byen hadde resultert i dødsfall, fordi kjøretøy enten ble angrepet av droner eller granat, eller traff miner. Hasanenko bekrefta i et intervju med Suspilne [Ukrainas offentlige kringkasting] 11. september at siste gang mat og medisiner ble brakt inn til tross for faren, og at folk ble evakuert, var 26. mai 2026.
Ifølge informasjonen Melnychenko har fått tak i, stengte den siste matbutikken i Oleshky for nesten ni måneder siden, i januar 2026. Det har ikke vært noen leveranser fra frivillige eller kommersielle virksomheter siden 26. mai 2026. Den 2. juni ble to personer drept og ytterligere to alvorlig skada da de forsøkte å få leveranser til byen. Det ser ut til at det var et forsøk 1. september, men kjøretøyene ble tvunget til å stoppe og snu, på grunn av miner osv.
Uten nye forsyninger overlever folk først og fremst på hermetikk, eller på det de kan dyrke eller plukke på jordlappene sine, eller det de kan fiske. Den konstante faren for droneangrep har imidlertid gjort det farlig å arbeide utendørs, sjøl om folk har hytter eller jordlapper. Mange har uansett ikke dette, og de er eldre eller har dårlig helse. Det er dessuten september, hvor vinteren ikke er langt unna, og andre problemer som mangel på strøm og gass, blir raskt kritisk.
Melnychenko skriver at situasjonen forverres ytterligere av tilfeller av effektiv plyndring utført av russere som tar hjemmelagd syltetøy og andre matvarer fra folks kjellere. I mars ble en lokal innbygger drept av russere da han forsøkte å hindre dem i å komme inn i kjelleren hans. Hasanenko kjenner også til tilfeller der væpna russere først rana folk og deretter etterlot dem med 5 000 rubler.[ca. 560 NOK] Det var mer som å håne folk, sier hun, siden de ikke kunne kjøpe noe for rublene.
Lederen for Oleshky militæradministrasjon er fortsatt overbevist om at russerne bruker innbyggerne som menneskelige skjold og bevisst hindrer dem i å dra. Dette virker tydelig ut fra at folk ikke bare blir hindra i å komme seg til regjeringskontrollerte områder. Russerne kunne i det minste ha tatt dem til okkuperte Skadovsk eller Krim. «Ikke bare latt dem dø.»
Problemene ligger ikke bare i mangelen på matleveranser. Ingen medisiner kommer, og det er bare én klinikk igjen i byen, som er tvunget til å arbeide uten strøm, uten grunnleggende diagnostisk utstyr, materiale for å sy skader, antibiotika eller smertestillende. De samme farene ved evakuering gjelder også her, med liten eller ingen mulighet for å transportere en person som trenger akutt medisinsk behandling til en annen by, heller ikke de byene som er under russisk okkupasjon.
Melnychenko skriver at folk dør av hjerteinfarkt og slag, på grunn av mangel på kvalifiserte medisinske fasiliteter, samt av sepsis og vinteren med hypotermi.
Hasanenko nevner at det også er vanskelig å verifisere informasjon om dødsfall og forstå om en person ble drept eller døde, og likhuset er dessuten ødelagt. På grunn av de konstante droneangrepene er folk redde for å hente lik som kan bli liggende, uten å bli gravlagt. Dette er heller ikke den eneste fysiske faren innbyggerne trenger å frykte. Hasanenko påpeker at de kan få problemer med de russiske okkupantene hvis personen blir drept i beskytning eller angrep. Russerne krever at likene blir frakta til det okkuperte Kalanchak, hvor de vil bli registrert som angivelig «bevis på de ukrainske væpna styrkers forbrytelser».
Det oppstår også problemer hvis det bryter ut brann, siden det ikke finnes vann til å slukke flammene, og folk blir rett og slett tvunget til å flytte og finne andre ledige lokaler.
Sjøl om Russland, i juni, omsider erkjente at det var en kritisk situasjon, har de ikke gjort noe for å evakuere folk. Volodymyr Saldo, overløperen som Russland har innsatt som såkalt ‘guvernør’ i okkuperte Kherson oblast, har forsøkt å rettferdiggjøre denne passiviteten ved å hevde at de frykter «provokasjon fra de ukrainske væpna styrkene».
Det var snakk på russisk side om en evakuering, sier Hasanenko, men det har ikke ført til noe, og de ukrainske myndighetene kan ikke gjøre noe uten okkupasjonsstatens samtykke. Ukrainske frivillige og/eller de ukrainske myndighetene legger aktivt til rette for evakuering av sivile fra områder hvor de står i alvorlig fare. Hvis en slik evakuering fortsatt ikke har funnet sted fra Oleshky, ligger årsaken hos Russland.
I mai 2025 ga FNs uavhengige internasjonale granskingskommisjon for Ukraina ut en spesialrapport om Russlands bruk av droneangrep mot sivile. Kommisjonen konkluderte med at Russlands omfattende bruk av droner for å slippe eksplosiver og drepe sivile i Kherson oblast, samt såkalte dobbeltangrep, kan være brudd på folkeretten. I slike dobbeltangrep blir ambulansepersonell angrepet etter at de har rykka ut til stedet for et tidligere angrep. Kommisjonen mente at disse handlingene kan ses som en bevisst statlig politikk og som forbrytelser mot menneskeheten.
Kommisjonen bemerka også at det russiske militærets koordinering av droneangrep med russiske telegramkanaler sannsynligvis tyder på «koordinert statlig politikk fra de russiske myndighetenes side for å tvinge befolkninga i Kherson-provinsen til å forlate området.» Kommisjonen konkluderer derfor med at de russiske væpna styrkene kan ha begått en forbrytelse mot menneskeheten gjennom tvangsflytting av befolkning.»
Etter å ha tatt kontroll over Oleshky, er russerne sannsynligvis motvillige til å direkte drive ukrainske innbyggere ut, men bryter grovt sine forpliktelser etter internasjonal lov ved å sette lokalbefolkninga i fare. Lokalbefolkninga lar seg heller ikke på noen måte lure av forsøk på å gi Ukraina skylda for den forferdelige situasjonen. Tilbake i mars fikk Media Initiative for Human Rights beskjed av en innbygger om at russerne hevd at det var ukrainske droner som drepte folk. Personen fortsatte: «men vi er ikke fullstendige idioter og forstår utmerket godt at det er okkupantene som terroriserer oss.»